identitet etnisitet | antropologi.info

Å leve med hijab – to nye studier

Published on May 15, 2006 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, islam, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Kanskje inspirert av nasjonaldagen der vi kommer til å se mange norske kvinner med slør, har Mina Hauge Nærland i Dagblad Magasinet gått gjennom flere studier om bruken av hijab i Norden. Og hun har gjort en god jobb.

I følge en ny studie av det svenske Integrationsverket opplever mange kvinner i Sverige at de ikke bli hørt fordi de går med hijab, at de blir umyndiggjort og at det antas at de er lavt utdannet og dårlige til å snakke svensk selv om de har bodd i landet hele livet.

Kristin Engh Førde (som også er redaktør i det feministiske tidsskriftet FETT) er i ferd med å avslutte sin masteroppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gjort feltarbeid ved en videregående skole i Oslo, og fulgt ti jenter som bruker hijab i et halvt år. Hun har gjort lignende funn i Norge.

Informantene hennes opplever at folk kobler bruken av hijab til det motsatte av det moderne:

De opplever at folk rundt tror de er spesielt tradisjonelle, at de lever under sterk patriarkalsk undertrykking. Folk regner med at jentene ikke har bestemt selv om de vil bruke hijab eller ikke. Jentene sier de møter mye misforstått medlidenhet, og at de opplever dette som veldig ubehagelig.

(…)

Det finnes selvfølgelig påvirkning, som det gjør i alle miljøer. Men mitt udiskutable inntrykk er at de fleste jentene bruker det fordi de vil det selv. Den tvangen man ser for seg at jentene er utsatt for er nok mindre vanlig enn man tror.

Mina Hauge Nærland siterer også Randi Gressgård i en artikkel i Tidsskrift for Kjønnsforskning:

Mange assosierer sløret med kvinnens underordning. Men flere muslimske kvinner, særlig de som har vokst opp i et vestlig samfunn, mener på sin side at sløret frigjør dem fra mannens seksualiserte blikk.

>> les hele saken i Dagbladet Magasinet

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

I…

Eksilkunnskap krever tid – ny bok om vietnamesiske flyktninger

Published on May 15, 2006 by lorenz Posted in bøker, identitet etnisitet, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

– Flyktninger gjør nordmenn usikre. Ikke fordi de er så ulike oss, men fordi de er så like, sier sosialantropolog John Chr. Knudsen, som har fulgt vietnamesiske flyktninger i over 20 år. Nå har han satt et foreløpig punktum for det tjueårige prosjektet med boken ”Capricious worlds” – lunefulle verdener, melder På Høyden.

Han har i løpet av disse årene forstått at det nesten er umulig for andre å forstå hva det vil si å måtte forlate alt man har kjært. Han tror at en av grunnene til at vi frykter det fremmede er at vi kjenner oss igjen. Å møte flyktninger minner oss om hva vi kan miste, sier han til På Høyden.

Vietnamesere oppleves ofte som lukket gruppe. Antropologen forklarer:

Det er viktig for et menneske å få bekreftelse på hvem man er – og det kan man ikke få hvis man er alene. Mange opplever nemlig at avstanden til nordmenn er stor.

Det er viktig for flyktningene å finne ro:

– Når alt har vært omskiftelig, lunefullt, blir det viktigste å temme tilfeldighetene, skape ro rundt seg og finne mening. Men også slå seg til ro med at noe er meningsløst.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Sosialantropologens hjertelige møte i Vietnam

Studerer livet til vietnamesiske båtflyktninger over en periode på 23 år

Religion spiller en avgjørende rolle når flyktninger fra Rwanda skal etablere nye liv i eksil

Intellektuelle flyktninger: Det norske samfunnet er ekskluderende

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

For en multikulturalisme uten kultur

Published on May 14, 2006 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Professor Anne Phillips ved London School of Economics and Political Science ønsker ingen aldersgrenser for familiegjenforening ved ekteskap. Hun mener slike forslag bygger på en forståelse av at kultur fullstendig styrer folks handlinger. En kultur er, sier hun, ikke en “ting” som kan forklare hvorfor mennesker handler som de gjør, leser vi på nettmagasinet Kilden.

Hun sier:

– Jeg mener multikulturalisme er havnet i miskreditt på grunn av en misforstått og statisk forståelse av kultur. Derfor er det behov for å jobbe med en alternativ multikulturalisme, som ikke bygger på en forståelse av kultur som skaper rasisme og stereotypier. Men som samtidig setter fokus på urettferdighet kulturer imellom og tillater normative vurderinger av kulturelle praksiser.

(…)

Det burde være mulig å tillegge kultur vekt, uten å mene at den dikterer alle handlinger. Og det burde være mulig å erkjenne at noen individer utsettes for kulturelt og religiøst press, uten å konkludere med at alle gjør det. Det har vært mulig å skape rom for en slik nyansert forståelse når det gjelder klasse og kjønn. Da burde det også være mulig å forhold til kultur.

Hun syns ikke en burde snakke om kosmopolitisme istedet “fordi det kosmopolitiske tenderer mot en arrogant form for kulturell imperialisme, der et hierarki av kulturer etableres”. Det kosmopolitiske har fokus på åpenhet for andres oppfatinger. Etter hennes mening er det “vanskelig å tenke seg at man med et slik utgangspunkt unngår å rangere kulturer som mer eller mindre åpne”.

>> les hele saken på Kilden

>> Anne Phillips: Multiculturalism, Universalism and the Claims of Democracy (pdf)

Mange ville være uenige i Philipps påstander om kosmopolitisme. Dle fleste forsker framhver at det er særlig på grasrota vi finner kosmopolitistiske holdninger, se bl.a. Owen Sichone: Poor African migrants no less cosmopolitan than anthropologists og oppsummeringen min Kulturkamper og diskriminering: Hjelper kosmopolitisme?

SE OGSÅ:

– Kvinneundertrykking handler ikke om kulturforskjeller

Ny bok: Bruket av kultur: Hur kultur används och görs socialt verksam

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

– Foreldrenes kultur står ikke i veien for unge etniske minoritetsjenter

Tar et oppgjør med debatten om multikulturalismen – Intervju med Alexa Døving

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Published on April 23, 2006 by lorenz Posted in bøker, funksjonshemmede, globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Antropolog Jan-Kåre Breivik er aktuell med en ny bok: I “Deaf Identities In The Making: Local Lives, Transnational Connections” gir han innblikk i en verden som er ukjent for mange (hørende). Ikke minst utfordrer ha gjengse forestillinger om hva som regnes som normalt. Til tross for en trendy akademisk tittel, så er boka lettlest og også relevant for folk utenfor akademia. Jeg har skrevet en anmeldelse om boka for avisa Utrop. Den begynner slik:

Er ikke døve funksjonshemmede? Folk som mangler en sentral evne til å klare seg i verden? Folk som derfor trenger medisinsk hjelp? Nei da, tvert imot. Flere selvbiografier og ny antropologisk forskning utfordrer gjengse oppfatninger. Mange døve er stolte av å være døv. De har et eget språk – tegnspråk – som flere og flere lingvister har begynt å studere. Kanskje får tegnspråk snart status som tredje offisielt språk i Norge? Mange døve framhever om at det eksisterer en egen døvekultur som er like mye verdt som andre kulturer.

(…)

Kampen som døvene fører minner om andre minoriteters kamp om anerkjennelse. Døve lider av samme type diskriminering som somaliere, homofile og samer i gamle dager. De fikk vite at de var dumme og underlegen. Mange døve led av et dårlig selvbilde på grunn av fordommene de møtte. Spesielt ille går det med døve barn med hørende foreldre.

>> les hele saken på utrop.no

New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority (med utdrag fra boka)

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

Antropolog Jan-Kåre Breivik er aktuell med en ny bok: I "Deaf Identities In The Making: Local Lives, Transnational Connections" gir han innblikk i en verden som er ukjent for mange (hørende). Ikke minst utfordrer ha gjengse forestillinger om hva som…

Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

Published on February 26, 2006 by lorenz Posted in arbeid(sliv), business antropologi, identitet etnisitet, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I siste liten før måneden er over har Norsk antropologisk forening (NAF) kåret månedens antropolog for februar 2006. Dag Jørund Lønning heter han, drev tidligere med aktivisme i Palestina-spørsmål og er nå opptatt av merkevarebygging i Telemark ved Telemarksforsking-Bø (fagområdet natur- og kulturbasert næringsutvikling) Høres ut som har har skiftet side og politisk farge, men det stemmer absolutt ikke. Det fins nok faglige bindeledd og skriver han.

Det er eit stort sprang frå Palestina til norsk bygdeutvikling og småskala landbruk. For mitt vedkomande var likevel det personlege engasjementet for minoritetsinteresser og –verdiar, eit soleklart bindeledd. Den norske småbrukaren er sjølvsagt ikkje fysisk undertrykt slik palestinaren er det, men har likevel stridd mot ein stendig meir urbanisert offentleg debatt, der bygd og småbruk vert kommunisert som noko fortidig og utgåande. (..) For meg har bygdebakgrunnen alltid vore noko eg har vore stolt av, og det vart såleis eit naturleg prosjekt å arbeida profesjonelt mot strukturar og holdningar som nedvurderte denne lokale kunnskapen.

Han er særlig opptatt av den han kaller den “postmoderne bygda”:

Garden er ikkje først og fremst næring, men ein måte å bu på, trivast på, uttrykkja personlege interesser på. Nokre av desse vidareutviklar garden for å kunna henta inntekter frå denne, andre kompenserer fallande landbruksinntekter med eksternt arbeid. Men alle gjer dei bygdene rikare, nettopp gjennom arbeidet med å redefinera: Bort frå tal og teknikk, over på trivsel, kultur, identitet, og menneskenære verdiar.

(…)

Først og fremst talar me om sjølvkjensle og trua på at det lokale er noko verdt! Det viktige er såleis å skapa interesse for staden, for det lokale landskapet, for dei lokale ressursane. (…) Kva kan me her som få eller ingen andre kan? Fokus ligg ofte på lokal mat, lokal bygningsskikk, lokal musikk, myter, forteljingar, det spesielle landskapet. Her legg me stadleg kultur og kunnskap i botn for ny utvikling. Det ikkje-standardiserte går frå å vera ei moderne ulempe til å bli ei postmoderne føremon! Forsking på økonomisk utvikling i europeiske bygderegionar syner det same; dess sterkare lokal identitet, dess betre er og den økonomiske utviklinga.

Antropologien har også vært nyttig i landskapsutviklinga. I den offentlige debatten og kulturlandskapsforskninga (dominert av biologer og kulturminnevernere) er menneskene blitt glemt, påstår ag Jørund Lønning.

Når me set mennesket i sentrum for landskapsutviklinga, får me ein alvorleg og dramatisk korreks i høve til rådande regime. (…)

Gjennom omgrepet det kulturelle landskapet har me synt korleis mennesket set kvalitative krav til landskapsutvikling. Det kulturelle landskapet engasjerer, identifiserer, og gjev rom for deltaking. Det moderne og standardiserte produksjonslandskapet kvalifiserer derimot ikkje til å bli kalla kulturelt landskap! Dette er eit privatisert landskap utan kollektiv appell. For det norske landbruket er det heilt avgjerande at det landskapet ein produserer har slik appell. Samstundes kan ikkje dette sikrast utan at kollektivet faktisk slepp til. Me arbeider difor no med fleire større prosjekt der mennesket, som einskilindivid og medlem av kollektiv, får vera med og avgjera korleis landskapsmidlane skal nyttast.

For tida driver han med et doktorgradsprosjekt om bygda som nyskapningsarena.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

MER OM DAG JØRUND LØNNING

Hjemmeside ved Telemarksforskning

Dag Jørund Lønning: Stemningar til sals: Landskap som ressurs i kulturøkonomien

Lanserer Telemarkskua i Europa. Telemarkskua er eit viktig symbol for fylket vårt, sier Dag Jørund Lønning

Bygdeforskinga får juling: Bygde- og region-forskarane har hatt ei tradisjonell og defensiv grunnhaldning til Bygde–Noreg, seier bygdeutviklingsforskar, Dag Jørund Lønning.

Lønning: Mer lønnsomt å la folk fiske gratis

Dag Jørund Lønning gir Telemark stryk for turisme

To rapporter av Dag Jørund Lønning kan lastes ned i fulltekst:

Sykkelturisme i eit kulturøkonomisk perspektiv

Tankar om ungdom og Bygdenoreg i ei brytningstid (pdf)