search expand

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet “Betwixt and Between” der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var det lett å få studentene til å levere bidrag til B&B 2007?

Jobben som redaktør har så langt vært morsom og lærerik. Jeg ser på det som et arbeid det er viktig å videreføre, og det er motivasjonen min for å gjøre dette. Det hjelper at vi er en redaksjon som går godt overens og er ivrige på å også i år få til et faglig godt tidsskrift.

Vi startet opp i høst med 29 bidragsytere og det syntes vi var bra. Nå viser det seg at vi ender opp med 21 artikler til årets Betwixt & Between, det er også et tall vi er fornøyde med. Vi må alltid regne med noe frafall. Den nye reformen gjør at masterstudenter må produsere artikkelen i tillegg til en allerede hektisk hverdag med skriving av masteroppgaven. Vi i årets redaksjon har hatt et ønske om å slippe boken i juni samtidig som uteksamineringen av årets masterkull, og det betyr at fristen for innlevering av artikkel kommer tidligere enn ellers. Dette kan være en årsak til frafallet.

Noen første inntrykk av tekstene som du allerede har fått inn?

Artiklene demonstrerer fagets mangfold og sånt blir det morsom lesing av. Temaene i årets utgave spenner fra metodiske/teoretiske betraktninger til mer empiriske fortellinger om blant annet barnehjem i Indonesia, tribuneopplevelser i Klanen, musikk i Berlin, polygami i Gambia, HIV/Aids problematikk fra Namibia, aikido i Japan osv.

Og dette viser blant annet at studenter i antropologi fortsatt ønsker å reise ut på feltarbeid, selv om den nye studiereformen gjør at studietiden blir knappere. I tillegg syntes jeg arbeidet med artiklene viser at masterstudenter trenger trening i å skrive faglige artikler, dette er noe vi ikke har fått trene på gjennom studietiden.

Dere får ikke opplæring i å skrive – hverken akademiske tekster eller kronikker?

Nei, vi får ingen opplæring i hvordan skrive. Nå skal det sies at jeg tilhører gammel ordning med grunnfag og mellomfag. Det kan være at bachelorprogrammet tar for seg mer generell skrivetrening ved at man får tilbakemeldinger underveis i studieløpet. Men jeg har ikke inntrykk av at det fungerer sånn. Det er mye mer skriftlige innleveringer nå enn før, men alle disse er obligatoriske og blir dermed typiske eksamensbesvarelser.

Vi får ingen trening i å skrive kronikker, artikler, intervjuer etc i løpet av studietiden. Og det syntes jeg er en svakhet med utdannelsen.

Hvorfor er det ingen bidrag fra Bergen i årets Betwixt & Between?

Det er vanskelig for meg å spekulere i hvorfor Bergen ikke er representert i årets utgave, det tror jeg bare er en tilfeldighet. Kanskje vi i redaksjonen burde ta selvkritikk for svak markedsføring. Men samtidig tror jeg denne har vært god nok for vi har stor oppslutning fra blant annet Trondheim der markedsføringen har vært lik som på de andre universitetene.

Kanskje det kunne vært en ide at vi hadde representanter fra alle universitetene i redaksjonene til B&B. Driften av boken foregår i Oslo. Men det kunne nok være en ide å ha en representant fra hvert universitet som markedsførte og fungerte som en kontaktperson for oss som styrer driften fra Oslo. Så det er en tanke vi tar med oss videre til neste års redaksjon.

Hvordan går salget av B&B 2006?

Salget av B&B 2006 går gjennomsnittlig som tidligere år, det vil si at det ikke er spesielt stor etterspørsel. Vi i redaksjonen skulle så klart ønske at boken var mer ettertraktet blant studenter på lavere grad.

Nytt av året er at vi har forsøkt å markedsføre boken utad mot bedrifter og forskningsinstitusjoner der vi vet at det jobber en god del antropologer. Målet med dette var å gi antropologer i arbeid en mulighet til å holde seg oppdatert på ny forskning i faget. Etterspørselen her har heller ikke vært særlig stor.

Har dere vurdert å starte opp et e-journal, å publisere teksten på nett med engang slik at tekstene kan leses av flere? (Nå må en jo vente minst ett år før de blir lagt ut på DUO)

Vi har faktisk ikke vurdert det. Ideen bak sen nettpublisering er vel håpet om at vi skal selge flere bøker. Men vi burde kanskje revurdere dette for å forsøke å nå flere mennesker med tidsskriftet.

Hvorfor er det viktig for deg å selge papirboka?

Jeg vil ikke gi slipp på det å lage en fysisk bok. Det er noe med den følelsen å kunne lene seg tilbake i godstolen med boken og slappe av. Selv er jeg en person som liker å ha bøker i bokhyllen min, også tidsskrifter! Og for oss studenter er det rett og slett morsomt å se artikkelen sin i en bok.

Temaet er omdiskutert, men noen mener fulltekstpublisering på nett er samtidig en god reklame for papirboka. Trenden går uansett mot fulltekstpublisering på nett – et godt eksempel er Anthropology Matters

Sånn som det er nå så er B&B et antropologisk tidsskrift for antropologer og da blir det begrenset interesse omkring boken. Kanskje nettpublisering kan hjelpe oss der og vi må henge oss på trenden med nettpublisering kjappere.

Har dere diskutert mye om slike spørsmål eller er det ikke så særlig stor interesse for nettpublisering?

Vi har ikke i noe stor grad diskutert nettpublisering fremfor bokpublisering. Vi må vel gjøre det nå som du gjør oss bevisste på det.

Hvor får en egentlig tak i boka bortsett fra på instituttene? Ikke i bokhandlene, Narvesen etc – har dere prøvd?

Boken selges på akademika, og på nett på lulu.com. I tillegg har biblioteket til UDI vist interesse. Vi jobber aktivt med andre biblioteker også.

Har dere vurdert å gjøre innholdet i tidsskriftet lettere tilgjengelig for folk utenfor akademia som er interessert i å vite hva antropologer holder på med? Jeg tenker på en mindre streng akademisk og mer leservennlig skrivestil?

Tanken bak B&B er at masterstudenter skal få trening i å publisere en akademisk artikkel og få markedsført forskningstemaet som vi har spesialisert oss i. B&B er et viktig forum for oss masterstudenter og jeg syntes derfor det er essensielt at vi som studenter fortsetter arbeidet og prøver videreutvikle tidsskriftet til å bli mer anerkjent.

Og i den settingen ville det så klart vært en kjempefordel hvis vi klarte å ”selge” oss selv utenfor akademia med et tidsskrift som appellerer til flere. Det ville også vært en god markedsføringsstrategi for å selge antropologien som fagdisiplin og synliggjøre våre prosjekter før vi skal ut i arbeidslivet.

Selv om jeg ser at det er god trening for oss masterstudenter å skrive fagartikler, så kunne absolutt B&B blitt utviklet til å gi oss studenter friheten til å skrive mindre akademiske tekster. Dette handler jo i bunn og grunn om hvordan B&B som tidsskrift skal være.

Tidligere utgaver vil alltid legge listen for hvordan studenter velger å skrive, men vi i årets redaksjon har ikke lagt noen retningslinjer på hvor akademisk man skal skrive. Her står alle bidragsytere fritt.

Det går jo an å skrive både akademisk og leservennlig?

Det går absolutt an å skrive både akademisk og leservennlig, og det tror jeg mange studenter kan og vil. Men det er nok noe med at vi føler at vi må skrive mest mulig faglig for at det skal bli bra. Mange masterstudenter kjenner det akademiske presset rundt skrivingen av masteroppgaven og dette smitter nok over på artikkelskrivingen.

BETWIXT AND BETWEEN PÅ NETT:

Hovedfagsstudentenes årbok 2004

Hovedfagsstudentenes årbok 2001

TIDLIGERE OMTALE AV BETWIXT AND BETWEEN:

Forsket på nederlandske livsstilsflyktninger i Norge

Sosialantropologi-årboka Betwixt & Between 2006 er ute!

Kåring i NAT: Kjersti Lillebø skrev den beste artikkelen i Betwixt & Between 2004

Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 er nå på nettet!

Mer om den nye antropologi årboka 2005

Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Thomas Hylland Eriksen: The Secret of Good Ethnographies – Engaging Anthropology Part III – If anthropologists want to have a larger impact on society, they have to write better

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

2006 – The Year of Open Access Anthropology? More and more anthropologists want to make their research available online

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet "Betwixt and Between" der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var…

Read more

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Samfunnet finansierer forskning, men resultatene blir gitt bort til store kommersielle forlag, som tjener fett på å selge dem tilbake til forskersamfunnet. Stadig flere forskere boikotter nå de store forlagene, og publiserer i tidsskrifter som er gratis tilgjengelige, skriver forskningsmagasinet Apollon.

Samtidig som forskere over hele verden slåss for å publisere i de mest innflytelsesrike tidsskriftene, skrur forlagene prisene i været og utnytter sin markedsmakt.

Som nevnt tidligere, vokser den internasjonale protestbevegelsen mot forlagenes politikk som hindrer spredning av forskningsresultater. Amerikanske antropologer har nylig startet opp en blogg om Open Access Anthropology.

Forsker Jørn Hurum på Naturhistorisk museum i Oslo publiserer bare i tidsskrifter med open access, selv om disse ofte er mindre kjent og har lavere status: – Dette handler om demokratisk tilgang til kunnskap som det offentlige har betalt for, sier han til Apollon.

En annen tilhenger av fri tilgang til forskning (Open access) er Rune Nilsen, professor i internasjonal helse ved UiB. Han mener vi i den elektroniske tidsalderen må tenke helt nytt omkring kunnskapsspredning. Ikke bare forskningsartikler, men også bøker som universitetsansatte skriver, bør legges gratis ut på Internett.

Han forteller at forlagene nå er blitt tvunget til å være litt mer fleksible i forhold til copyright. Tidligere krevde de opphavsrettighetene til det stoffet de publiserte. Han appellerer til forskerne til å tenke seg godt om før en publiserer artikler i kommersielle tidsskrifter. Han etterlyser en holdningsendring og en ”kunnskapsallmenning” hvor alle har gratis adgang:

– I dag vil det i mer enn 95 prosent av tilfellene være mulig for forskeren å publisere resultatene også på sine egne eller institusjonens hjemmesider. Men da må forskeren ofte aktivt kreve å få beholde opphavsrettighetene. Slik åpen publisering øker siteringen med opptil 5–9 ganger i forhold til om man må betale for å laste ned artikkelen. Problemet er å få dette inn i hodene på forskerne og forskningslederne.

De fleste forskerne får sin lønn fra det offentlige. Da er det ingen grunn til at de skal ha royalties fra bøker de skriver som en del av jobben, og at kommersielle forlag i tillegg skal ha enerett på å selge denne kunnskapen.

Fra årsskiftet skal blant annet alle masteroppgaver arkiveres i fulltekst og være gratis tilgjengelige!

>> les hele saken i Apollon

Universitetene har alle opprettet digitale arkiv, her er linkene til arkivene til Universitetet i Oslo (DUO)Universitetet i Bergen (BORA)TrondheimUniversitetet i Tromsø (MUNIN).

OPPDATERING.

Også folkene bak Munin, UiTs åpne forskningsarkiv på nett, kritiserer at de prestisjetunge forskningstidsskriftene utnytter sitt informasjonsmonopol til siste trevl:

– Det er hårreisende at Nature nå foreslår en ny abonnementsavtale for nordiske bibliotek, hvor prisøkningen på abonnementet er på 130 prosent. Det ser nå ut til at ingen bibliotek i Norden kommer til å abonnere på Nature, sier Jan Erik Frantsvåg. Dermed blir forskningsresultatene som publiseres i Nature mindre tilgjengelig for nordiske forskere, for ikke å snakke om forskere i den tredje verden.

– Likevel er insentivene fra norske myndigheter klare: forskere bør publisere i disse monopolistiske, vestlige tidsskriftene hvis deres institusjoner skal få full økonomisk uttelling fra statlige instanser. Og disse tidsskriftene utnytter dette informasjonsmonopolet til siste trevl. Dette er hovedsakelig et amerikansk monopol som er finansiert av våre forskningsinstitusjoner.

Munins representanter oppfordrer dermed til økt publisering av ferske forskningsresultater på forskningsinstitusjonenes egne internettarkiv.

>> les hele saken i Tromsøflaket

– Dette er den eneste muligheten UiTs doktorander fra tredje verden har til å nå ut til sine egne land med forskningen, sier Frantsvåg i en sak i Tromsøflaket om Gilbert Ansoglenang sin mastergradsoppgave om mikrokreditt i Ghana som nylig ble publisert på Munin (som tidligere omtalt på antropologi.info. Oppgaven i urfolksstudier som ble skrevet ved Universitetet i Tromsø, ville aldri blitt tilgjengelig i hans hjemland om dette arkivet ikke eksisterte.

>> les hele saken i Tromsøflaket: For hele verden å se

OPPDATERING 2:

Bryter med Blackwell: Norske universitetsbibliotek sier nei til det de anser for å være urimelige betingelser fra det digitale tidsskriftsforlaget Blackwell Publishing (Tromsøflaket, 8.1.06)

SE OGSÅ:

“Don’t transfer all copyrights to the publisher”

14 nye antropologi-oppgaver på nett!

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Dyre tidsskrifter: På vei til akademisk apartheid?

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

antropologi.info spesial om Open Acces Anthropology

Samfunnet finansierer forskning, men resultatene blir gitt bort til store kommersielle forlag, som tjener fett på å selge dem tilbake til forskersamfunnet. Stadig flere forskere boikotter nå de store forlagene, og publiserer i tidsskrifter som er gratis tilgjengelige, skriver forskningsmagasinet…

Read more

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Ikke bare dagsaviser er populistiske: En artikkel om afrikanske barn som har blitt foreldreløse som følge av aidsepidemien, ble avvist av et internasjonalt tidsskrift – ikke på grunn av forskningskvaliteten, men fordi leserstatistikk viste at tematikk knyttet til avgrensede afrikanske områder ikke var interessant, melder På Høyden. Tidsskriftet heter Journal of Children and Poverty.

Psykologiprofessor Gro Therese Lie leder en tverrfaglig utviklingsrelatert forskningsgruppe som samarbeider med afrikanske universitet om utfordringer knyttet til hiv/aids-problematikk og fattigdom. Hun peker på at studier fra fattigere deler av verden og studier som omhandler marginaliserte grupper ofte blir sett på som uinteressante av vestlige referee-baserte tidsskrift. Hun sier til På Høyden:

– Mange ganger er forskningskvaliteten vurdert som god, men temaene blir ikke funnet ”verdige”. Når markedsstyrte leserundersøkelser brukes som begrunnelse for å la være å ta inn tematisk relevante artikler fra Afrika er det ganske provoserende.
(…)
Både midler og prestisje avhenger i stor grad av at vi får publisert i meritterende tidsskrift.

I artikkelen som ble avvist, hadde forskerne sett på vilkårene for foreldreløse i østafrikanske områder. Utgangspunktet har vært å studere hva som kan styrke mestringsevnen, kompetansen og den psykososiale helsen hos barna og hvordan man kan støtte deres omsorgspersoner og nærmiljø.

10 prosent av helseforskningen i verden retter seg mot sykdommer som først og fremst rammer marginaliserte befolkninger i lav- og mellominntektsland. 5 prosent av helseforskningen i Norge retter seg mot de helseproblemene som utgjør 90 prosent av sykdomsbyrden globalt.

>> les hele saken i På Høyden

Antropolog og medieviter Anders Johansen har samtidig skrevet en essay i UiBs nettmagasin Vox Publica. Norske myndighetenes mål på kvalitet er salgbarhet:

Formidling er, i [Formidlings-]utredningen, mer eller mindre det samme som salg. Første punkt på listen over det som skal påskjønnes, er ”eksterne inntekter fra salg av tjenester og publikasjoner.” Mens nettet åpner nye muligheter for effektiv, gratis spredning av kunnskapene, skal vi nå altså oppmuntres til å behandle dem som handelsvarer, og begrense tilgangen deretter. (…)

Men det er ideen om ”formidling i dialog med brukerne” som er det sentrale budskap i denne utredningen. Med det menes kort og godt kommersialisering. Det er dét man nå ”i særlig grad vil stimulere til”. Å sørge for at kunnskapen kommer til nytte for folk som kan betale for det, er å drive ”brukerrettet formidling”.

(…)
Det står ingen ting i denne utredningen om ansvar for en levende offentlighet, ingen ting om sivilsamfunnet. ”Samhandling med næringslivet” vies mye oppmerksomhet – og det kan være viktig nok – men ikke engasjement i frivillige organisasjoner.

Aksjeposter teller med, men – uttrykkelig – ikke debatt: Utvalget gjør regning med at forskere også kan være forretningsdrivende, men ikke intellektuelle eller aktivister. Den gamle begrunnelsen for samfunnskontakt – forpliktelsen til demokratiet – er fullstendig fraværende.

>> les hele saken i Vox Puplica (takk til infodesign.no for linken)

SE OGSÅ:

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Formidling på blindspor (Nå vil Kunnskapsdepartementet styrke formidlingsinnsatsen – med et system som vil bidra til kommersialisering – Aftenposten, 20.10.06)

På vei til akademisk apartheid? (: Hvis en norsk forsker publiserer resultatene om fattigdomsbekjempelse på et forlag i Kenya for å gjøre dem tilgjengelig for lokalbefolkningen, blir han straffet – egen tekst, 4.6.06)

Tellekantsystemet: “Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet”

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Farvel til gaveøkonomien? Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Spesial: Open Access Anthropology

Ikke bare dagsaviser er populistiske: En artikkel om afrikanske barn som har blitt foreldreløse som følge av aidsepidemien, ble avvist av et internasjonalt tidsskrift - ikke på grunn av forskningskvaliteten, men fordi leserstatistikk viste at tematikk knyttet til avgrensede afrikanske…

Read more

– Historiefaget er etnosentrisk

Historiefaget i skolen er preget av en markert nasjonal og eurosentrisk tendens, og en fast kronologisk framstiling. Det bidrar ikke nok til å utvikle den interkulturelle kompetansen vi trenger i et flerkulturelt samfunn, mener Halvdan Eikeland i et intervju med forskning.no. Eikeland er professor i historie ved Høgskolen i Vestfold. Eikeland har studert nyere norske og tyske læreplaner i historie.

Han sier:

– Det historiske temavalget i læreplanene, både i Norge og Tyskland, er som allerede nevnt stort sett ordnet kronologisk, og med sterk vekt på det nasjonale og det europeiske.

– Det betyr for eksempel at forholdet mellom Norge (eller Tyskland) og andre deler av verden hele tiden skildres fra et eget ståsted.

– Som del av dannelsesprosessen i norsk (eller tysk) skole kan dette virke enkelt å forsvare, men det er et problem at en stadig økende andel av elevene ikke identifiserer seg med framstillingen, eller rett og slett ikke forstår den.

>> les hele saken på forskning.no

>> Halvdan Eikeland: Historiebevissthet og politisk dannelse

Et slikt fokus er ikke bare kritikkverdig på grunn av at vi lever i et “flerkulturelt samfunn”. Det er kritikverdig fordi vi på den måten får en feil framstilling av historien. Det er ikke god vitenskap som sosiolog Ida Hjelde sier:

Sosiologien må ta innover seg hvordan livene våre er knytta til resten av verden: En vitenskap som ikke ser verden i all sin kompleksitet er ikke noe god vitenskap

Hjelde har skrevet en masteroppgave om eurosentrisk sosiologi.
>> les intervju med Ida Hjelde: Se det globale i det lokale!

For noen uker siden kom tidsskriftet Fortid ut med en ny utgave om “Globalhistoriske utfordringer” med mange gode tekster. Tidsskriftet kan lastes ned som pdf

SE OGSÅ:

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Norge har alltid vært et innvandringsland: Knut Kjeldstadli samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg: For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte

Historiefaget i skolen er preget av en markert nasjonal og eurosentrisk tendens, og en fast kronologisk framstiling. Det bidrar ikke nok til å utvikle den interkulturelle kompetansen vi trenger i et flerkulturelt samfunn, mener Halvdan Eikeland i et intervju med…

Read more

Mindre antropologi i Tromsø (oppdatert med offisiell uttalelse)

“Universitetsstyret kuttet to studieretninger innen henholdsvis sosialantropologi og arkeologi”, melder Tromsøflaket. Det står dessverre ikke noe nærmere der. Generelt, så ønsker både Universitetsstyret og administrasjonen å redusere antall emner, studieretninger og programmer. Det kom fram både i strategidebatten og diskusjonen om den totale studieprogramporteføljen ved universitetet. >> les hele saken i Tromsøflaket

OPPDATERING (27.11.06 kl 12)
Jeg fikk vite at styret har bestemt å legge ned studieretningen “visuell antropologi” på masterprogrammet i sosialantropologi. Men fakultetet viderefører fortsatt den internasjonale mastergraden i visual anthropology.

OPPDATERING 2 (27.11. kl 18). Har fått svar fra Mayvi B. Johansen, kontorsjef ved Institutt for sosialantropologi ved UiTø:

Isa (Institutt for sosialantropologi) hadde et studietilbud med “Master i sosialantropologi med fordypning i visuell antropologi” som var satt sammen av kurser fra det ordinære masterprogrammet i sosialantropologi og fra den internasjonale mastergraden: Master i Visual Cultural Studies, som tilbys av en underavdeling her hos oss og som står for filmtilbudet.

“Master i sosialantropologi med fordypning i visuell antropologi” ble nedlagt grunnet at kombinasjonen av kurser fra de to programmene var vanskelig og koordinere og at arbeidsbelastningen for studentene ble for stor.

Fortsatt kan studenter søke opptak på det ordinære masterprogrammet i sos.ant eller de kan velge å søke opptak på den internasjonale masteren ved Visuelle kulturstudier dersom de er interessert i filmutdanning. Det er mye god antropologi i VKS’s mastetilbud. Alle forelesere er blant annet antropologer, slik at vi ser ikke dette som at noe er gått tapt ved å legge ned fordypningsvarianten. Det har kun vært én student som har tatt dette studiet etter innføringen av mastergrader, dette indikere vel at etterspørselen etter visuell antropologi dekkes gjennom VKS ordinære mastertilbud.

SE OGSÅ:

– Sosialantropologistudenter trives best i Tromsø

Universitetet forgubbes, studieplasser kuttes, stipendiatstillingene halveres

Sosialantropologi fjernes ikke fra læreplanen i den videregående skole

For mer realfag og mindre sosialantropologi?

"Universitetsstyret kuttet to studieretninger innen henholdsvis sosialantropologi og arkeologi", melder Tromsøflaket. Det står dessverre ikke noe nærmere der. Generelt, så ønsker både Universitetsstyret og administrasjonen å redusere antall emner, studieretninger og programmer. Det kom fram både i strategidebatten og diskusjonen…

Read more