search expand

Runar Døving ønsker død over matpakka

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. – Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka er for ham “etnisk mat” og noe som kan fortelle mye om nordmenn flest. Han sier:

Dypt i den norske folkesjela ligger ideen om en asketisk livsførsel som skaper friske, sunne mennesker. Vi skal vise måtehold og skeie ut bare til fest. Derfor er matpakka blitt en viktig del av vår nasjonale identitet.
Maten skal helst smake vondt for at vi nordmenn skal ha det bra. Og aller helst bør den inntas for åpent vindu. Matpakka ble ingen kulinarisk suksess. Men en stor moralsk suksess.

>> les hele saken

>> Nationen kommenteterer: “Det er noen sammenhenger og argumenter Døving har oversett i farta.” (Nationen, 17.1.05)

SE OGSÅ:

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Runar Døving om nordmenn på ferie og en debatt om matpakka (se også kommentarene)

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. - Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka…

Read more

Eksotisk norsk kultur: St. Lucia-feiring i USA

Sosialantropologistudent Mona Rekve visste lite om Kitsap County utenfor Seattle i USA. Hun skulle gå på feltarbeid der for å studere hvordan lokalavisa formidler nyheter. Lite ante hun at hun var i ferd med å entre en komprimert utgave av Skandinavia, skriver hun i Hallingdølen:

Riktignok var det kjent for meg at mange norske og svenske emigranter valgte å bosette seg nordvest i USA på 1900-tallet, men at den norske «kulturen» skulle være så sterkt tilstede som jeg opplever den, er overraskende og ikke minst fascinerende. Som antropologistudent er dette vel så spennende som fjerne, rurale områder de færreste har hørt om.

Hun skriver at det er norske flagg langs hovedveien, gater er oppkalt etter medlemmer av det norske kongehuset. Men som hun sier: “Det er ingen overraskelse at i diaspora blir identitet og tradisjoner ofte forsterket”.

Hun skildrer så Lucia-feiringen som framsto som “et resultat av en miks av ulike Skandinaviske tradisjoner ispedd et snev av USA”.

>> les hele saken (link oppdatert)

Merkelappen Norge blir faktisk brukt for å markedsføre denne regionen.

Nettsiden av en eiendomsmegler (link oppdatert) roser området slik:

Nowhere in the Pacific Northwest can visitors enjoy breathtaking scenery and a variety of attractions than in. “Little Norway on the Fjord.” Nestled in a valley between the majestic Olympic and Cascade Mountain ranges, this authentic Norwegian community invites you to experience nature’s beauty, Scandinavian hospitality and old world charm, Combined, it makes it an enriching and captivating place to visit. Poulsbo proudly displays its Scandinavian heritage in street names such as Moe, lverson, Lindvig and Fjord; its annual ethnic events such as Viking Fest, Scandia Midsummerfest and Yule Fest and unique rosemaled storefronts.

Poulsbo blir beskrevet som “Little Norway” som er kjent for den populære Viking Fest

SE OGSÅ:

Studerte norske ghettoer i Dubai

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Det løfterike landet – Norsk utvandring til Amerika og norsk-amerikansk historie 1825-2000

Sosialantropologistudent Mona Rekve visste lite om Kitsap County utenfor Seattle i USA. Hun skulle gå på feltarbeid der for å studere hvordan lokalavisa formidler nyheter. Lite ante hun at hun var i ferd med å entre en komprimert utgave av…

Read more

Ny Tid begeistret over «Vi mennesker. Fra en antropologs reiser»

Fredrik Barths nye bok “Vi mennesker” oppsummerer på en interessant og overraskende lettfattelig måte hva som har vært Barths motivasjon, prinsipper, og ikke minst hva han har lært, under sine feltopphold i Irak, Iran, Pakistan, Oman, Sudan, Midtøsten, Bali, Bhutan og Ny-Guinea, skriver Kjetil Korslund i Ny Tid. Korslund trekker fram Barths åpne sinn i møtet med andre mennesker:

Barth har uoffisiell verdensrekord i antall feltstudier, og det henger sammen med hans årelange insistering på empiri, før man eventuelt presenterer en teori. Derfor var han ikke særlig populær blant antropologer som insisterte på en strukturalistisk eller marxistisk forståelse av samfunn som sådan. Barth har distansert seg både fra generelle og spesifikke fastslåinger av hva som kjennetegner samfunn.

>> les hele anmeldelsen

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: Vestlig arroganse koster dyrt

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Fredrik Barths nye bok "Vi mennesker" oppsummerer på en interessant og overraskende lettfattelig måte hva som har vært Barths motivasjon, prinsipper, og ikke minst hva han har lært, under sine feltopphold i Irak, Iran, Pakistan, Oman, Sudan, Midtøsten, Bali, Bhutan…

Read more

Norsk kulturendring: Nå er det greit å ha TV i stua

Bort fra avholdslinjen, ok med TV, skaut er ikke lenger obligatorisk for kvinner- en omfattende kulturendring er igang innenfor den i enkelte deler av landet så popuære kristne menigheten Smiths Venner, skriver Vårt Land:

Mest oppsiktsvekkende er kanskje at barnebegrensning nå synes mer utbredt. Mens menigheten før var kjent for sine store familier der ingenting skulle gjøres for å begrense tilkomsten av nye barn, synes enkeltmedlemmer nå å ha større rom for å planlegge dette. Det synes også å ha blitt en større personlig frihet også i andre spørsmål, for eksempel i bruken av TV og av alkohol.

Smiths Venner er det eneste kirkesamfunnet som har oppstått i Norge.

>> les mer i Vårt Land

SE OGSÅ:
Wikipedia om Smiths Venner
NRK om Smiths Venner

Bort fra avholdslinjen, ok med TV, skaut er ikke lenger obligatorisk for kvinner- en omfattende kulturendring er igang innenfor den i enkelte deler av landet så popuære kristne menigheten Smiths Venner, skriver Vårt Land:

Mest oppsiktsvekkende er kanskje at barnebegrensning nå…

Read more

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Samiske barn blir gjennom navnevalget og dåpen tildelt et flerforeldre-nettverk av faddere og navnesøsken. Det er vanlig at barna både får et norsk navn og flere samiske navn. Tradisjonelle samer døper gjerne barna sine to ganger. Vegard Nergård har nylig tatt doktorgraden på sin studie av slekt og rituelt slektskap i samiske samfunn i Finnmark og Nord-Troms, melder Apollon. Han mener at ordningen med rituelle slektninger øker barnets evne til å håndtere smerte:

“Den vestlige måten å organisere familien på fungerer ikke i møtet med samiske tradisjoner. I Vesten defineres familien bare som den kjødelige familien hvor alle er forbundet med hverandre gjennom biologisk slektskap. I samisk tradisjon finnes flere måter å definere slektskap på. Ved å velge navnesøsken til barna sine, velger man også hvilke egenskaper og ferdigheter man ønsker at barna skal få. Man forestiller seg at disse egenskapene og ferdighetene vandrer fra den eldre til den yngre navnebroren eller – søsteren. Før i tiden skulle den eldre også sørge materielt for den yngre. I dag har navnefellesskapet andre dimensjoner, men det dreier seg fortsatt om at den yngre navnebroren eller -søsteren skal ha det godt.”

>> les hele saken (Lenken oppdatert 30.9.2020)

Samiske barn blir gjennom navnevalget og dåpen tildelt et flerforeldre-nettverk av faddere og navnesøsken. Det er vanlig at barna både får et norsk navn og flere samiske navn. Tradisjonelle samer døper gjerne barna sine to ganger. Vegard Nergård har nylig…

Read more