search expand

Første omtaler av Marianne Gullestads “Misjonsbilder”

“Boken er et vitenskapelig verk som krever sitt av leseren. Samtidig er den skrevet av en forfatter med stor formidlingsglede, og som selv synes å ha hatt stort utbytte av arbeidet”, skriver Stavanger Aftenblad om Marianne Gullestads nye bok Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse.

>> Stavanger Aftenblad: Bak misjonærbildene

Liv Riiser, kulturjournalist i Vårt Land har skrevet en mer personlig omtale. “Jeg vokste opp med disse bildene. For meg er «Misjonsbilder» nærmest som et familiealbum”, skriver hun. “Marianne Gullestad har analysert bildene og skrevet bok om virkelighetsforståelsen som jeg, og mange med meg, engang tok for gitt.”

>> Vårt Land: Med kamera i Afrika

MER INFORMASJON OM BOKA:

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

"Boken er et vitenskapelig verk som krever sitt av leseren. Samtidig er den skrevet av en forfatter med stor formidlingsglede, og som selv synes å ha hatt stort utbytte av arbeidet", skriver Stavanger Aftenblad om Marianne Gullestads nye bok Misjonsbilder.…

Read more

Ny bok: Hvorfor skyter de?

bok-cover

“Boka er såpass god og viktig at den ønskes inn som pensum både på Befalskolen og Krigsskolen”, melder Forsvarsnett. Antropologene Bror Olsen og Hogne Øian har nettopp gitt ut boka Hvorfor skyter de? der ni soldater skriver om selvopplevde konflikter i Afghanistan, Libanon, Bosnia og Kosovo.

En av offiserene, Svein Kyrre Ludviksen fortalte at de fikk andre syn på konfliktene de hadde vært med på etter skriveprosessen, og beskriver boka som et nyttig verktøy i kulturforståelse og forståelse for et ganske nytt handlemønster, “four block war”.

>> les hele saken i Forsvarnett

>> offisiell info om boka (UiT)

SE OGSÅ:

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Månedens antropolog: Tone Danielsen – rådgiver for Forsvaret

Antropress: Forsvaret sponser undervisning – antropologi og rasisme

“War on terror”: CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

The dangerous militarisation of anthropology

bok-cover

"Boka er såpass god og viktig at den ønskes inn som pensum både på Befalskolen og Krigsskolen", melder Forsvarsnett. Antropologene Bror Olsen og Hogne Øian har nettopp gitt ut boka Hvorfor skyter de? der ni soldater skriver om selvopplevde konflikter…

Read more

Ute med ny bok om døve som verdensborgere

breivik-bok

Om noen skal stå fram som verdensborgere, er døve gode representanter, mener antropolog Jan-Kåre Breivik, som nettopp har lansert sin bok Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser, melder På Høyden.

Sentralt i utgivelsen står det globale fellesskapet. Breivik har fulgt miljøet på globale sammenkomster for døve, hvor de gjør et sted, gjerne en hel by, til sin midlertidige metropol. Breivik har lagt merke til at døve har en annen måte å knytte kontakter på og disse strekker seg over landegrenser. Døve benytter seg flittig av ny teknologi og internett, hvor de har etablert mange egne rom og videokonversasjoner over nettet skal etter sigende ha eksplodert.

>> les hele saken i På Høyden

Boka er en nyskrivning av et materiale som først ble gitt ut på amerikansk forlag som jeg har omtalt tidligere, se New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority og Døve som etnisk gruppe?

SE OGSÅ:

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

breivik-bok

Om noen skal stå fram som verdensborgere, er døve gode representanter, mener antropolog Jan-Kåre Breivik, som nettopp har lansert sin bok Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser, melder På Høyden.

Sentralt i utgivelsen står det globale fellesskapet.…

Read more

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

“Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner”, skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det for eksempel: «Vi oppfatter at vi som europeere har mer til felles i forhold til resten av verden.» Gjør vi? Kanskje. Kanskje ikke. For finnes det et unikt, historisk europeisk fellesskap på tvers av alle språklige, religiøse og politiske skiller? Mulig, men krigene og murene – i Nord-Irland eller i gamle Øst-Tyskland – kan jo også være et argument for det motsatte.

I sin iver for å skape et felles europeisk identitet ved å konstruere en felles europeisk historie og identitet, nedtoner lærebokforfatterne folkelig kosmopolitisme:

Dagens nordmenn og slovenere konsumerer langt mer amerikansk film, musikk og populærkultur enn tysk eller annen europeisk kultur. Selv universitetssystemet er nå blitt «amerikanisert». USA synes de siste hundre år å ha hatt en langt større kulturell, økonomisk og politisk innflytelse på Norge enn eksempelvis Romania.

I 2007 bruker norske barn kulturpengene på Pokemon, Digimon og mangaserier, for ikke å si Nintendo og Playstation. Alt importeres fra Japan. Mens foreldregenerasjonen er japanisert ved at de mest populære bilene, TV-ene og kameraene kommer fra øya i øst.

Denne kosmopolitiske kulturinspirasjonen er ikke noe nytt: Opplysningstidens Voltaire hentet inspirasjonen i Kina for sitt angrep på den katolske kirke, og hyllet kinesernes ikke-religiøse, fornuftsbaserte og meritokratiske samfunnssystem. Voltaire skrev at «Vesten skylder Østen alt». Mens Romantikken på 1800-tallet hentet sin inspirasjon fra India.

Men en slik globalisert kulturell og økonomisk påvirkning er ennå ikke pensum i Norge.

(…)

Denne euro-nasjonalismen er like ideologisk som den tradisjonelle nasjonalismen.

>> les hele saken i Ny Tid

SE OGSÅ:

Hvor vestlig er demokratiet?

Hjelper kosmopolitisme?

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

– Historiefaget er etnosentrisk

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

"Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner", skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det…

Read more

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

misjonsbilder-cover

“Misjonsbilder” heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har formidlet bilder av afrikanere som hjelpetrengende, og bidratt til at nordmenn ser på seg selv som gode hjelpere.

I en lengre tekst i Klassekampen skriver hun om:

Teorier om modernitet har ofte hevdet at vitenskapen erstattet religion som felles utgangspunkt og ideologisk sentrum. Min analyse av misjonens publikasjoner viser tvert imot hvordan vitenskap og teknologi med hell har vært brukt for å fremme kristen religion. Jeg ser kombinasjonen av det kristne budskap og vitenskapsbasert teknologi som en nøkkel til misjonsorganisasjonenes viktige historiske rolle. Samtidig er det ikke til å komme fra at dette også måtte innebære en avvisning av afrikanske erkjennelsestradisjoner.

(…)

Misjonsbøkene for misjonsvennene i Norge inneholder utallige eksempler på at misjonærene satte vestlig vitenskapsbasert medisin opp mot ulike former for afrikansk praksis, og at de brukte denne kontrasten som et bevis på hvor tilbakestående ”hedenskapen” og ”åndefrykten” var, sammenlignet med kristendommen.

For både afrikanere og misjonærer ble teknologisk overlegenhet på denne måten ofte stående som et symbol på kristendommens religiøse sannhet, og dette medvirket til misjonsorganisasjonenes historiske suksess. I utbredelsen av Bibelens budskap spilte vestlig vitenskap en lignende rolle for misjonærene som miraklene spiller i mange utlegninger av Jesu liv.

(…)

For misjonærene var moderne vitenskapsbasert kunnskap på denne måten et sentralt element i arbeidet på misjonsmarken. De var ikke bare Guds sendebud, men formidlet også bestemte former for vitenskapsbasert rasjonalitet. Den ene formen for antatt universell sannhet forsterket den andre, og førte til en form for paternalisme som forhindret dem fra å se de verdifulle aspektene ved enkelte afrikanske kunnskapstradisjoner.

Denne paternalismen fungerte lenge som en hindring for seriøs dialog om disse spørsmålene. I dag er dette endret. Afrikanske kunnskaps- og trostradisjoner blitt sentrale elementer i en mer artikulert motstand, og dermed et viktig grunnlag for den pågående afrikaniseringen av både kristendommen og enkelte deler av vitenskapen.

>> les hele teksten

>> mer informasjon om boka

Ved Universitetet i Bergen har en undersøkt lignende spørsmål, se Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

SE OGSÅ:

– Misjonen er bedre enn sitt rykte

Marianne Gullestad: Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

misjonsbilder-cover

"Misjonsbilder" heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har…

Read more