search expand

Kvinneliv i eksil: Flyktningkvinner forteller

I den nye boka Kvinneliv i eksil ønsker sosiolog Berit Berg og sosialantropologene Torunn Fladstad og Kirsten Lauritsen synliggjøre flyktningkvinner og gi dem en stemme. De fleste flyktninger er nemlig kvinner. Likevel er det som regel mennene som er i fokus når krig, flukt og eksiltilværelse skal beskrives, mener forfatterne.

Boka er basert på samtaler med og livsløpene til seks kvinner fra Vietnam, Bosnia, Somalia, Chile og Irak.

I et innledende kapittel beskrives bokprosjektet:

I vår studie har vi hatt ganske unike muligheter til å samarbeide med seks kvinner over en lengre periode av deres liv. Dette er sjelden mulig i et tradisjonelt forskningsprosjekt. (…) Alle tre forfatterne har tidligere hatt yrkesroller som flyktningkonsulenter, sosialarbeidere og annet, der vi har møtt kvinnene i profesjonell sammenheng, som flyktninger. (…) Forfattere har [senere] begynt som forskere, kvinnene har utdannet seg i andre retninger. Det som startet som en profesjonell relasjon, har over tid utviklet seg til å bli nærmere kjennskap og vennskap.

(…)

Våre ulike treffpunkter med de seks kvinnene har til sammen gitt oss et materiale som ofte er lite tilgjengelig for forskere – intervjuer i ulike perioder, de mer uformelle samtalene, reisene vi har gjort sammen, merkedagene vi har delt. Gjennom slike “thick descriptions” (Geertz 1973,2000) har vi ønsket å formidle både det som er felles for de seks kvinnene og i mangt og meget for kvinner over hele verden, og det som er forskjellig – mellom livene til kvinner “her” og “der”, i trygghet og på flukt.

Høres interessant ut. Om boka lever opp til forventnigene kan du lese her i slutten av neste uke.

Mer om boka:

IMDI om Kvinneliv i eksil

Høgskolen i Nord-Trøndelag: Sterke flyktningkvinner mellom to permar

I den nye boka Kvinneliv i eksil ønsker sosiolog Berit Berg og sosialantropologene Torunn Fladstad og Kirsten Lauritsen synliggjøre flyktningkvinner og gi dem en stemme. De fleste flyktninger er nemlig kvinner. Likevel er det som regel mennene som er i…

Read more

– Åpne grenser er løsningen

Å la folk fritt få reise dit de vil, er ikke bare mulig. I det meste av menneskenes historie har folk fått reise fritt. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik, skriver statsviter Jonathon Moses i sin nye bok International Migration – Globalization’s Last Frontier.

I boka viser han at vi ikke trenger verken grensekontroller eller institusjoner som UDI, skriver NTNUs magasin Gemini. Statsviteren viser at argumentene mot fri migrasjon ikke holder vann:

1) Lønningene våre går kraftig ned: Historien viser at arbeidsmigrasjon bedre forholdene og lønningene for arbeidsfolk også i avsenderlandet fordi det er færre der til å konkurrere om jobbene. Det er få områder der vi ville merke konkurransen fra arbeidsmigrantene (Eneste punkt som ikke virker overbevisende etter mitt inntrykk).

2) Demokratiet og velferdsstaten vil bli truet: Også her viser historien at heller det motsatte er tilfelle: Folkestrømmene fra Europa til USA bidro til utviklingen av politiske, økonomiske og sosiale retter på begge kontinenter. “Folk emigrerte ikkje berre på grunn av rein naud, men også fordi dei kjente seg politisk eller religiøst undertrykte”, sier Moses. Han mener også at DDRs sammmenbrudd, masseflukten vestover sparket igang de demokratiske reformene.

3) Kriminaliteten går i taket: Her er det viktig å bygge opp et sterke internasjonalt system i kampen mot internasjonal kriminalitet

4) Vi får ei flodbølge av folk over oss: En myte, mener han. Folk flest vil helst bo der de kommer fra. De fleste migranter returnerer dessuten eller / og bidrar med sine nye inntekter til å utvikle hjemlandet sitt.

Men det viktigste argument for fri migrasjon er et annet: moral. Han sier:

– Kva for rett har vi til å døme eit fleirtal av verdas folk til ei tilvære utan fridom og i djup fattigdom? (…) Vi lever i eit globalt apartheidsamfunn. Den einaste vegen ut av uføret er fri migrasjon.

>> les hele saken i GEMINI

Jonathon Moses’ hjemmeside kan vi laste ned flere relaterte papers og artikler, blant annet

Exit, vote and sovereignty: migration, states and globalization
Increased mobility is shown to improve the responsiveness of governments to citizen demands. In a world characterized by relatively free mobility for other factors of production (and their owners), labor/voters appear to be handicapped by being prisoners of territory.

The Economic Costs to International Labor Restrictions: Revisiting the Empirical Discussion

Two (Short) Moral Arguments for Free Migration

OPPDATERING 3:

Jeg har skrevet om Moses’ (og andres) forskning om åpne grenser i Utrop, se For en verden uten UDI

OPPDATERING 2:

En grenseløs verden? (Interessant kommentar og debatt på nettvint.net)

OPPDATERING 1:

Jonathon Moses: En hjelpende hånd (Når Norge åpner grensene for flere innvandrere, bidrar dette bidra til den type økonomisk vekst og politisk utvikling som i neste omgang kan dempe behovet for mer innvandring i fremtiden – Dagbladet, 20.11.06)

Kritikken utløste en debatt:

Trygve Refsdal: Hjerneflukt og fattigdom (Jonathon W. Moses samanliknar den med utvandringa til USA frå Irland og Noreg. Det er ei nostalgisk samanlikning som ikkje held mål i dag – Dagbladet, 23.11.2006)

Ottar Brox: Importen av arbeidskraft
Det står mye riktig i Moses’ artikkel, men når det gjelder arbeidsmigrasjon, vandrer han fremdeles rundt i ørkenen (Dagbladet, 25.11.06)

SE OGSÅ:

Migrasjon mer effektiv enn bistand (En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon.)

Passtvang avskaffet – fri innvandring til Norge! (Passkontroll er avleggs. Åpen samferdsel og kontakt med verdenen fremmer utvikling. Derfor kan fra nå av hvemsomhelst reise fritt inn til Norge. Det bestemte Stortingspolitikerne 21. mars 1860.)

More Global Apartheid? (The South African system came to an end just as the rest of the world was reinventing it in new forms.)

Thomas Hylland Eriksen: Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

Why borders don’t help – An engaged anthropology of the US-Mexican border

Research: How migration fights poverty

Migration and development – a report from Tonga

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate”

Å la folk fritt få reise dit de vil, er ikke bare mulig. I det meste av menneskenes historie har folk fått reise fritt. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan…

Read more

Er den muslimske mannen også undertrykt?

Den flerkulturelle avisa Utrop utvider debatten om undertrykte menn og spør: Er den muslimske mannen også undertrykt?

Runar Døving sier til Utrop-journalisten Vegard Aas at muslimske familier ofte er mer patriarkalske enn norske familier og at forskjellene delvis er klassebetinget:

Vi må huske at kvinnekampen i Norge har vært for middelklassen. Det er kvinnene fra middelklassen som har kjempet for å delta i yrkeslivet. Innvandrerkvinner fra lavere klasser har ikke kjempet for å delta i yrkeslivet, fordi alternativet til å ta seg av familien har vært lite attraktive lavtlønnsyrker. Likestillingskampen har ikke handlet om å få innvandrerkvinner inn i styrerommene

>> les saken i Utrop: Muslimske menn og likestilling

Imran Ullah og Zia Uddin sier til Utrop at muslimske menn ikke har noe å klage over selv om han har ansvaret for å skaffe mat på bordet.

Zia Uddin som har studert sosialantropologi trekker fram betydningen utdanning har for utviklingen av den muslimske mannsrollen. Mannsrollen har gjennomgått en stor forandring siden de første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan kom til Norge på syttitallet:

– Menn fra middelklassen har nok en tendens til å være mer liberale, mens de fra lavere sosiale klasser er mer bundet til tradisjon. Det er jo naturlig at de som har mindre kunnskap har vannskligere for å bryte med tradisjonen. Derfor er utdanning viktig for å forandre familiemønstre.

>> les saken i Utrop: Verken undertrykkende eller undertrykt

Religionsviter Elise Skarsaune fant ut noe lignende, se saken “Vil være ansvarlige menn” – Hovedoppgave om muslimske menn

Den flerkulturelle avisa Utrop utvider debatten om undertrykte menn og spør: Er den muslimske mannen også undertrykt?

Runar Døving sier til Utrop-journalisten Vegard Aas at muslimske familier ofte er mer patriarkalske enn norske familier og at forskjellene delvis er klassebetinget:

Vi…

Read more

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

“Alle som ønsker å kalle seg nordmann, kan kalle seg nordmann”. Språkråd-direktør Sylfest Lomheim slår retrett i debatten om begrepet nordmann. Språkrådet hadde fått mye kritikk etter en epost til Ny Tid der de skrev: “En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger. Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe.”

“Innholdet slik det var formulert skulle aldri vært sendt. Jeg legger meg flat, sier Lomheim til Aftenposten.

Språkrådets hjemmeside stadfestes:

En trenger ikke være «etnisk norsk» for å kalle seg nordmann eller for å bli kalt nordmann. Etter som det norske samfunnet de siste tiårene har blitt mer mangfoldig, avspeiler dette seg også i betydningene og bruksmåtene til ordet «nordmann».

– Lomheim har dummet seg ut, og det er veldig fint at han innser at han har gjort en feil. Definisjonen virket ekskluderende, både på innvandrere og deres etterkommere mener Thomas Hylland Eriksen.

Hva er felles for Jon Elsters avvisning av franske tenkere, Språkrådets definisjon av “nordmann” og Richard Dawkins nye bok om religion? Jo: En drøm om en enkel verden med skarpe, klare svar, skriver antropologen i kronikken Frykten for pluralismen

Unni Wikan synes det var på sin plass at Språkrådet nå har beklaget hele saken. Det gir håp for landet, mener hun.

Hun er nettopp tilbake fra en reise i Egypt. Til Dagsavisen sier hun:

– Det var som å komme tilbake til bakvendtland. Å påstå at en pakistaner aldri kan bli en nordmann er helt borti hampen hårreisende.

Problemet med Språkrådets uttalelse er at det gjør etnisitet til et spørsmål om rase. Det er et skremmende synspunkt. Det fryser folk fast i sitt biologiske opphav.

Wikan mener at det ikke finnes noe objektivt svar på hvem som er nordmenn. – Det må bero på hva en person selv føler og hva han eller hun vil kalle seg, sier hun til Dagsavisen.

Også OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering) er glad. OMOD-lederen Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon sier til Dagsavisen:

– Jeg er glad for at Språkrådet nå viser romslighet, fordi ord er makt. Det oppleves ikke som særlig positivt å bli offisielt bortdefinert på denne måten.
(…)
– Jeg er kanskje ingen språkekspert, men jeg er ekspert på meg selv og min egen subjektivitet. Om jeg definerer meg som nordmann, så kan ikke Språkrådet ta det fra meg.
– Språkrådet har såret mange hvite nordmenn som har svarte, adopterte barn. Ikke minst mødrene deres, som hele tiden har fortalt dem at de er norske.

SE OGSÅ:

“En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann”: Rasetenkning i Språkrådet?

"Alle som ønsker å kalle seg nordmann, kan kalle seg nordmann". Språkråd-direktør Sylfest Lomheim slår retrett i debatten om begrepet nordmann. Språkrådet hadde fått mye kritikk etter en epost til Ny Tid der de skrev: "En pakistaner kan aldri…

Read more

– TV2 ansvarlig for FrPs framgang

FrPs framgang skyldes ikke venstresidas “velmenende innvandringspolitikk”, men TV2’s populististike debattprogrammer, sier sosiolog Sharam Alghasi i et intervju med Klassekampen.

Alghasi har skrevet hovedoppgave om debattprogrammer og holder nå på å forske på iranernes medievaner i Norge. Han sier at innvandring var det hyppigste temaet i debattprogrammene på NRK og Tv2 fra fra 1987 til 1997. Fadime-drapet, 11. september og ny utlendingslov har ikke gjort temaet mindre populært siden den gang.

Men hvorfor elsker vi å debattere innvandrere, spør Klassekampen-journalist Åse Brandvold. Sosiologen svarer:

– Det er det jeg liker å kalle «smigreprinsippet». Gjennom slike debattprogram kan Ola og Kari Nordmann identifisere seg med hverandre i kraften av sin norskhet. De er noe annet enn innvandreren som blir skapt og gjenskapt på fjernsyn gang på gang.

Sosiologen fortsetter:

– Det er en klar sammenheng mellom Frps økende oppslutning fra begynnelsen av 90-tallet og etableringen av TV 2. NRK var Arbeiderpartikanalen. TV 2 fikk posisjonen som utfordreren. Da var det viktig å være representant for folkets røst. Innvandringsdebattene var en av teknikkene for å etablere seg som «folkets kanal», andre teknikker gikk ut på å latterliggjøre fagpersoner og politikere. Både Frp og TV 2 har hatt som fremste oppgave å representere mannen i gata, eller det vil si; de har skapt mannen i gata. Her har Frp og TV 2 vært nære allierte. Jeg har masse forskning som viser dette.

(…)

Kriminalitet, vold og tvang er stadig tilbakevendende temaer i debattprogrammene som omhandler innvandring. Dette knyttes igjen til religion, kvinner og seksualitet osv. Dermed har man tryllet fram et forenklet bilde av «de andre» og skapt et grunnlag for en dramaturgisk god debatt:

«Men, Kristin Halvorsen, har ikke Carl I. Hagen rett i at…» [etterligner Nils Gunnar Lie sin stemme i TV 2-programmet «Holmgang».]. Denne type spørsmål gjentar seg til stadighet. Med seg i studio har man som regel også en såkalt innvandrerrepresentant som går ut og kritiserer sin egen kultur. Slik bare fortsetter man å reprodusere skillet mellom innvandrer og nordmann.

>> les hele saken i Klassekampen

>> Sharam Alghasi (2002): Et hjem for deg et hjem for oss; Debattprogrammenes smigre-ideologi (pdf)

>> Avslørende medievaner: Ved å studere norsk-iraneres medievaner vil sosiolog Sharam Alghasi si noe om forholdet mellom nordmenn og iranere

>> Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

SE OGSÅ:

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Norges første flerkulturelle TV-kanal lansert

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

FrPs framgang skyldes ikke venstresidas "velmenende innvandringspolitikk", men TV2's populististike debattprogrammer, sier sosiolog Sharam Alghasi i et intervju med Klassekampen.

Alghasi har skrevet hovedoppgave om debattprogrammer og holder nå på å forske på iranernes medievaner i Norge. Han sier at innvandring…

Read more