formidling

Etter den første kræsjkurs i popularisering av Erik Tunstad, redaktør i forskning.no, gir oss professor i medisinsk genetikk Dag Undlien flere nyttige tips og råd. Undlien ble nominert til Brageprisen 2005 for sin første bok – grunnet hans “fortellerkunst i ypperste klasse”. Til forskning.no sier han at forskerne bør lærer av journalister. Det viktigste må komme først:

“Jeg synes det absolutte beste når man skal popularisere forskning er å starte med konklusjonen, for så å bygge ut detaljene og nyansene etter hvert som historien bretter seg ut. Da fenger man leseren og får han eller hun med seg videre inn i detaljene.”

Undlien brukte grepet selv da han skulle starte boken om Din uNike Arv. Istedenfor å begynne med en tradisjonell oppramsing av fakta om DNA osv, valgte han å starte med historien om en gutt som sitter og spiser mat og har en uhyrlig appetit for å illustrere bokas problemstilling. På denne måten fenger en leseren! Det er det vanskelig å være uenig i og her har antropologer mye å lære. Et annet grep Undlien bruker mye, er sammenligninger og eksempler.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Et kræsj-kurs i popularisering av Erik Tunstad

Erik Tunstad , Redaktør i forskning.no, har skrevet en hyllest til Thomas Hylland Eriksen fordi han “snakker et språk selv min sønn ville forstått”. En dag senere skrev Tunstad et kræsj-kurs i popularisering:

Det kanskje aller viktigste: Finn historien. Alle saker, alle forskningsprosjekter, alle litteraturstudier, – alt – har en historie, og kan fortelles! Bruk korte setninger, og unngå fremmedord. (…) Du må oppgi enkelte krav til detalj og perfeksjon, og heller trøste deg med at – i dette tilfellet – er bedre at veldig mange vet litt, enn av ingen forstår veldig mye.

Antropologer er ikke akkurat de flinkeste i å formidle kunnskap og skriver stort sett uleselige bøker. Det er et tema Hylland Eriksen tar opp i den nye boka Engaging Anthropology

>> les hele saken på forskning.no: Et kræsj-kurs i popularisering

OPPDATERING: >> Flere kloke råd: Kunsten å popularisere – kræsjkurs II

Antropress er den eneste norske antropologiske studentavisa som er igjen. Igår ble den nyeste utgaven publisert. I lederen skriver redaktør S. Rahima Parvin:

Vi samfunnsvitere skal være opptatte av hva som skjer, men også være aktive i det samfunnet vi lever i gjennom ”formidling”. Aktivt samfunnsengasjement kan være mangt, foto, film, det skrevne ord, dans og andre former for videreformidling av våre budskap er alle likeverdige metoder. Videreformidling med et klart budskap uten der med fornekte andres gode ideer, er viktig i arbeidet med en ”ny” og mer rettferdig verden.

>> les lederen

Redaktøren skriver også om den uendelige historien om lesesalsplassene og foreslår bl.a. å ta i bruk digital teknologi: Bærbar PC til alle med (antagelig trådløs) internettilgang >> les teksten “Faste lesesalsplasser og studentenes kamp i å avskaffe disse”

Ellers får vi vite at antropologistudentenes årboka Betwixt and Between (med bidrag fra hele landet!) ble kåret til årets studentpublikasjon på Universitetets årsfest. Den nye årboka er også ute! Og Kathrine Veland har intervjuet en deltaker av en brigadereise til Cuba.

>> til Antropress’ forside