search expand

Kan vi snakke om en særegen vestlandsk identitet?

Trebindsverket «Vestlandets historie» er ute, melder Stavanger Aftenblad. Boka ser ut til å være en nyttig kilde til informasjon for Norgesantropologer og innvandrere – i hvertfall ifølge anmeldelsene. Fokuset er på norsk kompleksitet og mangfold – åpenbart noe nytt i den ellers svært Oslo-sentrerte forskningen. Vi leser:

Selv i et land der nasjonal historieskriving er eldre enn nasjonalstaten, og der den store interessen for by- og bygdehistorie vekker oppsikt utenfor Norges grenser, har landsdelsperspektivet vært så å si fraværende i historieforskningen.

Sunnmørposten skriver blant annet om boka og vestlendingen:

Det sjøvende Vestlandet har i all tid vore open for verda og vend mot omverda. Dei store omveltingane etter 1970 har gjort landsdelen endå meir avhengig av omverda. Mellom kystbyen og ferjeleiet i vest og omverda der ute ligg det berre eit hav. Mykje er blitt likt, men enno kan det vere eit hav imellom den lokale identiteten og dei internasjonale overflateimpulsane. Di meir mobile vestlendingane blir, di sterkare kan også førestellingane om den regionale tilknytinga og sjølvforståinga bli.

Men som Aftenbladets anmelder Ole Kallelid skriver:

Det er faghistorikerne som dominerer i alle de tre bindene. Dette er med tanke på verkets tittel og pretensjoner om å belyse vestlendingen gjennom tidene et naturlig valg. (…) På omslaget til alle bindene kan vi imidlertid også lese at trebindsverket skal handle om det som «bind landsdelen saman». Ja, hva er det som knytter Vestlandet sammen, bortsett fra de grundig dokumenterte historiske fellestrekkene? Her kunne historikerne i redaksjonen i enda større grad ha tydd til bidrag fra andre vitenskapsgrener, spesielt innen samfunnsfagene.

OM BOKA:

Stavanger Aftenblad: Standardverket om Vestlandet

Sunnmørsposten: Vestlandets kraft og avmakt

På Høyden: Vestlendingen bare drøye 250 år gammel

Dag og Tid: Bokverk mot Oslo

Fagbokforlaget med smakebiter fra boka

SE OGSÅ:

Asbjørn Jaklins Historien om Nord-Norge lansert

Det gjenstridige Landet. Nordnorsk Kulturhistorie Bind 1-2 Gyldendal (Bokanmeldelse av Ivar Bakke)

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Trebindsverket «Vestlandets historie» er ute, melder Stavanger Aftenblad. Boka ser ut til å være en nyttig kilde til informasjon for Norgesantropologer og innvandrere - i hvertfall ifølge anmeldelsene. Fokuset er på norsk kompleksitet og mangfold - åpenbart noe nytt…

Read more

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet gjør debatten om “hvem som er norsk” unødvendig vanskelig, mener sosialantropolog Long Litt Woon i en kommentar i Aftenposten. Debatten om Språkrådets definisjon av en nordmann har også med hudfarge (og dermed “rasetenkning”) å gjøre. Hun skriver:

Regjeringens “hvithet” ble kritisert da den kom til makten. Men ikke alle i Regjeringen heter Olsen eller Hanssen. Jeg tipper at det er flere innvandrere i familietreet til regjeringsmedlemmene. Den utbredte romantisering av Norges homogenitet gjør det vanskelig å se at gårsdagens svensker og spanjoler er blitt erstattet med dagens muslimer, født på Ullevål sykehus med en samosa i hånden og kanskje også med ski på beina. Gårsdagens innvandrere til Norge er over tid blitt “hvitere” og “norskere”.

Erfaringer fra norske bygder viser at man skal måtte bo der i generasjoner før man kan bli kvitt stempelet som innflytter. Kanskje er det det samme fenomenet vi ser på nasjonalt nivå når vi debatterer om hvem som er norsk.

Debatten har hittil satt søkelys på hvordan man kan bli norsk, ikke om man kan slutte å være det. Prinsesse Ragnhild i Brasil er fortsatt norsk. Ifølge ukebladene gjelder dette også hennes barn og barnebarn som ikke bor i Norge.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Slapp av, vi venner oss til dem (I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene – Ny Tid,30.8.03)

Også nordmenn er flerkulturelle (Ingen skal fortelle meg at en 70 år gammel fisker fra Berlevåg og en 25 år ung aksjemegler fra Aker Brygge fører det samme livet og har samme verdisyn og interesser og dermed felles kultur – egen tekst, 20.2.02)

Hva er Third Culture Kids? (De er unge og norske og har bodd flere år i utlandet. De har ofte mer til felles med innvandrerungdom enn med “monokulturelle” nordmenn. Hvorfor tenker vi bare på innvandrere når vi snakker om “flerkulturelle mennesker”? – egen tekst, 8.11.06)

“En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann”: Rasetenkning i Språkrådet?

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet gjør debatten om "hvem som er norsk" unødvendig vanskelig, mener sosialantropolog Long Litt Woon i en kommentar i Aftenposten. Debatten om Språkrådets definisjon av en nordmann har også med hudfarge (og dermed "rasetenkning") å…

Read more

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

“Alle som ønsker å kalle seg nordmann, kan kalle seg nordmann”. Språkråd-direktør Sylfest Lomheim slår retrett i debatten om begrepet nordmann. Språkrådet hadde fått mye kritikk etter en epost til Ny Tid der de skrev: “En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger. Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe.”

“Innholdet slik det var formulert skulle aldri vært sendt. Jeg legger meg flat, sier Lomheim til Aftenposten.

Språkrådets hjemmeside stadfestes:

En trenger ikke være «etnisk norsk» for å kalle seg nordmann eller for å bli kalt nordmann. Etter som det norske samfunnet de siste tiårene har blitt mer mangfoldig, avspeiler dette seg også i betydningene og bruksmåtene til ordet «nordmann».

– Lomheim har dummet seg ut, og det er veldig fint at han innser at han har gjort en feil. Definisjonen virket ekskluderende, både på innvandrere og deres etterkommere mener Thomas Hylland Eriksen.

Hva er felles for Jon Elsters avvisning av franske tenkere, Språkrådets definisjon av “nordmann” og Richard Dawkins nye bok om religion? Jo: En drøm om en enkel verden med skarpe, klare svar, skriver antropologen i kronikken Frykten for pluralismen

Unni Wikan synes det var på sin plass at Språkrådet nå har beklaget hele saken. Det gir håp for landet, mener hun.

Hun er nettopp tilbake fra en reise i Egypt. Til Dagsavisen sier hun:

– Det var som å komme tilbake til bakvendtland. Å påstå at en pakistaner aldri kan bli en nordmann er helt borti hampen hårreisende.

Problemet med Språkrådets uttalelse er at det gjør etnisitet til et spørsmål om rase. Det er et skremmende synspunkt. Det fryser folk fast i sitt biologiske opphav.

Wikan mener at det ikke finnes noe objektivt svar på hvem som er nordmenn. – Det må bero på hva en person selv føler og hva han eller hun vil kalle seg, sier hun til Dagsavisen.

Også OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering) er glad. OMOD-lederen Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon sier til Dagsavisen:

– Jeg er glad for at Språkrådet nå viser romslighet, fordi ord er makt. Det oppleves ikke som særlig positivt å bli offisielt bortdefinert på denne måten.
(…)
– Jeg er kanskje ingen språkekspert, men jeg er ekspert på meg selv og min egen subjektivitet. Om jeg definerer meg som nordmann, så kan ikke Språkrådet ta det fra meg.
– Språkrådet har såret mange hvite nordmenn som har svarte, adopterte barn. Ikke minst mødrene deres, som hele tiden har fortalt dem at de er norske.

SE OGSÅ:

“En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann”: Rasetenkning i Språkrådet?

"Alle som ønsker å kalle seg nordmann, kan kalle seg nordmann". Språkråd-direktør Sylfest Lomheim slår retrett i debatten om begrepet nordmann. Språkrådet hadde fått mye kritikk etter en epost til Ny Tid der de skrev: "En pakistaner kan aldri…

Read more

Bergensk lokalpatriotisme?

Hva er typisk bergensk? I et forskningsarbeid for Universitetet i Paris, La Sorbonne, skal Diane Berbain ta for seg Bergen som eksempel for lokalpatriotisme i Norge og er ute etter litteraturtips og diskusjonspartnere >> les mer i forumet

Hva er typisk bergensk? I et forskningsarbeid for Universitetet i Paris, La Sorbonne, skal Diane Berbain ta for seg Bergen som eksempel for lokalpatriotisme i Norge og er ute etter litteraturtips og diskusjonspartnere >> les mer i forumet

Read more

Rasetenkning i Språkrådet?

En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger, mener Språkrådet: “Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe”, skriver Svein Nestor, rådgiver i Språkrådet, i en epost til Ny Tid. Desken i Ny Tid kontaktet Språkrådet for å få hjelp til å finne erstatninger for begrepet «etnisk nordmann».

Høres ut som om Språkrådet går ut fra at menneskeheten er delt opp i biologiske enheter? Fordi de mener at ikke ungdommen kan ha en annen identitet enn besteforeldrene? Fordi de mener at en ikke kan være nordmenn og pakistaner (eller somalier eller tysker etc) samtidig? Det ser ut til at de bruker etnisitet som synonym for rase. I eposten skriver Nestor:

En pakistaner som bosetter seg i Norge (blir) ikke nordmann, heller ikke om han blir norsk statsborger. Han er uansett pakistaner (…)Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe (…) Det er noe som heter etnistitet, og det er ikke bare en tom merkelapp, det er en betegnelse som dekker en realitet. Det er kritikkverdig å prøve å tilsløre virkeligheten.»

Thomas Hylland Eriksen har heller ikke mye til overs for Språkrådets posisjon:

– Det er en rent ideologisk uttalelse som er problematisk fordi den handler om kriteriene for gruppetilhørighet. Det kan utvilsomt påstås at Abid Raja og Shabana Rehman, for eksempel, er mer norske enn meg, mer lojale overfor en del norske idealer og verdier.
(…)
Det kan se ut som [Språkrådet] mener en pakistaner kan bli norsk i fransk forstand, som en del av staten, men aldri i tysk forstand, som en del av folket.

Akhenaton Oddvar de Leon i Organisajon for offentlig diskriminering, (Omod) er født i England, av norsk mor og karibisk far, og han har bodd i alle landene. Han sier:

– Når blir kongehuset norsk? Hva med adoptivbarn? Hva med andre generasjons innvandrere, tredje generasjon, fjerde generasjon? Når skal de få lov til å bli nordmenn? Språkrådet har jo ingen nyanser. Ingenting er statisk, utenom Språkrådet. De sitter Eiffeltårnet sitt, de burde tatt med seg rullatoren og kommet seg ut på gata og sett at verden beveger seg.

– Språkrådet glemmer det subjektive, det er ikke alle som bor i Norge som føler seg som nordmenn, men de som gjør det, må få lov til det – og ikke ekskluderes.

– Norsk har jo 50 prosent lånte ord, så det å adoptere fremmedord og kalle dem norske, det er greit, mens en svart nordmann ikke er mulig?

>> les saken i Ny Tid: Norsk, norskere, nordmann

>> NRK: Thomas Hylland Eriksen slakter Språkrådet

Medlemmer i Underskog.no kan følge med en interessant debatt om dette. “Jeg er visst ingen nordmann, likevel!”, skriver “Superpaki”:

Selv om mine foreldre er innflyttere fra Pakistan, har jeg alltid oppfattet meg selv som norsk, jeg er jo født her og har bodd på samme sted hele livet. Derfor trodde jeg at jeg er en nordmann. Jo da, jeg er pakistaner også. Og hvorfor skulle jeg ikke kunne være begge deler?

Han skrvber at bruken av uttrykket “pakistansk etnisitet” er svært problematisk. Alle som bor i Pakistan og har pakistansk statsborgerskap er nemlig pakistanere – uansett hva slags etnisk bakgrunn en har (det fins veldig mange forskjellige etniske grupper der, dessuten mange “blandninger”):

En pakistaner er altså en som er fra Pakistan, en som bor eller er statsborger i Pakistan. Mange eldre pakistanere som lever i dag, ble født og oppvokst i det som siden 1947 har vært India. Disse er likevel pakistanere. I følge språkrådet må de ha byttet etnisitet.

Å snakke om etniske nordmenn på den måten som Språkrådet ønsker er også problematisk fordi mange nordmenn er blandninger og etterkommere av innvandrere fra Tyskland, Nederland, Portugal og andre steder i verden, skriver han.

OPPDATERING (5.11.06):

Hva skal vi kalle menneskene i Norge med en annen hudfarge enn den hvite? Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) synes “svarte nordmenn” passer best. >> les saken i Aftenposten

Sylfest Lomheim, leder for Språkrådet viser ikke mye innsikt i minoritetsdebatten når han sier: “OMOD har ikke kompetanse til å uttale seg om norsk språk: Hva slags rett har de til å bestemme hva ord skal bety?” >> les saken i Aftenposten

“Vi trenger mer enn én identitet”, mener derimot Amin Maalouf som nettopp har vært på Norges-besøk >> mer i Aftenposten

“Språkrådet opererer med et uheldig maktspråk som rangerer mennesker i deres forhold til nasjonen”, kommenterer Knut Olav Åmås og snakker også om rasetenkning og om strukturell diskriminering i Norge >> les i Aftenposten “Negeren og nordmannen”

OPPDATERING (15.11.06):

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

SE OGSÅ:

Hvem er en innvandrer? Assad Nasir kritiserer SSB

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte. Litt innvandringshistorie)

Marianne Gullestad for mindre vekt på den etniske nasjonen

– Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn

En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger, mener Språkrådet: "Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe", skriver Svein Nestor, rådgiver i Språkrådet, i en epost til Ny Tid. Desken i Ny Tid kontaktet…

Read more