search expand

– Let etter det vi har felles!

Uniforum, UiO

I forrige måned besøkte professor i filosofi Uma Narayan Universitetet i Oslo, hvor hun deltok på et forskerkurs. Et av rådene hun gir sine norske kolleger, er at de aldri skal skrive eller tale om en ikke-vestlig gruppes problemer isolert og løsrevet, men isteden lete etter den hjemlige parallellen til det samme fenomenet eller problemet. >> les mer

SE OGSÅ:
Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

Uniforum, UiO

I forrige måned besøkte professor i filosofi Uma Narayan Universitetet i Oslo, hvor hun deltok på et forskerkurs. Et av rådene hun gir sine norske kolleger, er at de aldri skal skrive eller tale om en ikke-vestlig gruppes problemer…

Read more

Internett, muslimer, Vestens irrasjonalitet og antropologenes ansvar

I mandagsseminaret av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ved UiO kunne vi høre et foredrag av antropologen Lenie Brouwer fra Universitetet i Amsterdam. Hun har gjort feltarbeid på en internettkafe og ungdomsklubb og fortalte om situasjonen for muslimer etter drapet på filmmakeren Van Gogh. Hun tegnet et ganske dystert bilde, men kunne også fortelle om at internett og rap blir brukt for å uttrykke og motivirke frustasjon blant muslimske ungdommer. På grunn av diskrimineringen er islam blitt viktigere for ungdommenes identitet og ungdommene føler et sterkere bånd til muslimer andre steder i verden enn før.

“Debatten om integrering dreier seg først og fremst om islam”, kritiserte antropologen. Mange antropologer forsker på islam og integrering. Er det kanskje slik at antropologer på den måten reproduserer og opprettholder slike skjevheter, kunne en høre i samtaler etter seminaret. At muslimhetsen er overdrevet og blir misbrukt er et av poengene i teksten The Islamophobia Myth av Kenan Malik. Kanskje det er nødvendig å flytte fokuset bort fra muslimene (og andre såkalte “andre”) og over til majoritetsbefolkningen? Antropologen Brigt Dale viste engang til en interessant artikkel av antropologen Tim Ingold om Vestens irrasjonelle forhold til “de andre” (link oppdatert) og en kan også nevne Edward Saids klassiker Orientalisme. Temaet er kanskje flere studier verdt?

RELATERT:

Thomas Hylland Eriksen: The Internet, the “laws of media” and identity politics

Database Cyber Anthropology, Vrije Universiteit Amsterdam (spennende oversikt!)

I mandagsseminaret av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ved UiO kunne vi høre et foredrag av antropologen Lenie Brouwer fra Universitetet i Amsterdam. Hun har gjort feltarbeid på en internettkafe og ungdomsklubb og fortalte om situasjonen for muslimer…

Read more

Eksotisering: Skolan gör barnen till invandrare

Lärarnas tidning

Kalla det vad fan du vill”. Så heter en nyutkommen roman av 25-åriga Marjaneh Bakhtiari. Klarsynt beskriver hon invandrarfamiljer och etniska svenskar. Hon är född i Teheran och kom till Sverige som sjuåring. Efter gymnasiet har hon växlat arbete med studier i bland annat socialantropologi och franska.

Skolans värld spelar en stor roll i ”Kalla det vad fan du vill”. Marjaneh Bakhtiari skriver att det är skolan som gör barnen till invandrare. – När skolan ber barnen att berätta om ”sin” kultur så innebär det ju att de skiljs ut.

I berättelsen finns musikläraren Carina som så gärna vill ta del av barnens genuina kultur och levande folkmusik. Men de elever som hon upplever som så främmande är uppvuxna med Bolibompa och MTV, liksom hennes egna barn. De traditioner hon vill se, är för dem deras föräldrars värld. >> les mer

SE OGSÅ:
Nysvensk, färgstark, mångkulturell? – “Kalla det vad fan du vill” (11.3.05)
Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur? (egen tekst, 15.1.03)

Lärarnas tidning

Kalla det vad fan du vill”. Så heter en nyutkommen roman av 25-åriga Marjaneh Bakhtiari. Klarsynt beskriver hon invandrarfamiljer och etniska svenskar. Hon är född i Teheran och kom till Sverige som sjuåring. Efter gymnasiet har hon växlat arbete…

Read more

– De som virkelig kan trenge å bli integrert er Fremskrittspartifolk

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Det som særlig kjennetegner den norske debatten om innvandring, er ikke optimistiske drømmerier, men bekymring. Bekymringen har fått dominere altfor mye. Innvandringen til Norge har på en rekke områder vært mer vellykket, for alle involverte, enn man kan få inntrykk av i mediene.

Det er nødvendig å fortsette diskusjonen om hvor mye, og hva, innbyggerne i et land må ha felles for at oppslutningen om samfunnets felles institusjoner ikke skal forvitre. Her er det langtfra sikkert at innvandrere avviker mer enn andre i samfunnet. Det kan endog hevdes at de som virkelig trenger å bli integrert er Fremskrittspartifolk, eller militante kristne, eller nyrike skattesnytere, og ikke innvandrere flest. >> les mer

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Det som særlig kjennetegner den norske debatten om innvandring, er ikke optimistiske drømmerier, men bekymring. Bekymringen har fått dominere altfor mye. Innvandringen til Norge har på en rekke områder vært mer vellykket, for alle involverte, enn man…

Read more

Nederlenderne strømmer til Norge

Fedrelandsvennen

Nederlenderne strømmer til Norge. De tar i bruk bygder og kommuner nordmenn rømmer fra. Et av disse stedene er Fyresdal i Ves-Telemark. Her har nærmere 70 nederlendere i løpet av to-tre år brutt land, bygd seg småbruk på 100 mål og kjøpt fraflyttede hus. De har overtatt bakeri, konditori, gjestgiveri, bussgarasje, hotell og flyplass som ingen andre klarer å drive. Hvorfor kommer de hit? Hvordan klarer de å skape ny virksomhet der andre gir opp? Hvordan liker de innfødte folketilstrømmingen? >> les mer

SE OGSÅ:
Satser på nederlendere: Allerede neste år satser samarbeidsprosjektet blilyst:-) på at 20 nederlandske familier har har etablert seg i enten Røros, Holtålen, Midtre Gauldal eller Rennebu (Adressavisa, 5.4.05)

– Jeg forelsket meg pladask i Røros og kan ikke tenke meg å flytte tilbake til Nederland for noen pris (Adressavisa, 5.4.05)

Ja til nederlendere, tja til flyktninger: Samtidig som flyktninger med oppholdstillatelse ikke får plass i kommune-Norge, betaler kommuner hundretusener for å få nye nederlandske bosettere (Vårt Land, 29.3.05)

Norske utkantkommuner jakter på gründere fra trangbodde Nederland (Økonomisk Rapport, 10.11.2005)

Fedrelandsvennen

Nederlenderne strømmer til Norge. De tar i bruk bygder og kommuner nordmenn rømmer fra. Et av disse stedene er Fyresdal i Ves-Telemark. Her har nærmere 70 nederlendere i løpet av to-tre år brutt land, bygd seg småbruk på 100 mål…

Read more