search expand

Fra flymat-pakker til utdanningsforsker: Månedens antropolog Halvdan Haugsbakken

Hvilken kapitalistjagende bedriftsleder ville ha bruk for en antropolog med nisjekunnskap om venstrevridde, katalansknasjonalistiske x-fotballsupportere fra Barcelona? Halvdan Haugsbakken – månedens antropolog i den populære serien av Norsk antropologisk forening (NAF) – har “gjennomgått en noe bisarr reise etter hovedfag”, skriver han i sitt innlegg: Den begynte som flymat-pakker og endte som utdanningsforsker i SINTEF:

Tar jeg en nøktern titt tilbake på min arbeidspraksis etter hovedfag, ser den slik ut:

· Pakking av flymat en kortere tid

· To dagers jobb i en barnehage

· Storgrossist av ekstravakter i hjemmesykepleien

· Seminarleder i sosialantropologi

· Feltarbeid på den italienske øya Lampedusa og på Malta

· Lærer på tre ungdomsskoler og en videregående i osloområdet

· Selverklært skrivebordsfilosof med egen webside

Den viktigste konklusjon fra reisen: Han har alltid hatt bruk for antropologisk kunnskap.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

>> Halvdan Haugsbakkens hjemmeside

Hvilken kapitalistjagende bedriftsleder ville ha bruk for en antropolog med nisjekunnskap om venstrevridde, katalansknasjonalistiske x-fotballsupportere fra Barcelona? Halvdan Haugsbakken - månedens antropolog i den populære serien av Norsk antropologisk forening (NAF) - har "gjennomgått en noe bisarr reise etter hovedfag",…

Read more

På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?

De sier at de vil ha mest mulig frihet for å kunne jobbe og prestere best. Men resultatet er ofte utbrenthet. Likevel holder de fast ved frihetsideologien. Etter tre måneder feltarbeid i en stor mediebedrift fant antropolog Susanne Ekman ut at “kunnskapsarbeidernes” hverdag er full av paradokser og selvbedrag, melder Magisterbladet.

Som del av sitt doktorgradsprosjekt “Velfærdsledelse – en undersøgelse af velfærdsdiskursens paradokser” på Institut for Ledelse, Politik og Filosofi ved Copenhagen Business School har antropologen vært fluen på veggen, deltatt i møter og intervjuet medarbeidere for å finne ut hvorfor de er villige til å arbeide seg nesten ihjel.

Vi leser:

Feltarbejdet afslørede, at vidensarbejdernes verden er fuld af paradokser – og en god portion selvbedrag. Tag bare friheden. Den efterspørger flertallet af hendes interviewpersoner hele tiden fra chefen. Giv mig frihed, så skal jeg nok bruge den til at præstere noget virkeligt exceptionelt. Noget ekstraordinært. I en tid, hvor der nærmest er en til en-identifikation mellem menneske og job, bliver den arbejdsmæssige frihed set som vejen til den selvrealisering via arbejdsmarkedet, som i længden vil bringe lykke, fordi man viser, at man er et exceptionelt menneske.

(…)

(D)en konstante trampen på frihedspedalen (har) også alvorlige konsekvenser for de mennesker, der i det moderne videnssamfund er parate til at knokle sig halvt ihjel i forsøget på at gøre deres idéer, artikler, rapporter, fremlæggelser, tv-udsendelser, afhandlinger og undervisningsforløb så kreative og især originale som muligt.

Skidt med, at privatlivet fylder mindre og mindre, og at ægtefællen er på vej væk. Skidt med, at jeg har hjertebanken, når jeg går i seng for at sove alt for få timer. Det er kun en fase, som jeg skal igennem, indtil jeg er færdig med det her projekt, tænker medarbejderne – igen og igen. Og chefen skal i hvert fald ikke blande sig og forsøge at sætte rammer op for arbejdet eller diske op med halvkedelige opgaver, som ikke kræver, at man investerer så meget i dem.

“Der er en utrolig stærk modvilje mod at gøre op med originalitetstrangen. Jeg ser det lidt som en utrolig angst for banalitet. Man skal blive ved med at være i den lidt grænseoverskridende tilstand, for ellers er man banal og i yderste konsekvens værdiløs. I det øjeblik man er en, der kan erstattes, så bliver det meget nemt synonymt med, at så er man ikke noget.”

Rutinearbeid gjelder som noe av det verste for Ekmans informanter. Men paradoksalt lever redselen for rutinen side om side med det hun kaller “rutinenostalgi”. Dette er lengselen etter en jobb som resepsjonist eller garter – ikke på full tid men kanskje to uker hver måned.

Ifølge Magisterbladet er ikke antropologen villig til å peke ut en hovedsynder for utviklingen. Hun sier:

“Man kan ikke placere ansvaret ét sted. Det er en samfundsmæssig diskurs, der bliver understøttet oppefra, af medarbejderne selv, af medierne, af underholdning, af politik”, siger hun. “Det er normen om vidensssamfundet, der fører dette her med som fænomen. Idealet er den evige læring og udvikling, som er tæt koblet til det eksistentielle niveau, hvor jeg udfolder mig som menneske i kraft af læringen, friheden og råderummet i mit arbejde”.

>> les hele saken i Magisterbladet

SE OGSÅ:

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

På vei til større ufrihet? “Når alle snakker så positivt om frihet må vi være vaktsomme”

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

De sier at de vil ha mest mulig frihet for å kunne jobbe og prestere best. Men resultatet er ofte utbrenthet. Likevel holder de fast ved frihetsideologien. Etter tre måneder feltarbeid i en stor mediebedrift fant antropolog Susanne Ekman ut…

Read more

– Sjarkfiskere er havets cowboyer

Maskulinitet, individualisme og frihet. Det er noe av verdiene som preger sjarkfisket. Mannen ombord på en enmannsbåt er rett og slett en slags cowboy, mener sosialantropolog Gunnar Lamvik ved Sintef teknologi og samfunn. Han har kikket litt nærmere på den norske sjarkfiskeren for å kunne si noe om kulturen på Norges farligste arbeidsplasser, melder Fiskeribladet.

Ulykkestallene er høye. Sjarkfiskeren tenker lite på sikkerhet. Hvis fiskere på en enmannsbåt virkelig begynner å tenke på alt som kan gå galt, bør de bare slutte i yrket, sier antropologen:

– Som cowboyene jobber en sjarkfisker alene. Han har en frihet, og jobber til en viss grad når han vil. Jeg har også merket meg at sjarkfiskere driver og bygger om og modifiserer båtene etter sitt hode. Maskulinitet er åpenbart en del av bildet. Man skal være en harding for å drive på denne måten, fordi man også må holde på i snødrev, mørke og dårlig vær.

– En sjarkfisker sa til meg at hvis man legger seg til å sove i overlevingsdrakt, da er man ferdig. Et sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet om bord vil påminne fiskerne om alle farene. Det er nå en gang farlig å være fisker, og folk i dette yrket vil ikke eller kan ikke se alle faremomentene.

Resultatet av studien ble presentert på Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund.

>> les hele saken i Fiskeribladet

SE OGSÅ:

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Thomas Hylland Eriksen: “Jakten på trygghet gjør oss utrygge”

– For mer fabrikkantropologi

Maskulinitet, individualisme og frihet. Det er noe av verdiene som preger sjarkfisket. Mannen ombord på en enmannsbåt er rett og slett en slags cowboy, mener sosialantropolog Gunnar Lamvik ved Sintef teknologi og samfunn. Han har kikket litt nærmere på den…

Read more

Likestilling og grådighet: “Endrede strukturer vil føre til annen adferd”

Finansministeren synes inntektsnivået til stjernemeglerne er “rene galskapen”, samtidig mener “rødstrømper” at rikmannsfruenes “likestillingsregressive” valg er et tilbakeslag: Det er liten grunn til å moralisere over andres valg: “Folk oppfører seg slik de gjør fordi både struktur og kultur legger til rette for det”, skriver antropolog Long Litt Woon i sin spalte i Aftenposten.

Hvis politikerne synes at meglerne velger å innrette seg skattemessig på måter som er moralsk tvilsomme og at fruene velger kjønnsroller som er forkastelige, bør de sette søkelyset på de rammebetingelsene som bidrar til at slike valg tas:

Istedenfor å moralisere, bør ansvarlige myndigheter heller gjøre noe med regelverket. Finansminister Kristin Halvorsen bør utrede hvordan lurifakshullene i skattereformen kan tettes slik at vanlige folks tillit til skattesystemet ikke uthules. På samme måte bør produktivitetsorienterte arbeidsgivere finne ut hvordan de best kan forebygge misbruk av fleksitid når vi nå har mangel på arbeidskraft i Norge.

Hvis “alle” gjør én ting, kommer man fort på defensiven hvis man gjør det motsatte av det de fleste gjør. Forsvarstaler gir oss med andre ord et godt tips om at vi er på sporet av et kulturtrekk. For eksempel har vi nylig kunnet lese i Dagens Næringsliv om hvor krevende det er å være hjemmeværende, sett fra rikmannsfruehold. Slike uttalelser om hjemmetilværelsens arbeidskrav skyldes blant annet den protestantiske arbeidsetikken som fortsatt lever i beste velgående: Det er gjennom (lønnet) arbeid at vi er noe.

>> les hele saken i Aftenposten

Jeg kan tenke meg at et slikt kulturelt og strukturelt perspektiv ville også vært nyttig for å analysere Opsjonsskandalen i Hydro

Finansministeren synes inntektsnivået til stjernemeglerne er "rene galskapen", samtidig mener "rødstrømper" at rikmannsfruenes "likestillingsregressive" valg er et tilbakeslag: Det er liten grunn til å moralisere over andres valg: "Folk oppfører seg slik de gjør fordi både struktur og kultur legger…

Read more

Utenlandske leger redder danskernes helse

En tredjedel av Danmarks sykehusleger kommer fra utlandet. Og det vil komme mange hundre flere i de kommende årene. Regioner og sykehus rekrutterer dem aktivt. Uten de utenlandske legene “kunne danskerne godt glemme alt om kortere ventetider og kvalitetsreform og bedre service” skriver Berlingske Tidende:

I øjeblikket arbejder ca. 1500 udlændinge som læger på de danske hospitaler. Det er omkring en tredjedel af sygehuslægerne. Og på det seneste er også Forsvaret begyndt at rekruttere læger fra især Polen.

Men der er stadig flere end 3400 ledige lægestillinger, og dertil kommer flere tusinde sygeplejersker. Derfor vil det i de kommende år være mere reglen end undtagelsen at blive behandlet og puslet om af mennesker med en anden kultur og et andet sprog end det danske. Det er også helt i orden, mener det store flertal af danskere.

Kun en tredjedel av de utenlandske legene kommer fra de nordiske landene og EU. De fleste leger kommer fra Irak.

På sykehusene er en stort sett fornøyd med disse legene, bortsett fra en del språkproblemer. Antropolog Grete Brorholt som har vært leder av et integreringsprosjekt på Hvidovre Hospital krever derfor en bedre språkopplæring, gjerne en mentorordning.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

SE OGSÅ:

Når velferdsstaten møter verden – antropolog med ny bok om større antall utenlandske sykepleiere og leger i sykehjem og sykehus

En tredjedel av Danmarks sykehusleger kommer fra utlandet. Og det vil komme mange hundre flere i de kommende årene. Regioner og sykehus rekrutterer dem aktivt. Uten de utenlandske legene "kunne danskerne godt glemme alt om kortere ventetider og kvalitetsreform og…

Read more