forskning(spolitikk) akademia

I Sverige: Færre studerer antropologi

Published on January 19, 2009 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, utdanning

Högskoleverket har undersøkt antropologi-utdanningen i Sverige. Kvaliteten er høy, men interessen for antropologifaget i Sverige er minkende, kommer det fram i rapporten som kan lastes ned i sin helhet:

Det finns ett minskat intresse för att studera antropologi. Alla utbildningar utom den vid Högskolan Dalarna visar på vikande studentunderlag. Vid Högskolan Dalarna har det skett en återhämtning under de senaste två åren, framförallt beroende på att utbildningen också erbjudits på distans.

Det vikande studentunderlaget gör att resurserna minskar, vilket i förlängningen kan påverka både stabilitet och möjlighet att avsätta interna medel för forskning. Det märks framförallt vid Linköpings universitet där den tillsvidareanställda lärarkåren inte har någon avsatt tid för forskning i tjänsten

>> mer på Högskoleverkets hjemmeside

Det finns ett minskat intresse för att studera antropologi. Alla utbildningar utom…

God natt, Blindern!

Published on January 8, 2009 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning

Er dette satire? Eller står det virkelig så ille til med forskningen? Nå har kommunikasjonskonsulentene inntatt Universitetet i Oslo. De har vel allerede skrevet denne pressemeldingen. Jeg må le når jeg snubler over alle disse fancy ordene men egentlig er dette en trist sak.

Les:

Undersøkelser viser at Universitetet i Oslo er et tradisjonsrikt universitet med akademisk tyngde og troverdighet. Samtidig er det i verdensklasse når det gjelder nivået på fremtidsrettet forskning, og utdanning av toppkandidater til offentlig virksomhet, næringsliv og organisasjoner.

– Vi skal bli enda bedre til å vise landets dyktigste, mest motiverte og karrierebevisste studenter hvorfor Universitetet i Oslo er det beste valget for dem, sier Siv Nordrum, kommunikasjonsdirektør ved UiO.

Kvaliteten på UiOs forskning og utdanning vises i den prestisjetunge Shanghai-rangeringen. Der ligger nemlig UiO som nummer en i Norge, og som nummer tre i Norden. Av totalt 16 000 universiteter og høyskoler på verdensbasis, ligger UiO på en 64. plass.

– I tillegg til å utdanne flere høykvalifiserte kandidater til arbeidslivet enn noe annet norsk universitet, har Universitetet i Oslos forskning bare siden 2004 resultert i over 300 innovasjonsideer, etablering av 14 nye selskaper og nær 30 kommersialiserte prosjekter. Dette ønsker vi at flere skal vite om, sier Nordrum.

Verdensklasse. Toppkandidater. Fremtidsrettet forskning. Innovasjonsideer. Kommersialiserte prosjekter. Prestisjtung. Karrierebevisst. Smak på ordene. Hvilke signaler gir de? God natt, Blindern!

>> les pressemeldingen i Uniforum

SE OGSÅ:

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Thomas Hylland Eriksen: Universitetenes grunnleggende unyttighet

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand

Hvordan få forskerne ut av elfenbenstårnet?

Published on January 2, 2009 by lorenz Posted in antropologi allment, formidling, forskning(spolitikk) akademia, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Fem av seks forskere skyr offentligheten, melder Morgenbladet. Nå skal SV-fakultetet i Tromsø belønne dem som populariserer forskning.

Nyordningen gjelder fra og med i år, og SV-fakultetet har satt av cirka 200 000 kroner til å belønne forskere eller instituttet de jobber på, leser vi. Men merkelig nok har fakultetet har ennå ikke bestemt seg for hvilke typer formidling som skal belønnes.

– Summen er symbolsk, men tiltaket settes i verk for å synliggjøre at formidling er viktig, sier direktør på SV-fakultetet på UiTø Jørgen Fossland til Morgenbladet.

Han mener ikke at det nå vil komme et rush av lettvinte medieutspill:

– I denne sektoren er det ingen fare for at vi bruker for mye penger på popularisering. Formidlingen drukner snarere i de oppgavene som gir økonomisk uttelling i dagens system.

Forenkling og forvrengning av budskapet oppgir forskere som en av tre hovedgrunner til ikke å prioritere populærvitenskapelig formidling, skriver Nifu Step-forskeren Svein Kyvik i boken «Forskning ved universitetene» (2005) der han kartla publiseringsvirksomheten ved fire universiteter og tre høyskoler i 2001. Noen forskere sier også at noen typer forskning oppfattes som umulig å popularisere. Et tredje poeng er at formidling er bortkastet fordi det ikke gir uttelling ved faglig bedømmelse, skriver Morgenbladet.

Belønning av popularisering er ikke nødvendigvis bare positivt. Morgenbladet snakket med Ragnvald Kalleberg som er bekymret for at forskningsformidling er i ferd med å bli omdefinert til en kommersiell virksomhet som skal gi økonomisk vekst i samfunnet eller PR for institusjonen forskeren kommer fra:

– Jeg er ikke kritisk til verken PR eller at forskning skal bidra til vekst. Men disse målene er adskilt fra formidlingsoppdraget.

– Det er lett å velge bort formidling for overarbeidede forskere. Mange flinke folk er hardt presset for å publisere vitenskapelige artikler og for å søke om forskningsmidler. Nå er det et veldig fokus på tellekanter og studiepoeng. Det er et problem for formidlingsvirksomheten.

>> les hele saken i Morgenbladet

Formidling på nett (bl.a. blogging) blir forresten ikke nevnt i artikkelen.

SE OGSÅ:

Kun to antropologer blant de 100 mest medieomtalte professorer

Blogger får Universitetets formidlingspris

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Tilbake til steinalderen: Ingen belønning for forskningsformidling på nett

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Marianne Gullestad: – Godt språk forgyller forskningsresultatene

Vitenskap for alle – For fulltekst-publisering på nettet

Fem av seks forskere skyr offentligheten, melder Morgenbladet. Nå skal SV-fakultetet i Tromsø belønne dem som populariserer forskning.

Nyordningen gjelder fra og med i år, og SV-fakultetet har satt av cirka 200 000 kroner til å belønne forskere eller instituttet…

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

Published on October 26, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, faghistorie, forskning(spolitikk) akademia, kvalitetsreformen, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Harald Eidheim, en av grunnleggerne av norsk antropologi, er bekymret over utviklingen av faget. Han er ikke særlig imponert over nivået på artiklene i Norsk antropologisk tidsskrift. Har antropologene ikke lenger tid til å drive grundig forskning? Tidspresset “kan ødelegge det jeg forstår med sosialantropologi”, sier han i et intervju med Thomas Hylland Eriksen i Norsk antropologisk tidsskrift.

Harald Eidheim, som i disse dager fyller 83 år, innrømmer at fagkritikken baserer seg på det som står i Norsk antropologisk tidsskrift (han leser visst ikke blogger) og sier bl.a.

Sett fra min gammeldagse synsvinkel er det mange rare, merkelige avgrensninger og tematiseringer i det som blir skrevet der. Og jeg kan ikke skjønne hva det er slags hovedtanker eller faglige grunntanker som aktiviseres når de sitter og skal skrive en artikkel. Det skjer ofte under lesningen at jeg tenker at det åpner seg noen kolossale rom som de [artikkelforfatterne] bare hopper over. Det kan ha noe å gjøre med at … at feltarbeidet nå er redusert, og prosjektene er tilpasset det faktum. Dermed oppstår det sånne svære hull som forblir ureflektert når folk presenterer det de gjør.
(…)
Det virker som om feltarbeidet ikke er godt nok forberedt lenger. Man må bruke tid på diskutere hva man kan forvente å komme over, hvordan man skal gjøre datainnsamling og hvordan man skal snakke med folk. Det tar tid, det. Tid.

Ja, og tid er ikke noe man har mye av på mastergraden, iallfall ikke i tiden før feltarbeid.

Mitt inntrykk er at disse innskrenkningene kan ødelegge det jeg forstår med sosialantropologi, iallfall hvis man skal dømme etter det som står i tidsskriftet.

Det skumle med slike reformer som den vi har hatt, er at det tar en del år før vi virkelig ser effekten av dem. Noen fag lider – vi er et av dem, og et annet er historie; et tredje er filosofi, hvor studenter ikke lenger har tid til å lære seg tysk ordentlig.

Ja. Knoppskyting kan være et alternativ her, som både studenter og lærere kan ha glede av, og som gir strukturelle muligheter til å komme tilbake til en mer intens forberedelse til feltarbeid.

Harald Eidheim har en helt annen studietid bak seg enn dagens kvantitetsreformerte studenter og det er spennende å lese intervjuet. Han var blant dem som hadde studert kortest tid “bare åtte år”, sier han.

Intervjuet er del av faghistorieprosjektet til Norsk antropologisk forening (NAF)

>> les hele intervjuet på NAFs hjemmeside

For mer informasjon om Eidheim, se tidligere saker – Har gjort faget samfunnsrelevant: Harald Eidheim 80 år og Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år

SE OGSÅ:

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Kvalitetsreform og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Published on September 25, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Universitetene har dårlige kår i Norge. Det er få som protesterer mot utbredelsen av økonomisk nyttetenkning. Institutt for sosialantropologi i Bergen er et hederlig unntak. I et nytt protestbrev kritiserer antropologene en ny innstilling som “nedfeller i klare vendinger en produksjonslogikk som grunnlag for universitetets indre virke”.

Den foreslåtte finanseringsmodellen impliserer en betydelig omfordeling av midler internt ved UiB fra allmennfakultetene til profesjonsstudiene. Ideen om et universitet med mange ulike fag med stor frihet til å forske er på vei ut. På vei inn er kortsiktige satsinger med vekt på kvantitet istedenfor kvalitet.

Vi er videre kritiske til at utvalget plasserer fagbredde under ”særlige forhold” og at begrepet ”restkategori” brukes for å karakterisere basisbevilgningen i finansieringsmodellen. Dette reflekterer den inverteringen av universitetets akademiske mandat som ligger til grunn for utvalgets logikk: basal finansiering og faglig bredde blir heretter det markerte – nærmest unormale – i en logikk hvor produksjonsmål og tidsavgrensede satsninger fremmes som selve premisset for universitetets virke.
(..)
I den grad utvalget reflekterer over universitetets egenart som akademisk institusjon, er dette som en ”restkategori” som trår inn for å justere produksjonslogikkens mest dramatiske utslag.
(…)
Det er bare i en særegen form for diskurs, som dessverre er i ferd med å invadere universitetet helt ned til grunnvollene, også på vårt fakultet, at produksjonsmål framstår som det ”naturlige” grunnlag for vår virksomhet.”

>> les hele brevet i På Høyden

En del av denne nye logikken er økt fokus på konkurranse istedenfor samarbeid. Forskningsbyråkratene og politikerne vil gjerne at universiteter skal være “internasjonal toppklasse”. Men det er jo ikke slik god forskning fungerer. Innen akademia er samarbeid viktigere enn konkurranse. Jeg må tenke på en fin reportasje i Morgenbladet om CERN som nylig prøvde å gjenskape BigBang.

Hele eksperimentet var kun mulig på grunn mulig på grunn av internasjonalt samarbeid. Steinar Stapnes sier

– Vi har et felles, litt utopisk mål, og vi ønsker å samle data med størst mulig effektivitet fra den best mulige detektoren for å nå målet. Det er helt umulig å få til det uten å samarbeide om ny teknologi. Men målet er jo ikke detektoren i seg selv, målet er ny fysikk

– Nå går vi inn i en ny fase hvor nasjonale konstellasjoner sier at de ikke trenger å samarbeide lenger. Nå blir det mer konkurranse. Jeg håper vi greier å bevare den gode samarbeidsånden.

SE OGSÅ:

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand