search expand

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet “Betwixt and Between” der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var det lett å få studentene til å levere bidrag til B&B 2007?

Jobben som redaktør har så langt vært morsom og lærerik. Jeg ser på det som et arbeid det er viktig å videreføre, og det er motivasjonen min for å gjøre dette. Det hjelper at vi er en redaksjon som går godt overens og er ivrige på å også i år få til et faglig godt tidsskrift.

Vi startet opp i høst med 29 bidragsytere og det syntes vi var bra. Nå viser det seg at vi ender opp med 21 artikler til årets Betwixt & Between, det er også et tall vi er fornøyde med. Vi må alltid regne med noe frafall. Den nye reformen gjør at masterstudenter må produsere artikkelen i tillegg til en allerede hektisk hverdag med skriving av masteroppgaven. Vi i årets redaksjon har hatt et ønske om å slippe boken i juni samtidig som uteksamineringen av årets masterkull, og det betyr at fristen for innlevering av artikkel kommer tidligere enn ellers. Dette kan være en årsak til frafallet.

Noen første inntrykk av tekstene som du allerede har fått inn?

Artiklene demonstrerer fagets mangfold og sånt blir det morsom lesing av. Temaene i årets utgave spenner fra metodiske/teoretiske betraktninger til mer empiriske fortellinger om blant annet barnehjem i Indonesia, tribuneopplevelser i Klanen, musikk i Berlin, polygami i Gambia, HIV/Aids problematikk fra Namibia, aikido i Japan osv.

Og dette viser blant annet at studenter i antropologi fortsatt ønsker å reise ut på feltarbeid, selv om den nye studiereformen gjør at studietiden blir knappere. I tillegg syntes jeg arbeidet med artiklene viser at masterstudenter trenger trening i å skrive faglige artikler, dette er noe vi ikke har fått trene på gjennom studietiden.

Dere får ikke opplæring i å skrive – hverken akademiske tekster eller kronikker?

Nei, vi får ingen opplæring i hvordan skrive. Nå skal det sies at jeg tilhører gammel ordning med grunnfag og mellomfag. Det kan være at bachelorprogrammet tar for seg mer generell skrivetrening ved at man får tilbakemeldinger underveis i studieløpet. Men jeg har ikke inntrykk av at det fungerer sånn. Det er mye mer skriftlige innleveringer nå enn før, men alle disse er obligatoriske og blir dermed typiske eksamensbesvarelser.

Vi får ingen trening i å skrive kronikker, artikler, intervjuer etc i løpet av studietiden. Og det syntes jeg er en svakhet med utdannelsen.

Hvorfor er det ingen bidrag fra Bergen i årets Betwixt & Between?

Det er vanskelig for meg å spekulere i hvorfor Bergen ikke er representert i årets utgave, det tror jeg bare er en tilfeldighet. Kanskje vi i redaksjonen burde ta selvkritikk for svak markedsføring. Men samtidig tror jeg denne har vært god nok for vi har stor oppslutning fra blant annet Trondheim der markedsføringen har vært lik som på de andre universitetene.

Kanskje det kunne vært en ide at vi hadde representanter fra alle universitetene i redaksjonene til B&B. Driften av boken foregår i Oslo. Men det kunne nok være en ide å ha en representant fra hvert universitet som markedsførte og fungerte som en kontaktperson for oss som styrer driften fra Oslo. Så det er en tanke vi tar med oss videre til neste års redaksjon.

Hvordan går salget av B&B 2006?

Salget av B&B 2006 går gjennomsnittlig som tidligere år, det vil si at det ikke er spesielt stor etterspørsel. Vi i redaksjonen skulle så klart ønske at boken var mer ettertraktet blant studenter på lavere grad.

Nytt av året er at vi har forsøkt å markedsføre boken utad mot bedrifter og forskningsinstitusjoner der vi vet at det jobber en god del antropologer. Målet med dette var å gi antropologer i arbeid en mulighet til å holde seg oppdatert på ny forskning i faget. Etterspørselen her har heller ikke vært særlig stor.

Har dere vurdert å starte opp et e-journal, å publisere teksten på nett med engang slik at tekstene kan leses av flere? (Nå må en jo vente minst ett år før de blir lagt ut på DUO)

Vi har faktisk ikke vurdert det. Ideen bak sen nettpublisering er vel håpet om at vi skal selge flere bøker. Men vi burde kanskje revurdere dette for å forsøke å nå flere mennesker med tidsskriftet.

Hvorfor er det viktig for deg å selge papirboka?

Jeg vil ikke gi slipp på det å lage en fysisk bok. Det er noe med den følelsen å kunne lene seg tilbake i godstolen med boken og slappe av. Selv er jeg en person som liker å ha bøker i bokhyllen min, også tidsskrifter! Og for oss studenter er det rett og slett morsomt å se artikkelen sin i en bok.

Temaet er omdiskutert, men noen mener fulltekstpublisering på nett er samtidig en god reklame for papirboka. Trenden går uansett mot fulltekstpublisering på nett – et godt eksempel er Anthropology Matters

Sånn som det er nå så er B&B et antropologisk tidsskrift for antropologer og da blir det begrenset interesse omkring boken. Kanskje nettpublisering kan hjelpe oss der og vi må henge oss på trenden med nettpublisering kjappere.

Har dere diskutert mye om slike spørsmål eller er det ikke så særlig stor interesse for nettpublisering?

Vi har ikke i noe stor grad diskutert nettpublisering fremfor bokpublisering. Vi må vel gjøre det nå som du gjør oss bevisste på det.

Hvor får en egentlig tak i boka bortsett fra på instituttene? Ikke i bokhandlene, Narvesen etc – har dere prøvd?

Boken selges på akademika, og på nett på lulu.com. I tillegg har biblioteket til UDI vist interesse. Vi jobber aktivt med andre biblioteker også.

Har dere vurdert å gjøre innholdet i tidsskriftet lettere tilgjengelig for folk utenfor akademia som er interessert i å vite hva antropologer holder på med? Jeg tenker på en mindre streng akademisk og mer leservennlig skrivestil?

Tanken bak B&B er at masterstudenter skal få trening i å publisere en akademisk artikkel og få markedsført forskningstemaet som vi har spesialisert oss i. B&B er et viktig forum for oss masterstudenter og jeg syntes derfor det er essensielt at vi som studenter fortsetter arbeidet og prøver videreutvikle tidsskriftet til å bli mer anerkjent.

Og i den settingen ville det så klart vært en kjempefordel hvis vi klarte å ”selge” oss selv utenfor akademia med et tidsskrift som appellerer til flere. Det ville også vært en god markedsføringsstrategi for å selge antropologien som fagdisiplin og synliggjøre våre prosjekter før vi skal ut i arbeidslivet.

Selv om jeg ser at det er god trening for oss masterstudenter å skrive fagartikler, så kunne absolutt B&B blitt utviklet til å gi oss studenter friheten til å skrive mindre akademiske tekster. Dette handler jo i bunn og grunn om hvordan B&B som tidsskrift skal være.

Tidligere utgaver vil alltid legge listen for hvordan studenter velger å skrive, men vi i årets redaksjon har ikke lagt noen retningslinjer på hvor akademisk man skal skrive. Her står alle bidragsytere fritt.

Det går jo an å skrive både akademisk og leservennlig?

Det går absolutt an å skrive både akademisk og leservennlig, og det tror jeg mange studenter kan og vil. Men det er nok noe med at vi føler at vi må skrive mest mulig faglig for at det skal bli bra. Mange masterstudenter kjenner det akademiske presset rundt skrivingen av masteroppgaven og dette smitter nok over på artikkelskrivingen.

BETWIXT AND BETWEEN PÅ NETT:

Hovedfagsstudentenes årbok 2004

Hovedfagsstudentenes årbok 2001

TIDLIGERE OMTALE AV BETWIXT AND BETWEEN:

Forsket på nederlandske livsstilsflyktninger i Norge

Sosialantropologi-årboka Betwixt & Between 2006 er ute!

Kåring i NAT: Kjersti Lillebø skrev den beste artikkelen i Betwixt & Between 2004

Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 er nå på nettet!

Mer om den nye antropologi årboka 2005

Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Thomas Hylland Eriksen: The Secret of Good Ethnographies – Engaging Anthropology Part III – If anthropologists want to have a larger impact on society, they have to write better

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

2006 – The Year of Open Access Anthropology? More and more anthropologists want to make their research available online

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet "Betwixt and Between" der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var…

Read more

Kvinner nekter å stille opp i media

Media (inkl blogging) og forskning er fortsatt manneting. Ifølge Morgenbladets kilder er det kvinnenes egen feil at de er nesten fraværende i media. – Kvinnelige akademikere sier ofte nei. Noen ganger kunne jeg ringe ti damer for hver mann, sier Roy Tore Jensen fra TV 2 til Morgenbladet. Cathrine Sandnes, redaktør i Samtiden og tidligere kulturredaktør i Dagsavisen er enig:

– Det er utrolig seig materie å få kvinner til å stille opp. De vegrer seg for å fremstå unyanserte, frykter reaksjoner fra fagmiljøet og vil ikke stemples som medienisser. Slik må kvinnelige akademikere selv ta en del av skylden for at de ikke er bedre representert. Når du har holdt på en halv dag med å ringe kvinnelige eksperter som sier nei er det lettere å ringe den kjente mannlige professoren med en gang.

Nå er det bare 15 kvinner på Morgenbladets liste over de 100 mest omtalte professorene i media. Samtidig er bare 17 prosent av professorene kvinner. Så ille er det vel ikke likevel? Og hvordan hadde kjønnsbalansen vært hvis en ikke bare hadde undersøkt professorenes plass i media?

Thomas Hylland Eriksen er forresten på plass 6, og Unni Wikan på plass 23.

>> les hele saken i Morgenbladet

Men at kvinner nekter å stå fram med sine meninger ser en også i bloggverdenen. Og hvis kvinner blogger, så ofte anonymt (mitt inntrykk, burde sjekkes nøyere). Antropologi er et jentefag (80% av studentene omtrent – og ikke bare i Norge), men antropologi-bloggene gir et motsatt inntrykk (dominert av menn). Kan også legge til at alle avisredaksjoner som jeg har jobbet i var dominert av menn.

SE OGSÅ:

Jantelov på Blindern? Ingen plass for sterke meninger?

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates – Thomas Hylland Eriksen’s “Engaging Anthropology”

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

– UiO profesjonaliserer informasjonsformidling, bidrar til en svekket presse

Media (inkl blogging) og forskning er fortsatt manneting. Ifølge Morgenbladets kilder er det kvinnenes egen feil at de er nesten fraværende i media. - Kvinnelige akademikere sier ofte nei. Noen ganger kunne jeg ringe ti damer for hver mann, sier…

Read more

– Journalister misbruker forskere i jakten på “den gode historien”

– Det er ikke formidlingen av forskernes viten, som er det viktigste for mange journalister, men jakten på den gode historie som journalistene ofte allerede har konstruert på forhånd, hevder antropolog Gunnar Lind Haase Svendsen. I en kronikk i Jyllands-Posten forteller han om sine dårlige erfaringer med pressen:

Lad mig tage et eksempel. En journalist har læst en artikel om mig i en anden avis, hvor jeg citeres for at have sagt, at det går dårligt i de danske udkantsområder. I dette interview havde jeg rent faktisk sagt, at der er visse problemer i det ene udkantsområde, jeg selv har undersøgt (ligesom der også er ting, der går godt). Men den dramatiske overskrift, som jeg aldrig har fået mulighed for at se, siger noget helt andet.

Og så er gryden kommet i kog og den ovennævnte journalist, der er faldet over artiklen, søger yderligere at skærpe denne gode historie. Han ringer mig op og får et interview. »Er det ikke sådan, at…?« kommer de ledende, ensidige spørgsmål en spørgeteknik, der er mig så ganske fremmed, måske fordi jeg er uddannet antropolog.

Han må ofte bruke mye tid på å redigere artiklene som journalistene skriver:

Når jeg så får interviewet tilsendt på skrift (hvilket jeg altid beder om), har jeg svært ved at genkende de citater fra min mund, der bliver gengivet. Jeg sidder med en besynderlig følelse af, ufrivilligt, at være blevet talerør for den pågældende journalist.
(…)
Journalisten finder det interessant, at »en forsker kan påvise«, at alle netværk derude er ved at falde fra hinanden. At grupper af lokale og tilflyttere til stadighed er i konflikt med hinanden i landdistrikterne.

Og til sidst tager artiklen med ét en overraskende drejning, der korresponderer med titlens voldsomt opsatte overskrift, og moralen ender med at blive: danskerne på landet er i det hele taget mindst ligeså aggressive og intolerante overfor hinanden som indvandrergrupperne i byerne. Det er den gode historie.

Når jeg får sådanne gode historier interviews tilsendt pr. email, skal jeg bruge en masse tid på at revidere dem. Det gør jeg på følgende måde. Først retter jeg mit navn, der konsekvent staves forkert, samt mit institutnavn. Dernæst forsøger jeg at rette alle overdrivelserne så vidt muligt: alle udkantsområder rettes til nogle; alle netværk er i opløsning til nogle netværk, osv. Til sidst skriver jeg længere revideringsforslag ind i teksten, fordi der simpelthen er tale om virkelighedsforvrængning og næsten altid i pessimistisk retning. (…)

Sidst jeg sad og reviderede en sådan tekst, stoppede jeg pludselig op og sagde til mig selv: Nu må det være slut! Hvad er det egentlig, jeg sidder og gør? Jeg sidder og laver en andens arbejde. Det er jo absurd. Selve idéen i artiklen var mig helt fremmed, jeg ville meget hellere have skrevet artiklen selv.

>> les hele teksten i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Artikler om urbefolkning på Andaman-øyene:- Sitater fra antropologer misbrukes

Å gripe leseren med et komplekst budskap: Media dyrker ytterpunktene og gir sjelden plass til en både-og-argumentasjon

Blogger får Universitetets formidlingspris

Et kræsj-kurs i popularisering

- Det er ikke formidlingen av forskernes viten, som er det viktigste for mange journalister, men jakten på den gode historie som journalistene ofte allerede har konstruert på forhånd, hevder antropolog Gunnar Lind Haase Svendsen. I en kronikk i Jyllands-Posten…

Read more

Kunsten å skrive en pressemelding

Jeg kan godt tenke meg at Anders Nordin har skrevet en spennende doktoravhandling i sosialantropologi etter å ha vært på feltarbeid i Himalaya. Men pressemeldingen vil neppe føre til at mange journalistene vil ta telefonen og ringe doktoranden ved Göteborgs universitet:

Forskningens utgångspunkt är kognitiv och selektionistisk i betydelsen att psykologisk färdighet sätter spår i spridning och kommunikationen av kulturella fenomen som pilgrimsfärder.
(…)
I avhandlingens slutsatser konstateras att pilgrimsfärder, trots samtida analytiska synsätt, har allmängiltiga särdrag. Studien slår fast att pilgrimers uppfattningar på ett systematiskt vis genomsyras av ”kontraintuitiva” idéer om gudomliga aktörer.

>> les hele pressemeldingen (klikk også på pdf’en – abstract som er knapt lesbar!)

Jeg kan godt tenke meg at Anders Nordin har skrevet en spennende doktoravhandling i sosialantropologi etter å ha vært på feltarbeid i Himalaya. Men pressemeldingen vil neppe føre til at mange journalistene vil ta telefonen og ringe doktoranden ved Göteborgs…

Read more

Farvel til gaveøkonomien? Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering” fører til at forskerne ikke lenger har tid til å gjøre noe gratis for hverandre. “Nå er det viktigste det som kan måles og veies, og det betyr i siste instans døden for den frie kunnskapsutvikling”, skriver Thomas Hylland Eriksen i et innlegg i Dagbladet.

Det beste i livet er gratis – og dette gjelder også for akademia – eller spesielt akademia. Et av grunnprinsippene for den frie kunnskapsutviklingen er nemlig gjensidighet. Akademikere lever i en gaveøkonomi. For at den frie kunnskapen skal kunne utfolde seg, må den deles, skriver antropologen:

Den gode akademiker veileder, underviser og oppmuntrer studenter uten å mukke, og gjør sitt beste også når hun blir pålagt å gi kurs hun er lei av eller uinteressert i. Hun organiserer workshops og konferanser, leser og kommenterer utkast fra kolleger og studenter, og hun svarer på e-post også fra studenter hun ikke har direkte forpliktelser overfor. (…) Hun kommer ofte på faglige seminarer ved sitt eget institutt, og påtar seg verv både ved sitt institutt og i faglige foreninger. Mye av dette arbeidet er anonymt, og alt er enten gratis eller lønnet med et symbolsk honorar (Med litt flaks får de en blomsterbukett eller en vinflaske på julebordet.)

Men i det siste, skriver han, er det blitt stadig vanskeligere å få kolleger til å gjøre gratisarbeid – “altså bidra til den gaveøkonomien som gjør produksjonen av kunnskap levende og uforutsigbar”. Omgivelsene tvinger forskerne til å prioritere det som gir direkte uttelling – dette har uheldige konsekvenser ifølge Hylland Eriksen:

Hvis den akademiske gaveøkonomien skulle bli faset ut av kravene om målbar effektivitet, ville resultatet være en katastrofe for kunnskapen. (…) Hvis ingen vil utføre disse [gratis-] oppgavene, har man ikke lenger et fagmiljø; da har man bare en ansamling av individer som forfølger sine egne prosjekter.

>> les hele saken i Dagbladet

Sannsynligvis kan vi skimte en lignende utvikling blant studenter. Også studenter har etter innføringen av kvantitetsreformen mindre tid til gratisarbeid. Antropolog Johannes Wilm skrev noe lignende i Universitas, mens han fortsatt var student:

Kravene til økt gjennomstrømning gir flere av Sosialantropologistudentenes foreninger store problemer med å rekruttere nye medlemmer. Få vil ta på seg å redigere tidsskrift og arrangere debatter på toppen av knapt tilmålt arbeidstid, og det er stor fare for at mye av det spennende fagmiljøet vil forsvinne sammen med de siste hovedfagsstudenter.

>> les hele saken i Universitas

Alt skal måles og veies – ikke minst for hvor mye du publiserer:

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

På vei til akademisk apartheid? Forskere som tidligere samarbeidet blir oppfordret til å konkurrere med hverandre om den samme pengesekken

SE OGSÅ:

– Kvalitetsreformen senker kvaliteten på utdanningen

Tusen demonstrerte for frie universitet

The Internet Gift Culture: Internet and social software lead to the creation of new networks and to a revitalisation of cultures of exchange and gift economies

"Effektivisering" og "kvalitetetsreformering" fører til at forskerne ikke lenger har tid til å gjøre noe gratis for hverandre. "Nå er det viktigste det som kan måles og veies, og det betyr i siste instans døden for den frie kunnskapsutvikling", skriver…

Read more