search expand

formidling

(Betal-) “Antropologi-YouTube” er på vei

Published on by lorenz Posted in formidling, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, visuell antropologi

Frode Storaas fra Bergen Museum jobber med et YouTube lignende nettsted med antropologiske filmer, melder På Høyden.

Siden 2007 har Storaas samlet antropologiske filmer fra hele verden. Nettstedet som han jobber med skal supplere informasjonen man får i mainstream-media. Filmene skal lenke videre til rapporter og vitenskapelig materiale.

Storaas sier:

– Henning Mankell sa at vi får bare vite hvordan folk i Afrika dør, ikke hvordan de lever. Mange forskere her i Bergen har jobbet i Afrika, og de sitter på alt fra antropologiske historier fra dagliglivet, til kunnskap om politiske strømninger. Denne typen materiale burde være lettere tilgjengelig.

– Det er tanken om et museum uten vegger. En av oppgavene for meg som jobber på museum er nettopp å gjøre slik informasjon tilgjengelig: Ikke bare hvordan man levde for hundre år siden, men hvordan man lever i dag.

I siste utgave av Norsk antropologisk tidsskrift presenterte Storaas ideene sine (artikkelen er også kun tilgjengelig via betaling). Jeg oppsummerte saken i innlegget Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett.

Frode Storaas’ prosjekt høres veldig bra ut, men på grunn av problemer knyttet til opphavsrett ser det ut til å gå mot en belalingsløsning ifølge På Høyden. Forsvinner nettstedet bak en pay-wall er vitsen med denne siden egentlig borte. Vi vil vel da heller fortsette å bruke YouTube eller Vimeo og håper flest mulig antropologer kommer til å bruke det. På disse nettstedene finnes det allerede masse antropologi-relaterte videoer og forelesninger. YouTube har blant annet opprettet en egen kanal for forelesninger. Et søk etter “anthropology” gir 216 treff (et vanlig anthropology søk gir 12700 treff)

Utvalget på Vimeo er mindre, men videoene er ofte av høy kvalitet. Jeg fant bl.a. en film om Sudan – Time/Money = Change by Jason Brooks som han lagde i forbindelse med sin master i visuell antropologi ved Goldsmith College London.

[video:vimeo:895502]

SE OGSÅ:

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

The Anthropology Song on YouTube!

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Anthropological Films online

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Multimedia Music Ethnography of Yodelling and Alphorn Blowing

African Voices – a Multimedia Online-Exhibition

How to save Tibetan folk songs? Put them online!

Anthropological activism in Pakistan with lullabies

Frode Storaas fra Bergen Museum jobber med et YouTube lignende nettsted med antropologiske filmer, melder På Høyden.

Siden 2007 har Storaas samlet antropologiske filmer fra hele verden. Nettstedet som han jobber med skal supplere informasjonen man får i mainstream-media.…

Read more

Antroblogging i Aftenposten!

Published on by lorenz Posted in formidling, kjønn, kropp, kunnskapsdeling på Internett, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Blant Aftenpostens bloggere finnes det fra nå av en antropolog – Rannveig Svendby som holder på med en masteroppgave om menn som er utsatt for seksuelle overgrep. Etter flere kronikker i Aftenposten ble hun spurt om hun ville skrive for dem, og hun sa ja. Her er bloggen http://blogg.aftenposten.no/svendby/

“Fargede, retusjerte skjønnhetsidealer et kanskje et lite skritt frem for anti-rasismen, men det er to lange skritt tilbake for kvinnefrigjøringen”, skriver hun i sitt første innlegg.

Som NRK fant ut, vil hverken Allers, Hjemmet eller Norsk Ukeblad ha svarte modeller i bladene sine. Abid Q. Raja slo så et slag for “vakre, fargede kvinner”.

Men hvorfor må de være “vakre”, kritiserer Rannveig Svendby:

Det er en misforståelse at det er majoritetsbefolkningen som speiles på forsiden av bladene. Tvert imot er det snakk om en liten gruppe modeller – som er retusjert, sminket, stylet og kledd på. Eventuelt av. Det viktige spørsmålet er derfor ikke når vi skal få se en “smellvakker”, farget kvinne på forsiden av Allers. Det viktige spørsmålet er: Når blir toleransen for kvinners kropper høy nok til at vi får oppleve en uretusjert og helt vanlig utseende kvinne – farget eller ei – på forsiden av et hvilket som helst større blad i Norge?

>> les hele innlegget “Retusjerte kvinner ONLY”

SE OGSÅ:

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Ny blogg: Sosiologiske og antropologiske kjerring(t)råd

For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Blant Aftenpostens bloggere finnes det fra nå av en antropolog - Rannveig Svendby som holder på med en masteroppgave om menn som er utsatt for seksuelle overgrep. Etter flere kronikker i Aftenposten ble hun spurt om hun ville skrive for…

Read more

Antropolog vil “knuse fundamentalistenes monopol på Koranen”

Published on by lorenz Posted in bøker, Europa, formidling, islam, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(Bilde: Wikipedia) Antropolog Malek Chebel vil med en ny (fransk) oversettelse av Koranen bidra til en mer nyansert islamdebatt, skriver Politiken. Chebel ville gjøre Koran lett tilgjengelig for folk flest:

Folk vil gerne forstå islam, men der har længe været et bizart samarbejde mellem islamofober og fundamentalister, der ikke ønsker at forklare folk, hvad islam handler om. Der er en mærkelig solidaritet imellem de to ekstremer. De har brug for hinanden. Hvis der ikke var islamistiske fundamentalister, ville der heller ikke være nogen islamofober.

Vi skal knuse fundamentalisternes monopol på Koranen. De foretrækker, at den forbliver tåget og uklar. Bliver den tilgængelig for alle, mister de deres vidensmonopol. Derfor er mit mål vel næsten undergravende. For alle, der læser min oversættelse, kan forstå den. Om de er gamle, unge, kvinder, mænd, muslimer eller ikkemuslimer.

Noe som er uklart i Koranen er spørsmål knyttet til hijab og omskjæring:

Hovedtørklædet (…) omtales som ’djilbab’ i Koranen. Men ingen aner, hvad det betyder. Selv ikke arabiske ordbøger kender ordets eksakte betydning. Men det er der jo ingen i Frankrig, ja i verden, der ved«.

For nogle år tilbage på et universitet i Kairo hørte jeg en imam sige, at »omskæring af kvinder ikke var uforeneligt med islam«. Det er jo skandaløst. Ved at omskære kvinder taber man både sin værdighed som muslim og som menneske. Og da tænkte jeg, at man ikke kan lade kriminelle imamer have monopol på ordet.

Chebel mener både pressen og akademikerne bærer en del af skylden for den polariserte islamdebatten:

Vi har ikke gjort vort arbejde godt nok. Frygt skaber store overskrifter. Men vi, der kæmper for kundskaber, viden, dialog og et oplyst islam, er blevet fejet af banen. Viden har ikke prioritet. Den sælger ikke aviser og gør sig skidt i nyhedsprogrammer.

>> les hele intervjuet i Politiken

SE OGSÅ:

Anthropological activism in Pakistan with lullabies

Thesis: Hijab empowers women

Akbar Ahmed’s anthropological excursion into Islam

Hvor vestlig er sekularismen?

(Bilde: Wikipedia) Antropolog Malek Chebel vil med en ny (fransk) oversettelse av Koranen bidra til en mer nyansert islamdebatt, skriver Politiken. Chebel ville gjøre Koran lett tilgjengelig for folk flest:

Folk vil gerne forstå islam, men der har længe været…

Read more

Ødelegger forholdet mellom media og forskere?

Published on by lorenz Posted in formidling, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

“Akademikere kan ha gode grunner til å holde seg unna pressen”, skriver Thomas Hylland Eriksen i en kronikk i Dagbladet. Jeg kunne tilføye: Spesielt etter Hjernevask-skandalen i NRK.

I Hjernevask skulle Harald Eia utfordre noen etablerte «sannheter» i samfunnsvitenskapen. Han mener samfunnsvitere undervurderer biologiens rolle. Forskerne som var invitert trodde det var seriøse greier, men slik var det altså ikke. Mange har trukket seg, følte seg misbrukt, se bl.a. Intervjuet av Eia, Føler seg lurt av Harald Eia, Forstår ikke forskning, Harald Eia som forskningsjournalist og Bør jeg trekke meg fra Harald Eias TV-show?

Hva er konsekvensen for forskningsformidlingen i media? var en av mine første tanker. For forholdet er jo ikke akkurat det beste fra før. Thomas Hylland Eriksen nevner flere eksempler fra sin egen og andres erfaring og skriver:

En forsker sier kanskje tre eller fire sammenkjedede ting når avisen ringer, men blir bare sitert på én. Løsrevet fra sammenhengen, på førstesiden. I krigstyper dersom situasjonen tilsier det. Medievirkeligheten er politisert og overforenklende, og søker entydighet; forskernes virkelighet er utprøvende og kompleks, preget av stor usikkerhet og få enkle svar.
(…)
Imidlertid har det nylig dannet seg et inntrykk av at det foregår en kamp om definisjonsmakt, hvor en del meningsberettigede borgere påberoper seg så vel «god forskning» som «sunt folkevett», mens presumptivt slitne og sure akademikere på mer og mindre ubehjelpelige måter forsvarer sitt revir i motsatt skyttergrav.

Ordet «kulturkamp» blir brukt. Biologiske årsaksforklaringer (særlig evolusjonspsykologi, men også populasjonsgenetikk) blir trukket inn som en motvekt til «sosialkonstruktivistiske» forklaringer. Mange ville vel heller se perspektivene som komplementære — de utfyller hverandre og stiller ulike typer spørsmål. Derfor er motsetningen kunstig.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

– Journalister misbruker forskere i jakten på “den gode historien”

Hvordan få forskerne ut av elfenbenstårnet?

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Er genetisk forskning farlig?

Primitive indianere eller primitive journalister?

Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

"Akademikere kan ha gode grunner til å holde seg unna pressen", skriver Thomas Hylland Eriksen i en kronikk i Dagbladet. Jeg kunne tilføye: Spesielt etter Hjernevask-skandalen i NRK.

I Hjernevask skulle Harald Eia utfordre noen etablerte «sannheter» i samfunnsvitenskapen. Han…

Read more

Dagbladet kaster seg over Norsk antropologisk tidsskrift

Published on by lorenz Posted in antropologi allment, formidling, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter

“Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse”, skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift.

Astrid Meland er en av de få norske journalister som bruker tid på å lese akademiske tidsskrifter, master- og doktoravhandlinger på jakt etter stoff – og dette til og med regelmessig.

Men som hun skriver er det alt annet enn lett å vite om det skjuler seg noe spennende bak de ofte byråkratiske titlene som forskere velger for sine artikler og avhandlinger. Jeg sleit med samme utfordring da jeg hadde min spalte “Akademisk hjørne” i Utrop og skrev om læstadianere, døve og Oslosamer osv. Jeg skulle ønsket meg dessuten bedre abstracts og konklusjoner.

Den nyeste utgaven av NAT er et godt eksempel. Det inneholder følgende saker:

  • Røtter, brudd og tilhørighet. Om landsskapsintervensjon og stedsidentitet på Tasmania
  • Forståelsen av antropomorfisme og den norske harejakta
  • “Vi er qeqertarsuarmiut”: Naturrelasjoner og lokal tilhørighet blant kvinner i Qeqertarsuaq, Vest-Grønland
  • En smak av støl, en smak av frihet og natur. Om minner, sanser og følelser i (re)-konstruksjon av sted
  • “Osynligt” landskap
  • Internasjonalt miljøsamarbeid og lokale prosesser: Om jusens og økonomiens dominerende rolle i multilaterale miljøforhandlinger

Hittil har hun fått inn en stemme for Osynligt landskap om midnattsskirennet i Båtsfjord. Kan det bli bra, spør journalisten.

>> les hele saken og stem

Et eksempel på at en kjedelig tittel kan resultere i en spennende magasin-artikkel er Melands siste sak. Artikkelen til Sanna Sarromaa i Tidsskrift for ungdomsforskning heter “Kjønnsdiskurser i endring”. Resultatet ble saken – Kjære Beate. Det utro menn trengte i 1957 var skryt og ros av kona.

Astrid Meland har tidligere bl.a. skrevet om Tanja Winthers doktoravhandling om innføring av elektrisitet på Zanzibar og om en artikkel i American Anthropologist Antropolog for mindre lek med barna.

Melands saker er kanskje et bevis på at antropologistjernen George Marcus ikke nødvendigvis har rett når han sier Journals? Who cares?

"Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse", skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk…

Read more