search expand

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

I det fattige Nordøst-Thailand dukker det opp flere og flere store hus med dyre biler i innkjørselen: Uten penger fra thailandske prostituerte i Danmark og andre land ville ikke Nordøst-Thailand kunne fungere like godt. Mange thailandske prostituerte vet hva de vil og er ingen ofre, påpeker antropolog Sine Plambech i Berlingske Tidene.

Hun sier:

De fleste vil ikke reddes, de har selv en idé om, hvad de skal bruge arbejdet til. For nogle lykkes det at trække sig ud af prostitution, fordi de får købt det hus til deres mor, som de ønskede, for andre forbliver det en drøm.

Plambech hører til en voksende gruppe forskere som forsøker å nyansere prostitusjonsdebatten. Det er feil å si at alle prostituerte er ofre.

“I den offentlige debat burde man give plads til, at en stor del af kvinderne er her med en grad af frivillighed”, mener også antropolog Marie Bang Nielsen. De thailandske kvinnene sender stort sett alle penger hjem til familien. “De ofrer ganske enkelt sig selv for deres børns skyld, hvilket giver mening for dem. Og ikke mindst glæde over at vide, at deres børn får andre muligheder og en anden tilværelse, end de selv har haft”, sier hun.

Men helt frivillig er jo deres yrkesvalg likevel ikke. Mange prostituerte kommer fra trange kår. Prostitusjonen er en av de få (om ikke den eneste) mulighetene de har for å tjene penger.

“Der er ingen penge at tjene i Thailand”, sier thailandske “Amy” (25). “Jeg regner med at tage hjem om et par måneder, men måske kommer jeg til Danmark igen, hvis jeg mangler penge.”

Sine Plambech sier:

»Vi holder os selv fast i ideen om, at hvis bare vi fanger bagmændene, så løser vi problemet. Men de her piger har ikke en palet af muligheder, men kun få valg på én hylde. De tænker: ’Hvis jeg bruger fem år i Europa på noget, jeg ikke kan lide, så har jeg alle pengene, der kan gøre det bedre for mig og min familie’.

Ikke alle klarer å slutte og blir fanget i prostitusjonen. Dette skyldes særlig spillegjeld på kasinoer og fra kortspill. “Mange fra Thailand er glade for at spille, og sammenhængen mellem ludomani og thailandsk prostitution er meget undervurderet”, sier Sine Plambech.

Det fins omkring 2500 utenlandske prostituerte i Danmark, rundt 1.000 er fra Thailand.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

På nett fins det tre tekster av Sine Plambech om dette temaet:

Ikke kun sexslaver: Ægteskaber mellem danske mænd og asiatiske kvinder er omgærdet af myter (Socialantropologi Lunds Universitet)

Lykken er en datter i Danmark: Mens vi i Danmark bekymrer os over ’trafficking’, bygger thailandske landsbyer stadig deres håb på kvinders migration og arbejde i Danmark (Politiken, 10.1.07)

Managing Migration: Risks and Remittances among Migrant Thai Women: I argue that we have to be careful about using the concept of agency uncritically in the field of female migration (uppsatser.se)

SE OGSÅ:

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Thailendere velger selv prostitusjon

– Migrasjon gir kvinner makt

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Når prostituerte kommer selv til orde: Det verste for prostituerte er ikke dårlig oppførsel fra sexkjøperne, men måten samfunnet behandler dem på

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Prostituerte på Cuba: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

Søkelys på menn i prostitusjon

I det fattige Nordøst-Thailand dukker det opp flere og flere store hus med dyre biler i innkjørselen: Uten penger fra thailandske prostituerte i Danmark og andre land ville ikke Nordøst-Thailand kunne fungere like godt. Mange thailandske prostituerte vet hva de…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: Ikke nasjonalisme men nyliberalisme styrer innvandringsdebatten

“Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.” Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka “Grenser for kultur”. Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort sagt er mangfold økonomisk lønnsomt og moralsk harmløst (…), mens forskjellighet truer individualismen som ligger under og rettferdiggjør nyliberalismen. I dette perspektivet er det lite overraskende at innvandrere ble rost på 1970-tallet, da den sosialdemokratiske kollektivismen fremdeles var hegemonisk i Skandinavia, for sin sterke familiesolidaritet; mens de nå, i det nye århundret, blir kritisert for den ettersom familieforpliktelser begrenser individuell frihet.

Det er lett, vanlig og politisk ukontroversielt å “bejuble mangfold”. Mangfold er er moralsk harmløst og potensielt økonomisk lønnsomt:

“Mangfold” blir (…) i all hovedsak forbundet med fenomener som mat, ritualer, sagn og myter, håndverk og kunst i vid forstand, inklusive litteratur og musikk, foruten en håndfull tradisjonelle økonomiske tilpasninger som enten trues av moderniteten (og følgelig må få beskyttelse) eller viser seg å være forenlig med den (og som derved fortjener å få en sjanse).

Forskjell derimot i økende grad blir betraktet som en hovedårsak til de sosiale problemene som forbindes med innvandrere og deres etterkommere. Så hvor går grensen mellom mangfold og forskjell?

>> les hele teksten “Mangfold versus forskjellighet” på T.H. Eriksens hjemmeside (pdf, lenke oppdatert 17.11.2020)

SE OGSÅ:

Går inn for mer fokus på toleranse i innvandringsdebatten

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Skal vi slutte å snakke om kultur?

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

For an Anthropology of Cosmopolitanism

– Her er grunnlaget for en global etikk – om seminaret “Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn”

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate”

"Mangfold er bra, men forskjell er dårlig." Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka "Grenser for kultur". Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort…

Read more

– Ikke kall dem for illegale

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om “illegale flyktninger”? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke bruke “maktens språk” og kaller derfor ingen for illegal.

Språk er makt, derfor er det viktig å ha et reflektert forhold til ordene en bruker. Hvem som får merkelapp “illegal” er jo et politisk spørsmål. I Sverige fins det ett nettverk som heter Ingen människa är illegal (IMäI). Lignende organisasjoner fins flere steder i verden. På tysk er det vanlig å bruke begrepet “illegalisert” istedenfor “illegal” – nettopp for å framheve at det er noen som har gjort disse menneskene illegale.

Khosravi forsker på slike illegaliserte flyktninger (eller irregulære flyktninger som han kaller dem). I en artikkel på Yelah.net utdyper han synspunktene sine. Illegale invandrere er et uttrykk som gjenskaper maktrelasjioner og et skille mellom “oss” som hører hit og “dem” som ikke gjør det:

Genom att skilja (vita) medborgare från (icke-vita) icke-medborgare görs de irreguljära immigranterna inte bara till icke-medborgare utan till anti-medborgare. De beskrivs som amoraliska, lagbrytare, lögnare och en belastning för samhället. Genom att ha makt över problemförklaringar och handlingar går det att skapa opinion för en acceptans att utvisa människor, att sätta människor i förvar och att kriminalisera människor som inte begått något brott.
(…)
Irreguljära är uteslutna men samtidigt inneslutna i samhället. De utesluts från lagligt skydd men är objekt för lagens utövning. De har ingen representation i politiken men är objekt och instrument för politisk debatt. De får ingen röst i den offentliga debatten men används som sensationella figurer i massmedia.

>> les hele saken på Yelah.net

Shahram Khosravi kom i 1988 fra Iran via Pakistan til Sverige. At han tilhører minoriteten Bakhtiyari var en viktig årsak til at han valgte å studere sosialantropologi i Stockholm, sier han til Göteborgs Fria Tidning:

– Vi representerades alltid av andra, genom majoritetens bild. Det blev en drivkraft att själv få beskriva sin omvärld. Den inföddes revansch.

OPPDATERING (18.11.07): Aftenposten har nå tatt av seg saken og også intervjuet Shahram Khosravi men fortsetter å kalle disse menneskene for “illegale”.

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Katja Franko Aas: Flyktninger er blitt en sikkerhetsrisiko. De er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om "illegale flyktninger"? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke…

Read more

Går inn for mer fokus på toleranse i innvandringsdebatten

“Innvandring er nødvendig fordi vi trenger arbeidskraft”. Jeg har aldri likt denne argumentasjonen fordi den er egoistisk og nasjonalistisk. Jeg foretrekker et rettighetsperspektiv (migrasjon som menneskerett) eller verdiperspektiv (kosmopolitisme).

I en artikkel i tidsskriftet Minerva går antropolog Benedicte Brøgger inn på dette temaet, men med et annet perspektiv. Hun mener et større fokus på toleranse er viktigere. Lønnsomhetsbetraktninger, skriver hun, er ikke uproblematiske:

Vi trenger innvandrere her, nå! Det er mangel på arbeidskraft, mangel på folk med fagkompetanse. Skal vi få folk hit, må vi tolerere forskjeller i levevis og tankesett mellom dem og oss. Dersom vi så smått begynner å tenke at toleranse lønner seg: Hva da hvis den ikke lønner seg lenger? Eller bare lønner seg litt?

Spørsmål om toleranse har vært lite fremme i innvandringsdebatten i Norge. Både mediene så vel som forskningslitteraturen har vært preget av elendighetsbeskrivelser. “De som har stått på barrikadene for innvandrerne har beskrevet alle problemene de møter. De som har vært mot innvandring har fokusert på alle problemene innvandrerne skaper“, skriver hun.

>> les hele saken i Minerva

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Thomas Hylland Eriksen: Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

– Åpne grenser er løsningen – det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Utenlandske leger redder danskernes helse

"Innvandring er nødvendig fordi vi trenger arbeidskraft". Jeg har aldri likt denne argumentasjonen fordi den er egoistisk og nasjonalistisk. Jeg foretrekker et rettighetsperspektiv (migrasjon som menneskerett) eller verdiperspektiv (kosmopolitisme).

I en artikkel i tidsskriftet Minerva går antropolog Benedicte Brøgger…

Read more

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Hvorfor folkemord, “etnisk rensning” og diskriminering av minoriterer i en tid med globalisering, demokratisering og økt spredning av idéer om menneskerettigheter? Antropolog Arjun Appadurai tar opp dette spørsmål i sin nye bok Fear of Small Numbers som nå er oversatt til svensk.

Appadurai mener majoritetens redsel for minoriteten er sentral her, får vi vite i anmeldelsen av boka i Svenska Dagbladet.

Anmelder Hans Ingvar Roth skriver:

I Appadurais förklaringsmodell representerar fåtalet (eller minoriteten) det enda lilla hinder som skiljer majoriteten från att uppnå en totalitet eller ”en total renhet” vilket kan förklara den rädsla och vrede som kännetecknar många nationella och etniska majoriteters relationer till olika minoritetsgrupper. Rädslan över att man som majoritet kommer att reduceras till en minoritet finns nämligen ständigt och jämt närvarande medan vreden inriktar sig på faktumet att det nationella livet inte är totalt genomsyrat av den egna kulturen. Denna vrede hos majoriteten stegras alltmer ju mindre minoriteten är; majoriteten blir särskilt förödmjukad av att en liten grupp kan förhindra ens totala dominans i samhällslivet.

I denna föreställning ligger också fröet till etniska rensningar och folkmord, menar Appadurai, eftersom majoritetens latenta och ofta återkommande längtan efter en exklusiv dominans kan anta destruktiva uttrycksformer i prekära lägen. Av denna anledning har etablerandet av rättssamhällen och mänskliga rättigheter blivit en särskilt viktig uppgift för världssamfundet just för att förhindra att majoritetsbefolkningarna utnyttjar demokratiska system till att förtrycka minoriteter.

Og denne redselen for minoriteten er blitt større i globaliseringens tidsalder som forenkler minoritetenes transnasjonale samarbeid i kampen om rettigheter:

Enligt Appadurai har ”globaliseringens logik” inneburit en allt större ovisshet och frustration hos olika majoritetsbefolkningar, inte minst hos de majoriteter som identifierat sig med en nationalstatstanke där credot varit en stat, ett folk, ett språk och ett entydigt avgränsat territorium. Osäkerheten är dock mer spridd än så. Den kan även hemsöka majoritetsbefolkningar som lever i moderna liberala statsbildningar vilka har definierat begrepp som samhällstillhörighet, medborgarskap och minoritet utifrån konstitutionella principer, nationell statistik och folkräkningar.

I en globaliserad värld som alltmer kommit att domineras av några få megastater, oreglerade ekonomiska flöden och fluktuerande migrationsströmmar har många majoritetsbefolkningar uppfattat sig som mer och mer kringskurna och marginaliserade. När denna sociala ovisshet också blivit sammankopplad med andra farhågor, som oron inför växande ekonomiska klyftor, stegras behovet hos majoriteten att finna konkreta syndabockar. I ett sådant samhällsklimat kan oron och frustrationen lätt riktas mot ländernas ­minoritetsgrupper eftersom globaliseringens krafter i sig själva är så diffusa och svårgripbara.

Rädslan inför de fåtaliga framalstras således på grund av att minoriteter antas utmana majoritetens identitet och kulturella gränsdragningar, och inte minst genom att minoriteterna antas vara sammanlänkade i transnationella nätverk. I ljuset av de förbättrade globala kommunikationsnäten har ett större transnationellt samarbete kunnat utvecklas mellan skilda minoritetsgrupper, vilket inneburit ett mer koordinerat och kraftfullt agerande gentemot olika majoriteters politiska inflytande. Att mänskliga rättighetsdeklarationer fått en stegrad global betydelse har även medfört att suveräniteten hos nationalstaten blivit alltmer ifrågasatt, något som illustreras av FN:s större beredvillighet att överväga och utföra humanitära interventioner.

>> les hele anmeldelsen i Svenska Dagbladet

Jeg har tidligere omtalt boka, se Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

Hvorfor folkemord, "etnisk rensning" og diskriminering av minoriterer i en tid med globalisering, demokratisering og økt spredning av idéer om menneskerettigheter? Antropolog Arjun Appadurai tar opp dette spørsmål i sin nye bok Fear of Small Numbers som nå er…

Read more