search expand

Forskning=sant?

Gemini, NTNU

En av grunnforskningens irrganger er faren for at et fagmiljø heller konserverer kunnskap enn å drive nyutvikling. Rådende metoder og teorier oppfattes som sanne og ufravikelige. Grunnforskning har ikke økonomisk gevinst som mål, mens oppdragsforskning tar imot problemstillinger fra industri og myndigheter – som også betaler for jobben. Dette gir muligheter for manipulering. Forskeren kan tilpasse resultatene til oppdragsgiverens ønske.

Både Norges forskningsråd og Nifu (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) har gått ut i mediene og advart mot forvitring av forskerkompetanse: Forskningsinstituttene publiserer så få forskningsresultater at virksomheten grenser mot konsulentvirksomhet, hevder de.

Professor og direktør Roy Gabrielsen i Norges forskningsråd er en av dem som frykter at prinsippet om full åpenhet rundt forskning og resultater vil møte utfordringer framover idet universiteter og forskningsinstitusjoner knyttes sterkere opp mot økonomiske interesser. I prosjekter bestilt og betalt av industri og private aktører, kan forskerne selv tjene penger på sine resultater, og full åpenhet kan lett komme i konflikt med bedriftshemmeligheter og muligheter for egen vinning >> les mer

SE OGSÅ:
Marshall Sahlins wants to make the Internet the new medium for pamphleteering, laments the various forms of copyrights

Gemini, NTNU

En av grunnforskningens irrganger er faren for at et fagmiljø heller konserverer kunnskap enn å drive nyutvikling. Rådende metoder og teorier oppfattes som sanne og ufravikelige. Grunnforskning har ikke økonomisk gevinst som mål, mens oppdragsforskning tar imot problemstillinger fra…

Read more

Forskings-Noreg søkjer seg frå forstanden

Dag og Tid

Kvart år brukar dei beste hovuda i Noreg hundrevis av årsverk på å skrive og evaluere søknader om forskingsmidlar. Dei fleste får nei. Ingen veit kva dette enorme apparatet kostar samfunnet. Verst er kanskje stoda for unge doktorgradskandidatar, som må søkje seg frå det eine mellombels engasjementet til det andre.

Det kan i utgangspunktet lyde som eit fornuftig prinsipp, det som så mykje av norsk forsking blir styrt etter: Ved å late forskarane konkurrere om forskingspengane – anten dei kjem frå Forskingsrådet, EU eller andre kjelder – kan ein sikre at berre dei beste prosjekta får pengar, og ein får meir styring med kva slag forsking det skal satsast på. Men ved nærare ettersyn er det kanskje ikkje så lurt likevel. >> les mer (link oppdatert 20.5.05 med kopi)

Dag og Tid

Kvart år brukar dei beste hovuda i Noreg hundrevis av årsverk på å skrive og evaluere søknader om forskingsmidlar. Dei fleste får nei. Ingen veit kva dette enorme apparatet kostar samfunnet. Verst er kanskje stoda for unge doktorgradskandidatar,…

Read more

Universitetet forgubbes, studieplasser kuttes, stipendiatstillingene halveres

På Høyden, UiB

Syv av ti professorer og førsteamanuenser ved Universitetet i Bergen (UiB ) er nå over 50 år. Gjennomsnittsalderen for professorer var i 2003 på 55 år, mens førsteamanuensene har noen flere år å gå på med en gjennomsnittsalder på knappe 50 år. Alle universitetene i Norge er i samme situasjon med omtrent like høy gjennomsnittalder blant de vitenskapelig ansatte. Det viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD ) og UiB som På Høyden har gjennomgått.

I forslag til statsbudsjett for 2005, som ble lagt fram onsdag 6. oktober er det lagt opp til en halvering av nyopprettede stipendiatstillinger i forhold til i år. Leder i Norsk Forskerforbund, Kolbjørn Hagen, mener rekrutteringen er for dårlig til å møte det store generasjonsskiftet. >> les mer

LES OGSÅ:
Regjeringen foreslår å kutte 4000 studieplasser på landsbasis (På Høyden)
– Ingen opptrapping for forskningen (forskning.no)

På Høyden, UiB

Syv av ti professorer og førsteamanuenser ved Universitetet i Bergen (UiB ) er nå over 50 år. Gjennomsnittsalderen for professorer var i 2003 på 55 år, mens førsteamanuensene har noen flere år å gå på med en gjennomsnittsalder…

Read more

Planlegger dårligere undervisning

Universitas, UiO

Ett år etter innføringen av Kvalitetsreformen vurderer de største fakultetene å kutte ned på undervisningen. Færre seminargrupper, færre emner å velge mellom og større undervisningsgrupper kan bli den nye hverdagen for samfunnsvitenskapsstudentene.

Ved SV kan budsjettreduseringen også føre til at undervisningen blir mindre forskningsbasert, da dyre professorer og førsteamanuenser kan bli byttet ut med studenter og timelærere utenfra. >> les mer

Universitas, UiO

Ett år etter innføringen av Kvalitetsreformen vurderer de største fakultetene å kutte ned på undervisningen. Færre seminargrupper, færre emner å velge mellom og større undervisningsgrupper kan bli den nye hverdagen for samfunnsvitenskapsstudentene.

Ved SV kan budsjettreduseringen også føre til at…

Read more

Nylansering av 25-årig tidskrift – nya Tvärsnitt för humsamforskning

forskning.se

– Samhället behöver livaktig humanistisk och samhällsvetenskaplig forskning – och vi måste samla våra krafter för att visa det! säger Bengt Hansson, huvudsekreterare vid ämnesrådet för humaniora och samhällsvetenskap, Vetenskapsrådet.

Därför görs nu en nysatsning på den 25-åriga tidskriften Tvärsnitt. En ny redaktör och ett utökat innehåll ska stärka tidskriftens ursprungsidé: att vara ett tvärsnitt av forskning inom humaniora och samhällsvetenskap. >> les mer

forskning.se

– Samhället behöver livaktig humanistisk och samhällsvetenskaplig forskning – och vi måste samla våra krafter för att visa det! säger Bengt Hansson, huvudsekreterare vid ämnesrådet för humaniora och samhällsvetenskap, Vetenskapsrådet.

Därför görs nu en nysatsning på den 25-åriga tidskriften Tvärsnitt. En…

Read more