doktoravhandlinger | antropologi.info

Doktoravhandling: “Omsorgsarbete i omvandling. Genus, klass och etnicitet inom hemtjänsten”

Published on February 26, 2008 by lorenz Posted in arbeid(sliv), doktoravhandlinger, individ og samfunn, innvandring migrasjon, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Det er ikke lenger bare hvite heteroseksuelle arbeiderklassekvinner som jobber i hjemmetjenesten. Hva hender når også flere og flere menn og omsorgsarbeidere fra andre deler av verden jobber sammen? Antropolog Renita Sörensdotter har vært på feltarbeid blant to hjemmetjenestegrupper for å studere omsorgsarbeidernes innbyrdes relasjoner. Resultatet er en doktoravhandling som hun skal forsvare på torsdag 28.2.08 ifølge en pressemelding fra Stockholms universitet.

Den ene gruppen hun studerte består av hvite svenske arbeiderklassekvinner. Den andre gruppen er mer blandet i forhold til kjønn, etnisitet og klassebakgrunn.

Renita Sörensotter forteller at omsorgsarbeidernes arbeidsvilkår beror på sammensetningen av personalgruppen:

– I den enhetliga kvinnogruppen i bruksort skapas normer för hur en kvinna förväntas bete sig och uppträda. Det finns tydliga krav på ett gemensamt tyckande och tänkande. Detta är trivsamt för de flesta i gruppen, samtidigt kan det bli för snäva normer för den som inte passar in i gruppen.

– I den blandade gruppen i Stockholm är det högre i tak och mer utrymme för olikhet, samtidigt skiktas gruppen genom att vita svenska män får högre status än andra, medan män med utomnordisk bakgrund och mörk hudfärg problematiseras.

>> les hele pressemeldingen

>> Avhandlingens abstract

Avhandlingen er kun tilgjengelig på papir.

I Norge har antropolog Marie Louise Seeberg skrevet en bok om helsevesenet dere flere og flere sykepleiere har innvandrerbakgrunn, se tidligere omtale Når velferdsstaten møter verden – ny bok.

SE OGSÅ:

En nytt marked for arbeidsmigrasjon: Helsepersonell som eksport”vare”

Utenlandske leger redder danskernes helse

Tjenestepiker og helsearbeidere: Migrasjon gir kvinner makt

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Tradisjonelle mannsidealer forsterkes – Doktorgrad på menn som sykepleier

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Published on February 15, 2008 by lorenz Posted in Afrika, doktoravhandlinger, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Kan en bekjempe AIDS uten å vite hva kjærlighet er? Idag disputerer antropolog Anette Wickström med avhandligen Kärlek i virusets tid: att hantera relationer och hälsa i Zululand. Hun viser blant annet at mange initiativ til å forbedre zulufolkets situasjon kolliderer med lokalbefolkningens forestillinger om kjærlighet og seksualitet.

Avhandlingen er basert på seks måneders feltarbeid blant åtte familier i KwaZulu Natal i Sørafrika.

I innledningen skriver antropologen:

Kärlek i virusets tid handlar om hur människor på landsbygden i KwaZulu Natal söker efter att överleva, älska, höra till och skapa ordning i en tillvaro som både materiellt och personligt utmanar deras hälsa, relationer och välmående. Den utbredda spridningen av HIV/aids i södra Afrika har lett till att omvärldens intresse är stort för att försöka förstå vilka faktorer som påverkar sexuella relationer och förekomsten av aids.

Ändå är det inte många aktiviteter, varken inomstatliga eller internationella, som ägnar uppmärksamhet åt hur människor själva tänker om och hanterar kärlek och sexualitet i sitt vardagsliv.

Kjærligheten er nemlig ikke universell men påvirket av materielle, sosiale og politiske forhold, sier hun til Norrköpings Tidningar:

-I min avhandling skriver jag om ett sätt att se på kärleken, som påverkar individen och kollektivet annorlunda än hos oss. I Sydafrika har kolonialismen, apartheid, demokratiseringen och aids krävt olika sätt att hantera kärleken, sexualiteten och familjerelationerna.

>> Intervju med Anette Wickström i Norrköpings Tidningar

>> Intervju med Anette Wickström i Östgöta Correspondenten: Oskuldskontroll – folkets desperata lösning till spridningen av aids i Sydafrika

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

An anthropologist on sex, love and AIDS in a university campus in South Africa

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

Male circumcision prevents AIDS?

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Cultural values and the spreading of AIDS in Africa

Film skal forebygge HIV i Tanzania

Redselen for HIV/AIDS: HIV-smittede holder sykdommen hemmelig

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Published on February 8, 2008 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, Kultur tradisjon kunnskap, Kunst og kultur, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, Sverige

Ifjor høst leverte han doktoravhandlingen Juoiganmuitalusat – jojkberättelser: en studie av jojkens narrativa egenskaper. Nå reiser Krister Stoor verden rundt for å presentere forskningen sin: Interessen for urbefolkningsspørsmål er stor, sier han til Norrbottens Kuriren.

-Tidigare forskning har fokuserat på musiken, men jag intresserar mig för vad det är man berättar om i jojken, vilket inte gjorts tidigare, sier han.

Etter å blitt kjent med flere siouxindianerna har han fått en ide for et nytt forskningsprosjekt: Det skal handle om den samiska og den indianske trommen.

Krister Stoor er selv fjellsame og aktiv joiker i gruppen Trio Moivi.

>> les hele saken i Norrbottens Kuriren

>> Intervju med Krister Stoor i Kunskapskanalen (SVT)

>> Intervju med Krister Stoor på samer.se

>> last ned doktoravhandlingen

Igår var det Samefolkets dag og i Dagsavisen skriver også Hanne Mauno om den store interessen for samiske spørsmål: “Vinteren 2008 er blitt den rene kulturelle vårløsningen for samene”

Du vet det har skjedd noe spesielt når de begeistret diskuterer samisk sjamanisme på frokost-TV, og man i beste sendetid på søndager kan følge en flyttsamefamilie i dvelende, langsomme nærbilder hele veien fra vidda og ned til kysten. Vinteren 2008 føles det som om det plutselig er samer over alt

>> les hele saken i Dagsavisen

Ved feiringen av Samefolkets dag og ved starten på Mangfoldsåret 2008, er det på tide at samene nå får fast plass på Stortinget, skriver Ny Tids nye redaktør Dag Herbjørnsrud.

SE OGSÅ:

– Bysamer forsømt av forskningen

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Masteroppgave: Å være moderne same i Oslo

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Ifjor høst leverte han doktoravhandlingen Juoiganmuitalusat - jojkberättelser: en studie av jojkens narrativa egenskaper. Nå reiser Krister Stoor verden rundt for å presentere forskningen sin: Interessen for urbefolkningsspørsmål er stor, sier han til Norrbottens Kuriren.

-Tidigare forskning har fokuserat på musiken,…

Første doktorgrad om kvener

Published on January 31, 2008 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, identitet etnisitet, kvener, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Selv ser de på seg som finske norske borgere. Men de blir ofte betegnet som kvener. Det er forvirring om kvenbegrepet, sier antropolog Kari Storaas, som nylig har forsvart doktorgradsavhandlingen “Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning for etniske endringsprosesser i Sør-Varanger”, skriver Universitetet i Tromsø i en pressemelding.

Kari Storaas er den første norske sosialantropologen som har doktorgrad om kvener, leser vi. Hun har vært på feltarbeid i Sør-Varanger kommune.

Antropologen forklarer:

– De finskættede opplever begrepet kven som forvirrende. Man har tradisjonelt oppfattet seg som finske, norske borgere og ikke som kvener. Kvenforbundet snakker om kvener, et folk fra Kvenlandet. Men dette bildet kjenner ikke de finskættede i Sør-Varanger seg igjen i.

– De finskættede i Sør-Varanger sier heller ikke at de snakker kvensk, men finsk. Selv om det er annerledes finsk enn det de snakker i Finland, så er det likevel finsk. Begrepet kven ble generelt avvist, og er først blitt aktuelt de siste 30 år.

– På 1980-tallet ble det aktuelt å snakke om identitet som kven. Kvensk etnopolitikk og akademisk bruk av kven-benevnelsen, i tillegg til moderne identitetsdiskurs, har medført en ny diskusjon om egen og andres etniske identitet, det vil si at identitet politiseres.

>> les hele pressemeldingen

Det er mange andre som forsker på kvenene. Ifølge Ruijan Kaiku holder den polske antropologen Marta Petryk ved Universitetet i Poznań på med en doktoravhandling hvor hun spør om kvenene i Norge utgjør et etnisk felleskap. Hun sier:

– Mange tviler om det fins kvener. For eksempel i Bugøynes fins det mange som sier de ikke er kvener, og i Pasvik er mange sterkt imot dette begrepet. Også forskere som Venke Olsen og Einar Niemi har debattert dette i forskjellige artikler.

– Jeg treffer folk som sier det ikke er forskjell mellom kvensk og finsk. Noen sier at de er finskættede nordmenn. Jeg skal finne ut om det er forskjell.

Høsten 2006 leverte språkforsker Pia Lane doktoravhandlingen A Tale of Two Towns: A Comparative Study of Language and Culture Contact der hun studerte hvordan språkskiftet fra kvensk til norsk påvirket den kvenske kulturen og identiteten i Nord-Norge. Hun holder nå på med et prosjekt i regi av Polaråret.

SE OGSÅ:

Pia Lane: Kvenene – et upåaktet folk i Norge

Spiller inn singel med kvensk pop

Første kvenske roman

Kvensk anerkjennes som eget språk

Kven-debatt: Minoritetsspørsmål i nasjonalstatens samfunn et tema som engasjerer

Vadsø museum / Ruija Kvenmuseum: Hva betyr kven? Hvem er kvener?

Selv ser de på seg som finske norske borgere. Men de blir ofte betegnet som kvener. Det er forvirring om kvenbegrepet, sier antropolog Kari Storaas, som nylig har forsvart doktorgradsavhandlingen "Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning…

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Published on January 27, 2008 by lorenz Posted in arbeid(sliv), bøker, doktoravhandlinger, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige

Antropolog Ann Frisell Ellburg har skrevet en doktoravhandling om fotomodeller. Den kom også ut som bok. I et kort intervju med Metro forteller hun om modellenes harde arbeid (mye gratisarbeid) og at det fortsatt er kun hvite og slanke mennesker som er etterspurt.

>> les hele saken i Metro

>> Avhandlingens abstract (fins ikke på nett)

Se også tidligere omtale “Ett fåfängt arbete – en socialantropologisk studie av fotomodeller”

OPPDATERING: Sveriges Radio omtaler oppgaven:

“Fotomodeller har egna oskrivna regler om vilka jobb som är acceptabla. Att fotograferas helt naken kan vara mer respektabelt i en viss tidning än ett lättklätt jobb i en annan”

>> les (og hør) hele saken

SE OGSÅ:

Nye pupper til jul?

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”