search expand

– Hekseri er et moderne fenomen

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri er en respons på modernisering i Afrika, sier antropolog Rune Flikke til Bistandsaktuelt. Og hekseri finner vi også i såkalte vestlige samfunn, påpeker antropolog Peter Geschiere.

Gambias president har satt i gang en heksejakt ved hjelp av heksedoktorer etter at tanten hans døde brått på nyåret. Nærmere 1000 mennesker ble internert med grunnlag i hekserianklager, ifølge Amnesty. Bistandsaktuelt har snakket med flere antropologer for å forstå hva som skjer.

Mainstreamavisene er fort ute med stereotype vinklinger på Afrika og hekseri og konstruerer dermed en motsetning mellom dårlige og irrasjonelle styresett i Afrika og velfungerende rasjonelle “vestlige” demokratier.

Peter Geschiere utfordrer en slik tenkemåte:

Jeg mener tvert i mot at vi finner lignende ting i vestlige samfunn. Politikk er innhyllet i hemmeligheter, og jeg mener at man kan sammenligne heksedoktorer og medierådgivere, begge grupper er forvaltere av hemmelig kunnskap i politikk.

Hekseri er et moderne fenomen, forklarer Rune Flikke:

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri har økt fra og med europeernes tilstedeværelse, altså kolonitiden, og er en respons på modernisering i Afrika.

Geschiere forteller at flerpartipolitikk i Kamerun har ført til økt usikkerhet, og dermed også mer hekseri.


– Hekseri er et våpen mot de som er rike eller de som har makt. Afrikanske statsoverhoder må være sterke, og hekseri brukes som en måte å beskytte seg på. Det er som å spille poker. Alle afrikanske ledere gjør dette.

Hekseri bør ikke ses som et rent «påskudd», sier antropolog Tone Sommerfelt. I Gambia er det en del av befolkningens virkelighet
.

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

SE OGSÅ:

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Northern Norway’s first ever witch conference

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Forsker på synske dansker

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Antropolog forsker på danske spøkelser

For mer forskning på “det esoteriske”

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri er en respons på modernisering i Afrika, sier antropolog Rune Flikke til Bistandsaktuelt. Og hekseri finner vi også i såkalte vestlige samfunn, påpeker…

Read more

“Løfter debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere nivå”

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. “Alt i alt er det en storartet bok”, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener de “lykkes i å løfte debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere refleksjonsnivå enn det som er vanlig”.

Bokens primære mål, skriver antropologen, er å argumentere mot kulturalismen – altså det syn at mennesker er formet av sin kultur og at politikken også må basere seg på kulturelle gruppeidentiteter. Den politiske formen blir enten nasjonalistisk eller multikulturalistisk. En ekstrem form for denne kulturalismen er apartheid.

Mot denne sosiale ontologien setter Eriksen og Stjernfelt en liberal posisjon der politikk dreier seg om felles anliggender uavhengig av folks bakgrunn. Kultur (inkludert religion) skal være en privatsak. De går inn for “et samfunn der det er en felles fremtid og ikke fragmenterende, mytiske fortider som utgjør grunnlaget for solidaritet og tilhørighet”.

>> les hele saken i Morgenbladet

Boka er tidligere blitt omtalt i Morgenbladet, se Går til angrep på kulturalismen. Den kom opprinnelig ut på dansk, se bl.a. aneldelser i Politiken, Jyllands-Posten og Kulturkapellet

På Eurozine fant jeg Eriksen og Stjernfelts tekst Culturalism: Culture as political ideology

Jeg har formulert en lignende kritikk i min tekst Finnes det kulturer?: “Mens rasister tror at det ikke kommer noe godt av når “forskjellige kulturer” møtes, så tror multikulturalister at “andre kulturer” er en “berikelse”. Men begge argumenter er egentlig like rasistiske.”

SE OGSÅ:

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Multikulturalisme – en ideologi for de privilegerte?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Rosengård: “Snakk heller om makt enn kultur”

For en multikulturalisme uten kultur

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

The Five Major Challenges for Anthropology

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. "Alt i alt er det en storartet bok", skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener…

Read more

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Det er en kjent sak at smale og høyhælte sko ødelegger føttene. I jakten på “skjønnhet” kopierer kvinner en praksis som har opphav i mishandling og sexslaveri. Og de gjør det helt frivillig, skriver masterstudent i sosialantropologi Rannveig Svendby i en interessant kronikk i Aftenposten.

Ja, hvorfor gjør de det? Fordi det er en sosial konvensjon, skriver hun – på lignende måte som også omskjæring er det:

Jo, fordi det er verdt det – det ser jo så bra ut, får jeg til svar. Det handler i bunn og grunn om personlig smak, legges det til. Dessuten synes gutta at det er sexy. Og så enkelt er det, eller?
(…)
En sosial konvensjon er innført når folk har glemt skikkens opprinnelse, og den ukritisk blir akseptert som norm. En god illustrasjon i denne sammenhengen er kvinnelige omskjæring i Afrika, og tidligere fotbinding i Kina. Begge er en praksis som startet med kvinnelig slaveri i overklassen, og som senere ble videreført av underklassen. Det kan skje fordi omskjæring og fotbinding knyttes direkte opp mot kvinners ærbarhet, moral og skjønnhet – egenskaper kvinner selv vil assosieres med, mens bakgrunnen er gått i glemmeboken.
(…)
På samme måte som i tilfellet med omskjæring og fotbinding, er det oppstått en kobling som virker logisk i vår kultur – mellom sko på den ene siden, og kvinnelig sexappell og femininitet på den andre. Disse egenskapene har betydning for sosial status blant kvinner, og mange er villig til å betale en høy pris for dem. Bruk av helsefarlige sko er altså blitt en sosial konvensjon. Vi har glemt den faktiske bakgrunnen, men har en idé om at det handler om den svært så variable «skjønnheten».

På lignende måter som noen kjemper mot omskjæring, så kjemper hun mot “helsefarlige sko”: “I lys av dette”, skriver hun, “vil jeg minne om at kvinner i Norge har muligheten til å velge bort en del selvpåført smerte og sykdom.”

Det er spesielt interessant at det er kvinner selv som viderefører tvilsomme skikker, påpeker hun i debatten i kommentarfeltet:

Det er kvinner som har fotbundet sine døtre. Det er kvinner som omskjærer sine døtre. Kvinner velger selv sko som ødelegger føttene. Hvorfor? Kvinner lærer det av sine mødre, søstre, venninner, tanter, og så videre. Dette betyr at veien til forandring ligger hos kvinner selv. Hver enkelt kvinne har muligheten til å unngå smerte, deformasjon og bevegelseshemming. Det er bare å velge bort sko som skader føttene og heller bruke sko som er gode for føttene. Så enkelt og så vanskelig er det.

Kronikken har fått mange kommentarer og i motsetning til mange andre kronikkskribenter, så har hun tatt del i debatten.

Hun har også fått en interessant kommentar fra en medstudent i sosialantropologi:

(…) Mange går med høyhælte sko, mange går aldri med høyhælte sko, mange går med det kun til fest, mange går med det akkurat når det passer dem. Hva sier det deg? At det er frivillig og fullstendig ustigmatisert å velge bort hæler, og videre at det umulig kan være en sosial konvensjon.

Som det tydelig kommer frem av artikkelen til (antropolog Aud) Talle: de sosiale sanksjonene for å bryte en konvensjon som omskjæring eller forbinding kan ikke sammenlignes med det som måtte følge dersom jeg velger sandaler fremfor stiletter en kveld. At det er frivillig, som du gjør til artikkelens hurrapoeng – jeg må si meg enig med Marte, “så edelt” – er noe som ikke bidrar til folkeopplysningen overhodet.
(…)
Ja, det er viktig å ta bevisste valg. Ja, det er viktig å undersøke årsaker til praksiser som kan virke ubegrunnede i dagens samfunn. Men det er ikke dette du gjør i denne kronikken. Du stigmatiserer de som tar andre valg enn deg selv – etnosentrisme, rett og slett. Jeg velger hæler akkurat når det passer meg. Jeg overdriver ikke bruken av det, siden jeg vet at det ikke skal være så sunt, akkurat som jeg ikke overdriver bruken av andre ting jeg liker, som sjokolade, ballett, vin eller antall timer på lesesalen.

Rannveig Svendby svarer bl.a. :

Når det presenteres som en sannhet at det (i Norge i dag) er feminint å vakle rundt på høye sko og utvikle liktorner og skjeve tær, så er i alle fall ikke det noe jeg går med på uten videre. Det må være lov å rette kritiske blikk på handlinger rundt oss uten at det defineres som etnosentrisk av den grunn.

>> les hele kronikken og diskusjonen

Antropologen har tidligere vakt oppsikt med en kronikk om kvinnelige overgripere, se De uhørte fortellingene om sex

(Linker oppdatert 19.2.17)

SE OGSÅ:

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Nye pupper til jul?

Omskjæring: FrP ignorerer antropologen

Antropolog Sara Johnsdotter: Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Det er en kjent sak at smale og høyhælte sko ødelegger føttene. I jakten på "skjønnhet" kopierer kvinner en praksis som har opphav i mishandling og sexslaveri. Og de gjør det helt frivillig, skriver masterstudent i sosialantropologi Rannveig Svendby i…

Read more

Hva er tradisjonell kunnskap?

Rolf Egil Haugerud stiller i et innlegg i bloggen til Senter for samiske studier et interessant spørsmål: Når blir en bruksmåte tradisjonell? I det siste har det vært mye snakk om såkalt “tradisjonell (økologisk) kunnskap” fordi den kan bidra til å håndtere den økologiske krisen.

Men hva er tradisjonell kunnskap?

Fra reindriften kan man spørre om både bruk av ski eller snøscooter er tradisjonell kunnskap? Eller er det kun kunnskapen relatert til bruken av landskapet, beitet, boplasser som representerer det tradisjonelle? Hvor vil man plassere den omfattende teknifiseringen, motoriseringen i reindriften? Hva med energibruken i reindriften i et bærekraftig perspektiv, og da mener jeg naturøkologisk bærekraft, og ikke den såkalte bærekraften vi innbiller oss at vi har i det moderne samfunnet, inkludert reindriftssamfunnet?

Hva med krumkniven som slakteverktøy? Fra reindriftssamisk hold ble den sagt å være tradisjonell, men kniven ble utviklet på 1920-tallet slik Norsk Folkemuseums Leif Pareli utlegger i Reindriftsnytt for noen år siden? Er parasittbehandling utviklet på 1970-tallet tradisjonell kunnskap? Hva med metoder som ble brukt tidligere?

Når blir da en bruksmåte tradisjonell? Man låner selvsagt inn det som er praktisk nyttig, og i mange moderne tilfeller kan det innebære at man tærer på ressursgrunnlaget.

Han mener en bør kalle reindriften en moderne drift og næring: “Hvorfor”, spør han, “opprettholder man ord som tradisjonell når virkeligheten har forlatt mye av tradisjonsstadiet?”

Han kritiserer også oppfatningen om at “den såkalte tradisjonskunnskapen kun finnes i næringer og virksomheter utøvd av urbefolkningene slik det fremkommer i en rapport fra urfolkssenteret i København i 1999”:

Den er imidlertid til stede i alle former for praktisk utøvelse av en virksomhet; bonden, reineieren, fiskeren, smeden, båtbyggeren, tømmermannen, håndverkeren, møbelsnekkeren, fangstmannen osv, osv, utøver alle en virksomhet som er praktisk, men som har tatt opp i seg moderne elementer selv om man har en lang, praktisk forhistorie der andre hjelpemidler enn de som brukes i dag, var i bruk.

Man kan derfor diskutere om betegnelsen tradisjonell kunnskap egentlig bør brukes i en vitenskapelig sammenheng. Etter Haugeruds mening er “betegnelsene lokal kunnskap eller brukskunnskap mer dekkende i det de uttrykker hva som er i bruk, både gamle, tradisjonelle bruksmåter og nye, adapterte måter å handtere og forstå hverdagen og livet på”.

>> les hele innlegget (Lenke oppdatert 23.9.2020)

SE OGSÅ:

Arbeid uten kunnskap?

Den økologiske indianer?

Nytt universitet fokuserer på urfolkskunnskap

“Aboriginal knowledge is science”

Rolf Egil Haugerud stiller i et innlegg i bloggen til Senter for samiske studier et interessant spørsmål: Når blir en bruksmåte tradisjonell? I det siste har det vært mye snakk om såkalt "tradisjonell (økologisk) kunnskap" fordi den kan bidra til…

Read more

Lagde film om hemmelig vagina-ritual

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger kvinnene. Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film, melder På Høyden.

Antropologen forteller:

– Det er et poeng i ritualet at kvinnene er vulgære og obskøne og oppfører seg som menn. Det er virkelig om å gjøre å ”ta” mennene. (…) Dette ritualet er så hemmelig at antropologer tidligere ikke har fått være med og dokumentere det. Takket være Tore Sæterdal i UNIFOB sitt lange og gode samarbeid med lokale tradisjonale og formelle myndigheter i Mosambik, ble vi kontaktet for å dokumentere det på film før det forsvinner.

Dokumentaren ”If the vaginas had teeth” lagde han sammen med Liivo Niglas fra Tartu-universitetet i Estland. Filmen hadde premiere på Worldfilm-festivalen i Estland rett før påske.

Antropologen har interessante tanker rundt formidlingen av kunnskap. Han ser for seg en nettsider der vi kan laste ned antropologiske filmer om folks liv i hverdag og fest, akkompagnert av artikler og intervjuer:

– Informasjon om samfunn og kultur i verden er nesten utelukkende knyttet til unntakstilstander som krig, terror og naturkatastrofer. Folks oppfatning av verden blir at det i Midtøsten bare er fundamentalisme og i Afrika bare krig og sult. Uten å underslå elendigheten, er det er så absolutt på sin plass å formidle nyansert kunnskap om vanlige liv, variasjonen i hverdagsliv rundt omkring på jorda.

Hans agenda er “å samle kultur på film”:

Det har blitt vanskeligere for museer å samle ting; man kan ikke kjøpe med seg klenodier lenger. Jeg vil formidle variasjonen av samfunn og kultur i verden, og gjøre det med filmkamera.

>> les hele saken i På Høyden

NY: Dagbladet har skrevet en stor sak om det, se «Hvis vaginaen hadde tenner, ville penisene vært ferdig»

Det fins jo allerede en del sånne filmer på nett, bl.a. på nettsiden til Nordic Anthropological Film Association, youtube etc

SE OGSÅ:

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Anthropological Films online

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger kvinnene. Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film, melder På…

Read more