search expand

Migrasjonsforskning til folket?

Få andre temaer har større behov for faglige innspill enn migrasjon. Hvorfor altså har de ansvarlige bak migrasjonsforskning.no lagt en så trist nettside?

Nettstedet som ble lansert forrige uke skal synliggjøre norsk forskning om migrasjon både for folk innenfor og utenfor akademia. Men en blir ikke mye klokere etter å ha klikket seg gjennom siden.

Nettet gir uendelig mange muligheter til presentasjon, formidling og kommunikasjon, men migrasjonsforskning.no ligner heller på de trauste institutt-hjemmesidene som for en stor del ikke har videreutviklet seg siden 90-tallet.

Hva skal vi for eksempel med denne lange listen med publikasjoner nesten uten linker? Det er noen få publikasjoner som har en link til en fulltekstversjon. Men de allerfleste artikler er publisert i tidsskrifter som ikke er tilgjengelig for folk uten konto ved et universitet. Linken “Mer informasjon” fører som regel til en loginbox som her) der man blir oppfordret til å betale 30 Dollar for å kunne lese teksten. Mange tekster som er fritt tilgjengelige (som blant annet masteroppgaver som er blitt publisert i bibliotekenes digitale arkiver) mangler derimot.

Men linker til fulltekstpublikasjoner er heller ikke nok. Innholdet må formidles: Hva for eksempel med intervjuer med forskere? Eller et nyhetsklipp om “migrasjonsforskning i media”? En kunne invitere forskere til å blogge slik forskning.no har begynt å gjøre for en stund siden. Hva med bilder og videoklipp? Det er heller ikke noen linker til andre relevante nettsteder. Det er mye spennende stoff på nett!

Innholdet er dessuten ufullstendig – for eksempel når det gjelder fagmiljøer. Har Universitetet i Tromsø ikke mer å by på enn det som står der? Og hva slags informasjonsverdi har linken “Les mer om UiT på deres hjemmesider” – en link som fører oss til forsiden av UiTs hjemmeside? Samme gjelder Universitetet i Oslo. Er det bare Arena – Center for European Studies som forsker på migrasjon? Hva med antropologien, sosiologien, historie etc?

Men nettsiden er ny, hvem vet hva slags planer webredaktøren sitter inne med. Det første inntrykket er ihvertfall langt fra overbevisende.

Kanskje en titt på Gideon Burtons blogg inspirerer, bl.a teksten The Open Scholar eller Scholarly Communications Must Transform?

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Marianne Gullestad and How to be a public intellectual

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett: Samfunnet finansierer forskning, men resultatene blir gitt bort til store kommersielle forlag

Blogger får Universitetets formidlingspris

Få andre temaer har større behov for faglige innspill enn migrasjon. Hvorfor altså har de ansvarlige bak migrasjonsforskning.no lagt en så trist nettside?

Nettstedet som ble lansert forrige uke skal synliggjøre norsk forskning om migrasjon både for folk innenfor og…

Read more

Skrev masteroppgave om travle tamilske mødre

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler – også de hinduiske – på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært på åtte måneders feltarbeid blant tamilske mødre og deres familier i Oslo. Mødrene engasjerer seg i kampen for en tamilsk stat. Hun har nettopp levert masteroppgaven “Å skape hjem. Erfaringer og betydninger av tilhørighet i tamilske transnasjonale familier.

Hun har fått mange advarsler om “feltarbeid hjemme” fordi det er ofte vanskelig å få innpass hos folk. Men slik var det ikke. Det gikk bra: Hun ble invitert til å bo hos en tamlsk familie i Oslo. Der bodde hun en gang to måneder i strekk og gikk etterhvert fra å være ”studenten” til å være “adoptivdatter”. En far spøkte og sa at han skulle gjerne hatt en sønn til så kunne han gifte henne bort.

Antropologen lærte seg litt tamilsk, gikk på kurs i tamilsk dans og ble med på mange arrangementer. Hun dro også med to familier på en pilegrimsreise til Lourdes i Frankrike.

>> Intervju på Culcoms hjemmeside

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Online: Thesis about Up-Country Tamil Students

– Migrasjon gir kvinner makt

Ujevnt om transnasjonale liv i Oslo

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler - også de hinduiske - på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært…

Read more

Thomas Hylland Eriksens ti tips for å lykkes i politikken

Hvordan kan Du eller DIN organisasjon eller DITT parti bli populær? I Dagbladet gir Thomas Hylland Eriksen oss en “rask gjennomgang av de viktigste elementene i en effektiv kommunikasjonsstrategi for den nære framtid”, en oppskrift på politisk suksess.

Han lot seg inspirere av FrPs og andre høyreekstreme partiers suksess, ikke minst sist ved EU-valget.

Blant de ti tips finner vi blant annet:

1. Flytt oppmerksomheten bort fra alt som fungerer fint i samfunnet. Dette er veldig mye lettere enn det høres ut. Alle samfunn har sine problemer; det er nok å velge i. Men det er viktig at du konsentrerer deg om de riktige problemene. Ikke kast bort kreftene på å snakke om Statens Pensjonsfonds investeringer, Norges miljøpolitikk eller forskjellene i livsmuligheter mellom rike og fattige land. Den virkelig store leder konsentrerer oppmerksomheten om én fiende av gangen, som det helt korrekt står skrevet i en tysk bestselger fra 1920-åra. De siste åra har vist, riktignok med ett stort unntak, at det ikke er håp og positive forventninger som selger i politikken for tida. Drivstoffet i samtidens politikk er frykt, nostalgi og mistenksomhet – ikke glem det!
(…)
5. Vær konsekvent med å dele befolkningen inn i «oss» og «dem». Dette er lett. Bruk pronomenet «vi» ofte, men bare når det ekskluderer like mye som det inkluderer. Ordet «vi» bør alltid implisitt inneholde «de andre». Å vedlikeholde et varmt og tett fellesskap kan være vanskelig i et omskiftelig samfunn, og da er ingenting som en felles fiende.
(…)
7. Framstill majoritetskulturen som enhetlig og ufeilbarlig. Ta for gitt at den samlede majoritet er mot patriarkalske verdier, vold i hjemmet og korrupsjon, og at de alle er likestilte, liberale og tolerante overfor annerledes tenkende, presterer godt på skolen og er konsekvent lovlydige. Ikke diskuter med dem som benekter at det finnes verdier etnisk norske har felles, og som de ikke deler med innvandrere. Gjør i stedet kontrastene så skarpe som mulig.

>> les hele kronikken i Dagbladet

Og her eksklusivt tips nummer 11 – et tips som han ikke nevner men som folk med rare etternavn kan bruke – gjerne i kombinasjon med tips nr7: Kritiser “dine egne” og du vil bli populær! Er du muslim og kritiserer islam, blir du stjerne. Garantert! Som Kadafi Zaman skriver begynner flere og flere “innvandrerpolitikere” å skjønne dette (f.eks. Akhtar Chaudhry og Abid Raja)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Ikke nasjonalisme men nyliberalisme styrer innvandringsdebatten

Thomas Hylland Eriksen: Hvordan kan vi fornye innvandringsdebatten?

Hvordan kan Du eller DIN organisasjon eller DITT parti bli populær? I Dagbladet gir Thomas Hylland Eriksen oss en "rask gjennomgang av de viktigste elementene i en effektiv kommunikasjonsstrategi for den nære framtid", en oppskrift på politisk suksess.

Han lot seg…

Read more

Marianne Gullestad – majoritetsforsker og annerledesantropolog

Mens andre antropologer dro til Papua New Guinea for å forske, tok hun bussen til Bergens forsteder. Mens andre studerte innvandrernes integrering, studerte hun majoritetsbefolkningens holdninger. Og mens andre skrev lange kompliserte setninger, så la hun vekt på å skrive enkelt og presist uavhengig om hun skrev for folk innenfor eller utenfor akademia.

Ifjor mars døde hun – Marianne Gullestad. Hun var pioner og enestående på mange måter. Det er med glede å se hvor mange seminarer det er blitt avholdt til minne for henne i det siste.

Jeg har skrevet en oppsummering av en av disse seminarene med innledere fra USA, Frankrike, England, Danmark og Norge som ble avholdt i Oslo. Samtidig har jeg prøvd å lage en oversikt over Marianne Gullestad på nett. Det er nemlig ganske mye om og av Marianne Gullestad online.

>> les “Annerledesantropologen” (LINK OPPDATERT 6.4.2020)

SE OGSÅ:

Marianne Gullestad er død

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

Mens andre antropologer dro til Papua New Guinea for å forske, tok hun bussen til Bergens forsteder. Mens andre studerte innvandrernes integrering, studerte hun majoritetsbefolkningens holdninger. Og mens andre skrev lange kompliserte setninger, så la hun vekt på å skrive…

Read more

Når foreldre migrerer: Hva er barnas beste?

Hva skjer med barn som har foreldre som har migrert til utlandet? Kan vi snakke om omsorgssvikt når foreldrene forlater barna sine? I Apollon, forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo, er det en interessant sak om forskningsprosjektet Informal Child Migration in Europe.

Magasinet har intervjuet tre antropologer. Forskerne mener at det ikke er sikkert hva som er barnas beste i slike situasjoner.

Alexander Tymczuk (som også har begynt å blogge) forsker på ukrainske arbeidsmigranter i Spania. Majoriteten velger å la barna være igjen i Ukraina, fordi de har planer om å returnere i løpet av få år. Han sier:

Diskusjonen dreier seg i hovedsak om å hva god barneomsorg er. Her inngår to viktige elementer. Det første er omsorg som fysisk nærhet, det andre er omsorg som oppfyllelse av barns materielle behov. For mange ukrainere er de to uforenlige.
Bor du sammen med barna i Ukraina, har du ikke råd til å gi dem utdanning. Velger du å finne arbeid i utlandet, må du skilles fra barna i en periode.

Migrantene selv ser derfor på arbeidsmigrasjon som en investering i barnas velferd og fremtid, og prisen som betales er at barna vokser opp uten én av eller begge foreldrene i kortere eller lengre perioder.

Som del av forskningen arrangerte han en stilkonkurranse blant barn av arbeidsmigranter:

Selv om de fremstiller adskillelsen fra foreldrene sine som noe traumatisk, føler mange at de har blitt mer voksne og selvstendige etter at foreldrene reiste. Et annet tema som går igjen, er at barna forstår at foreldrene reiser for deres skyld, samtidig som de påpeker at fysisk nærhet til foreldrene ikke kan byttes mot penger og materiell velstand.

Esben Leifsen påpeker at det ikke finnes noen felles oppfatning av hva familie er.

– På Kapp Verde er det vanlig å overlate barn til andre, mens for en del østeuropeiske familier er det et stort moralsk problem. I Norge er det å gi fra seg et barn noe av det verste du kan gjøre.

Cecilie Øien, som jobber med familiestrukturer hos angolanske migranter i Portugal, er enig:

– Jeg prøver å finne en motvekt til det norske fokuset på kjernefamilien. (…) Vi ser en frodighet i ulike måter å leve på som blir oversett i politikkutformingen.

Det er viktig å stille spørsmål om begreper, som ”barns beste”, ”barns sårbarhet” og ”barndom”, sier Espen Leifsen. Begrepene reproduseres nemlig og blir ofte tatt for gitt, uten at man kjenner grunnlaget for begrepene.

>> les hele saken i Apollon

SE OGSÅ:

Antropolog for mindre lek med barna

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Må en ha samme foreldre for å være brødre?

To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

The anthropology of children, war and violence

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

Hva skjer med barn som har foreldre som har migrert til utlandet? Kan vi snakke om omsorgssvikt når foreldrene forlater barna sine? I Apollon, forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo, er det en interessant sak om forskningsprosjektet Informal Child Migration in…

Read more