search expand

Barnehumor over grensen

forskning.no

Ler barn i forskjellige land av det samme, eller er barnehumor ulik i forskjellige kulturer? Forskere skal teste hva som slår an i fem land med barne-TV og fnise-målinger. – Vi vil finne ut hva barn ler av, og om det er nasjonale eller kulturelle forskjeller som påvirker sansen for humor, sier Máire Messenger-Davies, professor i mediefag ved University of Ulster i Storbritannia. >> les mer

forskning.no

Ler barn i forskjellige land av det samme, eller er barnehumor ulik i forskjellige kulturer? Forskere skal teste hva som slår an i fem land med barne-TV og fnise-målinger. - Vi vil finne ut hva barn ler av, og om…

Read more

Schlager-EM: Kulturell revansch för länder i Europas utkant

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi. De inhemska reaktionerna på ESC-resultat som de danska, svenska och norska segrarna visar hur en av tävlingens funktioner kan vara ett erbjuda en chans för en symbolisk “marginalernas revansch”, ett tillfälle att triumfera över de nationer som normalt spelar en dominerande roll som nettoexportörer av populärkultur.

Fram till slutet av 80-talet fanns en tydlig tendens till musikstilistisk likriktning av de deltagande ländernas bidrag i riktning mot ett slags allmän västeuropeisk mainstreammusik. Flera bidrag från de nya deltagarländerna i östra och sydöstra Europa har kännetecknats av ett utpräglat etniskt sound, åtminstone i den västeuropeiska publikens öron. För västeuropéer tycks dessa länder representera en mer uttrycklig eller autentisk etnicitet än det mer moderniserade och avetnifierade västeuropeiska samhället. Det visar framgångarna för Turkiets Every way that I can (2003) och Ukrainas Dikiye tantsy (2004). >> les mer

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi.…

Read more

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Det er de siste ti til 20 år blitt mote å bruke “kultur” og “etnisitet” som forklaring for hvordan folk oppfører seg. Ofte sammenlignes innvandrere med nordmenn når det gjelder arbeidsledighet eller skoleprestasjoner. Men kultur og etnisitet er bare et par av utallig mange mulige faktorer. Ofte er alder, kjønn og sosial bakgrunn / klasse mye viktigere.

Den svenske LO har nettopp utgitt en ny rapport “Betyg och bakgrund”. En av konklusjonene: “Vilket avgångsbetyg en elev i grundskolan får bestäms i hög grad av föräldrarnas utbildning, inkomst och klass samt av elevens kön”. Rapporten slår ifølge Tidningarnas Telegrambyrå (TT) “hål på en myt – att barn med utländska föräldrar klarar sig sämre än barn med svensk bakgrund. Om barnen har samma sociala förutsättningar finns det inga större skillnader i resultaten.”

>> les LO’s pressemelding

>> last ned hele rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Et fokus på klasse vil synliggjøre forskjeller innad i den norske kulturen og vil bidra til å komplisere vårt bilde av innvandrere som en enhetlig gruppe (Av Jeanette Sky, Morgenbladet)

– Klasse minst like viktig som etnisitet

Levemåte viktigere enn etnisk bakgrunn

Bort fra etnisitet som forklaringsmodell

Det er de siste ti til 20 år blitt mote å bruke "kultur" og "etnisitet" som forklaring for hvordan folk oppfører seg. Ofte sammenlignes innvandrere med nordmenn når det gjelder arbeidsledighet eller skoleprestasjoner. Men kultur og etnisitet er bare et…

Read more

Bygdeliv, nabokrangel og gruppeidentitet

En liten morsom sak, skrevet av Tonje Brustuen på spaltet.net som kan ses som en oppfølging av saken om norske stammeidentiteter.

Et utdrag:

“Det er utrolig hva folk finner på for å lage seg gruppeidentitet. Vi lesjinger betraktes som usiviliserte, sammenlignet med våre naboer. De kaller oss indianere og sier vi bor i tipi. Vi ble aldri invitert på skolefester på Dombås eller Dovre, kan jeg huske. To veier går fra Dombås mot Lesja; den øverste kalles solsida og den nederste heter baksida, fordi den går bak elva. Det foregikk en ganske intens rivalisering mellom barn fra de to strekningene, og jeg føler fremdeles en form for samhold med baksidefolk…”

>> les hele teksten

PS: At naboene mobber hverandre er helt vanlig, det handler om å markere grenser og skape en gruppeidentitet. Slik kan også artikkelen leses “Svenskene mobbet nordmenn på 17. mai” der også Thomas Hylland Eriksen er blitt bedt om en kommentar.

En liten morsom sak, skrevet av Tonje Brustuen på spaltet.net som kan ses som en oppfølging av saken om norske stammeidentiteter.

Et utdrag:

"Det er utrolig hva folk finner på for å lage seg gruppeidentitet. Vi lesjinger betraktes som usiviliserte, sammenlignet med…

Read more

Søkeord uten treff (del 3): Totemisme – i Oseania og i Norge

Enda et viktig begrep som er blitt søkt etter men hittil ikke er blitt nevnt på antropologi.info.

Totemisme er ifølge antropolog Thomas Hylland Eriksen “en form for klassifikasjon hvorved enkeltpersoner eller grupper (f.eks. klaner) har en mytisk fundert relasjon til bestemte trekk ved naturen: dyr, planter, fjellformasjoner etc. En har spesielle forpliktelser til sitt totem; totemet kan gi beskyttelse, og stundom identifiserer en seg med det. I tradisjonelle samfunn er totemisme særlig utbredt over hele Amerika, i Oseania og Afrika.” Men også hos oss: Hylland Eriksen nevner melk som et nasjonalt totem i Norge.

En annen kjent antropolog – Reidar Grønhaug – ser også tegn på totemisme i såkalt moderne samfunn – klær, talemåter etc kan fungere som totem >> les Grønhaugs definisjon på totemisme

Antropolog Arne Kalland forteller om miljøbevegelsens spesielle forhold til hvaler. Han hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en bærekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst. – Hvalen er totemet til deler av miljøbevegelsen, blant annet gjennom markedsføringen av dyret som symbol, sier han >> les mer i Apollon

Et lignende perspektiv bruker antropologen Eugene Guribye i en kronikk om spekkhoggeren Keiko >> les teksten “Hva er det med hvalene?”

SE OGSÅ:

Song to the Flying Fox: The Public and Esoteric Knowledge of the Important Men of Kandingei about Totemic Songs, Names and Knotted Cords (Middle Sepik, Papua New Guinea) by Jurg Wassmann (Bokanmeldelse i Oceania, Sep 1997 av Eric Kline Silverman / findarticles.com)

Silverman, Eric Kline: Gender of the cosmos: Totemism, society and embodiment in the Sepik River (Oceania, Sep 1996 / findarticles.com)

Enda et viktig begrep som er blitt søkt etter men hittil ikke er blitt nevnt på antropologi.info.

Totemisme er ifølge antropolog Thomas Hylland Eriksen "en form for klassifikasjon hvorved enkeltpersoner eller grupper (f.eks. klaner) har en mytisk fundert relasjon til bestemte…

Read more