search expand

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun noen av funnene:

“Den lokale kulturen eksisterer mange steder bare som et nostalgisk sukk blant den eldre generasjon. Prisene har steget til himmels. I dag er det nesten umulig for et ungt par å skaffe seg sin første bolig i den landsbyen hvor de har vokst opp, for prisene er tilpasset norske eller tyske lommebøker, ikke spanske.”

Det ser ikke ut til at nordmennene har integrert seg i det spanske samfunnet:

“Man anslår at rundt 20 000 nordmenn bor fast i Spania, minst 130 000 eier bolig der. Det er ikke uten grunn at man snakker om “Lille Norge” med norske skoler og kjøttkaker på super’n. De færreste nordmenn deltar i det lokale samfunnet, til tross for at de blir fastboende, og samtaler avslører at knapt noen har nære venner blant lokalbefolkningen.”

>> les hele saken i Aftenposten

>> last ned hele hovedoppgaven

SE OGSÅ:

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk (Drammens Tidende, 17.3.03)

Når nordmenn er innvandrere – hovedoppgave i sosialantropologi av Marit Lønningen om nordmenn i Paris (egen tekst, 25.1.03)

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun…

Read more

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

Geir Golden Sæther har vært på feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela for å studere tverrkulturelt samarbeid under vanskelige sosiale forhold. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder: Hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker?

Hovedoppgaven belyser aktuelle politiske spørsmål og er en kritikk av neoliberalismen og “rovdyrkapitalismen”:

En tryggere hverdag i betydningen økt tilgang til helsetilbud, muligheter for utdanning og arbeid vil kunne føre til at staten styrkes ved at innbyggerne får opparbeidet tillit – ”Spillet om tillit” på samfunnsnivå – til at det lønner seg (”gulrot”) å være lovlydig og arbeidsom; ”

Dette gangner bedriften og samfunnet som helhet, skriver han:

Dette studiet har dermed sannsynliggjort at politikk som øker sosial trygghet, i motsetning til politikk som baseres på tradisjonelle økonomiskliberalistiske modeller, også kan påvirke lønnsomheten til kapitalistiske bedrifter ved at de kan bruke mindre penger på de ofte skjulte kostnadene koblet til styrkingen av bindingene i organisasjonskrystallen.

Han viser også at det fins “en økonomisk gevinst i å bruke antropologi som organisasjonsverktøy”:

Redselen i det kapitalistiske vesten for å studere uformelle prosesser (mikromotivasjon) blir litt merkelig når studier som dette sannsynliggjør at det er mye penger å tjene på å forstå bedre hvordan slike prosesser fungerer parallelt med det formelle. Ikke før man har oppnådd en bedre forståelse av uformelle prosessers egendynamikk, kan man iverksette gode tiltak for å redusere kostnadene forbundet med dem – og antropologisk deltagende og kvalitative metode har vist seg som den overtrufne for studier av det uformelle.

>> last ned hele oppgaven

SE OGSÅ:

Det tar lång tid att bygga upp ett samhälle där människor litar på varandra. – Anmeldelse av Bo Rothsteins bok “Sociala fällor och tillitens problem” (Dagens Nyheter, 25.4.03)

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

Geir Golden Sæther har vært på feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela for å studere tverrkulturelt samarbeid under vanskelige sosiale forhold. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder: Hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker?

Hovedoppgaven belyser aktuelle politiske…

Read more

“Fadimes pappa var ett extremfall”

Östgöta Correspondenten

I medierna framställs fäder med invandrarbakgrund ofta som dominanta och förtryckande mot sina döttrar. Den bilden vill Layal Kasselias ändra på. Layal Kasselias studerar socialantropologi vid Linköpings universitet. Förra terminen bestämde hon sig för att skriva sin kandidatuppsats om invandrarpappors relation till sina döttrar. Det skrivs mycket om invandrarpappor men utan att de själva får komma till tals, menar Layal Kasselias. Hon är själv född i Damaskus i Syrien. >> les mer

Östgöta Correspondenten

I medierna framställs fäder med invandrarbakgrund ofta som dominanta och förtryckande mot sina döttrar. Den bilden vill Layal Kasselias ändra på. Layal Kasselias studerar socialantropologi vid Linköpings universitet. Förra terminen bestämde hon sig för att skriva sin kandidatuppsats om…

Read more

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Kilden

I sin ferske masteroppgave i sosialantropologi utforsker Aina Landsverk Hagen iranske feministers arbeid med tidsskrifter. Tidsskrifter og stadig flere frivillige organisasjoner bidrar til at det vokser fram et sivilt samfunn i Iran, og at grensene for hva som kan ytres i offentligheten utfordres.

Hennes kjennskap til den eksil-iranske feministen og antropologen Ziba Mir-Hosseini, viste seg å bli en nøkkel til de feministiske nettverkene. Som Hosseinis “venn” var Hagen velkommen omtrent overalt. Hun deltok på møter og i diskusjoner. Og i løpet av fem måneder gjorde hun femten intervjuer med redaktører og journalister hun omtaler som elitefeminister eller mediefeminister >> les mer

Kilden

I sin ferske masteroppgave i sosialantropologi utforsker Aina Landsverk Hagen iranske feministers arbeid med tidsskrifter. Tidsskrifter og stadig flere frivillige organisasjoner bidrar til at det vokser fram et sivilt samfunn i Iran, og at grensene for hva som kan ytres…

Read more

Tradisjon, modernitet, multikulturalisme og konfliktløsning i Sør-Sudan

“De vestlige landene involvert i fredsprosessen, deriblant Norge, har hatt en tendens til å la seg forføre av Garangs polerte multikulturelle argumentasjon, som fremmer en fremtidig egalitær og pluralistisk nasjon. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan dette skal oppnås i et Sør-Sudan hvor identitet er sterkt knyttet til familien, klanen, og den etniske gruppens ritualer og symboler”, skriver forsker Thomas Sletten Eri i Dagbladet.

Thomas Sletten Eri har skrevet hovedoppgaven “Sør-sudanske læreres erfaringer fra Khartoum” og har bak seg et studium i flerkulturell og internasjonal utdanning ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo.

“Egne erfaringer fra feltforskning i Sør-Sudan tilsier at tradisjonelle praksiser som medgift, polygami, overtro, patriarkalsk hierarki, stammemotsetninger og nepotisme, bør problematiseres i forhold til målsettinger om fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling”, mener han >> les mer

SE OGSÅ:

Wikipedia: Southern Sudan

Sudan-nyheter på afrika.no

Challenges of Providing Anthropological Expertise: On the conflict in Sudan

Displacement, Aid and the Predicament of the Anthropologist: some remarks from Sudan. By Munzoul Abdalla M. Assal. Dept. of Social Anthropology University of Bergen.

"De vestlige landene involvert i fredsprosessen, deriblant Norge, har hatt en tendens til å la seg forføre av Garangs polerte multikulturelle argumentasjon, som fremmer en fremtidig egalitær og pluralistisk nasjon. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan dette skal oppnås i…

Read more