search expand

Bloggende Inger i India og Rakel på Malta

Ifjor feiret hun Samefolkets dag i New Delhi, nå er antropologistudenten på feltarbeid blant tibetanere i Dharamsala for å studere tibetansk medisin – og blogger. Det har skjedd en del på bloggen siden jeg kikket sist, Inger Kristine Vasstveit har kommet igang med prosjektet sitt.

For å forstå tibetansk medisin, må man forstå tibetansk kultur og levemåte, skriver hun og det betyr å leve sammen med en gjeng tibetanere i India:

Jeg sover paa “sofaen” i “stua”, sammen med en tibetansk fyr. I rommet ved siden av deler tre andre tibetanere to senger. Vi har et lite kjoekken, og et lite baderom. Vi har kun vann mellom 07.00 – 09.00 om morgenen – og vannet er kaldt. Vil vi ha varmt vann maa vi koke det. Tennene pusses paa kjoekken, og dusjen er en liten balje og spes med en gryte kokende vann. Jeg blir behandlet som en dronning, og faar servert frokost, lunsj og middag.

(…)

Det som taerer mest paa, er samvittigheten av aa bo og spise gratis dag etter dag. Jeg har tatt dette opp med folkene, men de blir sinte, og sier:

– du forstaar ikke kulturen vaar! Vi gir deg det du vil ha, og naar vi kommer til Norge, behandler du oss paa samme maate!

>> besøk Inger’s blogg

En annen bloggende antropologistudent – Rakel M Hansen – befinner seg på Malta. Hun har vært på øya et par uker og er fortsatt på utkikk etter gruppen hun skal studere. Hva er det en antropolog gjør på begynnelsen av feltarbeidet?

Så, hva har jeg gjort? Jeg har vært en kveld på byen med maltesiske jenter, jeg har vært på utflukt med et ektepar som nå er mine gode venner (nei, ikke maltesiske de heller), etablert ”butikk-venner” som jeg besøker nesten daglig (har blitt godt kjent med fire jenter/damer som jobber i hver sin butikk her i Valletta), funnet et fast sted å kjøpe grønnsaker, avisen, melk og brød (alle ulike ”tradisjonelle” butikker), snakket med mange ukjente mennesker på gaten, hatt et intervju med en prest, vært på kino med maltesiske antropologistudenter(Kite Runner, anbefales!), vært på konsert med National orkestret fra Malta (naboen min spiller der), vært på Kinesisk opera og akrobatikk show, sett en lokal drama gruppe fremføre, vært på politisk fotballkamp uten å se fotball.. and this is how the days go by…… J

Bortsett fra å snakke med mennesker ”som møter meg på min vei” i Valletta, har jeg bestemt meg for å oppsøke mange flere mennesker og gjøre intervjuer (prester, nonner, politikere, sosialarbeidere).

>> besøk Rakels blogg

En av de få andre nordiske feltarbeidsblogger (som jeg vet om) er danske Nanette Andersen i Cape Town som jeg skrev tidligere om. Doktorgradsstipendiat Cicilie Fagerlid er imidlertid tilbake fra feltarbeidet i Paris, antropyton også.

SE OGSÅ:

Professor lets students blog their field experiences: More than 20 new blogs online!

Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Fieldblogging from Nicaragua

Blogger får Universitetets formidlingspris

Ifjor feiret hun Samefolkets dag i New Delhi, nå er antropologistudenten på feltarbeid blant tibetanere i Dharamsala for å studere tibetansk medisin - og blogger. Det har skjedd en del på bloggen siden jeg kikket sist, Inger Kristine Vasstveit…

Read more

Kun to antropologer blant de 100 mest medieomtalte professorer

De er menn, middeladrende og bor i Oslo: Det er disse professorene som blir mest omtalt og sitert i media ifølge Morgenbladet. Bare 14 kvin­ner er inne på lis­ten. Nes­ten halv­par­ten (47) av pro­fes­so­re­ne har til­knyt­ning til Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Kun to antropologer er på listen: Thomas Hylland Eriksen (plass 27) og Unni Wikan (plass 91). Langt flere historikere, statsvitere og økonomer er representert.

>> les hele saken i Morgenbladet

De er menn, middeladrende og bor i Oslo: Det er disse professorene som blir mest omtalt og sitert i media ifølge Morgenbladet. Bare 14 kvin­ner er inne på lis­ten. Nes­ten halv­par­ten (47) av pro­fes­so­re­ne har til­knyt­ning til Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Kun…

Read more

Er genetisk forskning farlig?

Sangteksten om at “inni er vi like” utfordres nå av genetisk forskning, som finner varianter i DNA-molekylene som følger etniske skillelinjer, skriver sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og genetiker Dag Undlien i Aftenposten.

Er slik forskning farlig fordi slike funn kan tas til inntekt for rasistiske fordommer? Nei, skriver forskerne. Det viktigste er at forskerne og journalistene er presise nok i formidlingen av forskningsresultater. Genetikken er mer kompleks enn som så. Det at det finnes hjertemedisin spesielt for afrikansk-amerikanere gir ikke grunnlag for å forfekte raseteorier.

Forskerne skriver:

Fra et biologisk synspunkt er ikke forskjellene etniske grupper imellom vesensforskjellige fra forskjellene mellom tykke og tynne mennesker eller høye og lave mennesker. Imidlertid har “raseforskjeller” en særlig appell i deler av offentligheten.

(…)

Det er og blir et faktum at vitenskapelig forskning ofte tas ut av sin opprinnelige sammenheng og vris til å fremme et ideologisk budskap. I Kroatia hevdet forskningsministeren for et par år siden at kroatene er genetisk forskjellige fra andre slavisktalende folk. Dette synet har ingen støtte i forskningen. Det handler om identitetspolitikk overfor serberne, ikke om formidling av kunnskap.

Samtidig er en av de viktigste innsiktene fra genetisk forskning at alle mennesker har det meste felles fra naturens side. Så genetikken kan også tolkes på en slik måte at den bekrefter humanistiske oppfatninger.

>>les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Memetikkens problem: Å forklare kultur på samme måte som vi forklarer biologi?

Kjønnsroller eller religion: Hvor mye styres av biologien?

Sangteksten om at "inni er vi like" utfordres nå av genetisk forskning, som finner varianter i DNA-molekylene som følger etniske skillelinjer, skriver sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og genetiker Dag Undlien i Aftenposten.

Er slik forskning farlig fordi slike funn kan tas…

Read more

– Godt språk forgyller forskningsresultatene

”Kordan går det med avhandlingen? Blir han vittig?”, spurte informanten forskeren. Akademiske tekster er vanligvis alt annet enn vittig. Mange studenter og forskere mener at god forskning krever et komplisert språk. Men dette er feil, påpekte antropolog Marianne Gullestad som nettopp fikk språkprisen til Det Norske Akademiet. Et godt språk forgyller forskningsresultatene, sa hun i takketalen:

Sosialantropologi er et ungt fag i Norge, og det fører med seg en viss hang til å prøve å gjøre seg interessant ved å slå om seg med mange anglisismer. En periode sa for eksempel norske antropologer ’elaborere’ i annenhver setning, i stedet for det mer alminnelige ’utarbeide’. Å gå gjennom tekstene og erstatte slike utvekster med gode norske ord kan sees som en måte å forgylle forskningsresultatene på.

Folk flest er interessert i forskning. Denne interessen har alltid vært for henne “en stor støtte og inspirasjon – en stor gave”. Hun prøver alltid å formidle forskningen til verden utenfor universitetsmurene ved hjelp av språklige grep:

Jeg gjorde mitt første sosialantropologiske feltarbeid i en gammel bydel, og opplevde at beboerne i de mange smittene og smauene var enormt interesserte i undersøkelsen min.
(…)
Jeg har alltid vært altfor seriøs til å våge å slippe meg løs med vittigheter i vitenskapelige sammenhenger. Men jeg skrev den da etterpå om til en populærvitenskapelig bok som ble publisert med mange fine bilder.
(…)
Både avhandlingen og boken om livet i en gammel bydel fremstilte det sosiale miljøet i bydelen som en slags prinsesse som var truet av en rekke troll i form av saneringsplanene til kommunen og næringslivet, og av boligmarkedet som gjorde husene så dyre at mennesker fra de samfunnsklasser som tradisjonelt har bodd der, ikke hadde råd til å bo der lenger.

Fortellerstrukturen var i litterær forstand en komedie, ettersom den innebar et håp om en forsoning av interessene ved at bydelen ble rehabilitert på beboernes premisser. Denne fortellerstrukturen gjorde det mulig å nå mange ulike slags lesere, både innenfor og utenfor bydelen.

Formidlingen har tre ledd:

Det treleddete målet har hele tiden vært 1. mest mulig tilgjengelig vitenskapelig publisering både på norsk og engelsk, uten å gå på akkord med det faglige presisjonsnivået, 2. tilbakeføring av resultatene til dem som omfattes av undersøkelsene og 3. formidling til allmennheten.

Marianne Gullestad sa i takketalen at en i samfunns- og kulturvitenskapene reflekterer mye over vitenskapelig teori og metode, men altfor lite om de vitenskapelige tekstene som tekster.

>> les hele talen (pdf)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: The Secret of Good Ethnographies: If anthropologists want to have a larger impact on society, they have to write better

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Forskning som livsform – samtale med Marianne Gullestad

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

”Kordan går det med avhandlingen? Blir han vittig?”, spurte informanten forskeren. Akademiske tekster er vanligvis alt annet enn vittig. Mange studenter og forskere mener at god forskning krever et komplisert språk. Men dette er feil, påpekte antropolog Marianne Gullestad som…

Read more

Antagelig like mange ulike syn som “vi” har på “dem”…

Antropolog Karin Ask stille på nettmøte i Dagbladet.no om situasjonen i Pakistan etter stormingen av den Røde moskeen. Hun måtte nok nyansere endel oppfatninger blant Dagbladets lesere, for eksempel her:

Hvilke syn har muslimer på vesten?
Hva mener de om oss som ikke tror på det samme som dem?
Innsendt av: Zaria

Antagelig like mange ulike syn som “vi” har på “dem”…

K. Ask

>> les svarene på dagbladet.no

Jeg fant ikke mye om Katrin Ask på nettet bortsett fra kronikken Bomber og brød i Bistandsaktuelt (om Afghanistan, skrevet sammen med Bente Damsleth). På Asks hjemmeside (Christian Michelsens institutt CMI) kan en laste ned to papers som begge også handler om Afghanistan:

Afghanistan and Civil Society (skrevet sammen med Kristian Berg Harpviken og Arne Strand)

Humanitarian challenges in Afghanistan: Administrative structures and gender and assistance (skrevet sammen med Arne Strand og Kristian Berg Harpviken)

SE OGSÅ:

Criticizes the “apathy of anthropologists toward the human rights situation in Balochistan”

Antropolog Karin Ask stille på nettmøte i Dagbladet.no om situasjonen i Pakistan etter stormingen av den Røde moskeen. Hun måtte nok nyansere endel oppfatninger blant Dagbladets lesere, for eksempel her:

Hvilke syn har muslimer på vesten?
Hva mener de om oss som…

Read more