Norge | antropologi.info

Flere ateister, men bibelbeltet består

Published on August 23, 2010 by lorenz Posted in kristendom, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Sula bedehus. Foto: Sigurd Gartmann, flickr

Så kom muslimene og plutselig ble religion et viktig tema igjen i Norge. Dette er en populær fortelling. Men man glemmer at kristendommen spiller en stor rolle i livet til mange nordmenn.

Til tross for at flere blir ateister, står pietistisk kristendom fortsatt sterkt i Agderfylkene og Rogaland. Bibelbeltet består, konkluderer Klassekampen som omtaler den nye undersøkelsen “Religion i dagens Norge”, som ble lansert av Stiftelsen Kirkeforsking (Kifo) forrige fredag.

Det er store regionale forskjeller i religiøsitet, og disse forskjellene er “forbausende stabile”, leser vi:

Bibelbeltet på Sørlandet holder stand, hedmarkingene bryr seg fortsatt lite om religion, og i det urbane Oslo-området står sekularismen og pluralismen sterkt.
(…)
Folk fra Rogaland og Agderfylkene oppgir oftere å ha en personlig tro, og de har et mer aktivt religiøst liv. Fraværet av personlig troende dominerer på Østlandet og i Trøndelag, mens i Nord-Norge er det like sammensatt som det alltid har vært: Her finnes dypt troende læstadianere og sterkt antireligiøse, samtidig som nordlendingene utmerker seg med å slutte opp om den alternative religiøsiteten.

>> les hele saken i Klassekampen

Noe annet som er interessant: Unge er mer åpne for religiøsitet enn eldre. Det er nå flere i aldersgruppen 18-34 år som tror på et liv etter døden, enn det er i aldersgruppen 55-79 år, og det er en økning av søknader til bibelskoler ifølge Vårt Land.

Jeg synes Klassekampens vinkling er mer interessant enn den vi finner i Vårt Land (“Eldre svikter kirken” og Fri Tanke (Andelen ”sterkt ikke-religiøse” nær doblet på ti år). Det ser nemlig ut at vi er vitne til en økende polarisering i religiøse spørsmål.

For noen uker siden hadde Morgenbladet en interessant reportasje om unge som strømmer til kristne skoler og festivaler.

SE OGSÅ:

Kristendommen øker mer enn islam

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

Intervju: På feltarbeid i bedehuset

Der religionen skiller bygda

Maurice Bloch: Religion is a Figment of Human Imagination

Sula bedehus. Foto: Sigurd Gartmann, flickr

Så kom muslimene og plutselig ble religion et viktig tema igjen i Norge. Dette er en populær fortelling. Men man glemmer at kristendommen spiller en stor rolle i livet til mange nordmenn.

Til tross for…

Nå skriver også Aftenposten om masteroppgaver

Published on July 20, 2010 by lorenz Posted in forbruk, individ og samfunn, kjønn, kropp, master-/ hovedoppgaver, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Masteroppgaver er en undervurdert kilde for nyhetssaker. Klassekampen er en av de få avisene som regelmessig løfter fram gode oppgaver – og spesielt antropologioppgaver, faktisk. Nå på forrige fredag har også en slik antropologioppgave blitt presentert i Aftenposten: “Sminker seg for facebook” er tittelen.

I oppgaven undersøker Mari Mikkelsen bl.a. hvordan bl.a. facebook og nettet generelt påvirker unge kvinners skjønnhetsidealer. Selv om det overordnete tema var “skjønnhet som kulturell konstruksjon” var det ikke vanskelig for Aftenposten å finne en “lett” vinkling som genererer klikk.

Antropologen sier bl.a.

– Dagens skjønnhetsideal er en illusjon skapt av Photoshop. Unge kvinner sammenligner seg ikke lenger med nabokvinnene, men med de hundre vakreste i verden, som selv med et «perfekt» utgangspunkt er retusjert. Det gjør noe med selvoppfatningen: Alt blir galt med en selv målt mot skjønnhetsidealet. Det bidrar så til større forbruk av produktene til skjønnhetsindustrien.

For de unge, urbane kvinnene i 20-årene i Oslo som hun studerte er det viktig å ha «estetisk kapital»: Det dreier seg ikke bare om å være vakker. Estetisk kapital er en en sum av sosial, kulturell, fysisk og økonomisk kapital.

Det er en fordel å kunne “forbedre” utseendet sitt via klær, skjønnhetsprodukter eller operasjoner. Men måten det gjøres på varierer fra land til land, sier antropologen som har tatt sin utdannelse i fem land:

– I Brasil er alt lov, så lenge du har råd til det. I Norge har veldig mange lyst til å forbedre utseendet sitt, men det skal likevel se ekte og autentisk ut. Det er ekstrem vekst i skjønnhetsoperasjoner, men det er mye hemmelighold rundt dette i Norge.

Samtidig flyttes stadig grensene for hva som er naturlig.

>> les hele saken i Aftenposten

Oppgaven er ikke på nett.

OPPDATERING: Oppgaven ble også omtalt i Dagens Næringsliv

SE OGSÅ:

Skjønnhet: “Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Kosmetisk kirurgi: Nye pupper til jul?

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Reindrift = samer mot nordmenn?

Published on July 16, 2010 by lorenz Posted in Afrika, globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, master-/ hovedoppgaver, Norge, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Running. Foto: zetson / Bada Bing, flickr

(Lenker oppdatert 4.12.2020) Bønder og samer krangler om reinen, skriver Aftenposten. Men det første som antropolog Cecilie Elen Myrnes la merke til var vennskap mellom nordmenn og samer. Nordmenn var til og med integrert i den daglige reindriften.

“Til min store overraskelse, var vennskap mellom samer og fastboende noe av det første jeg observerte i felten”, skriver Myrnes i masteroppgaven Vi møtes på halvveien? En studie av relasjoner mellom den fastboende befolkningen og reindriftssamer i et sørsamisk område.

Som i Finnmark har det vært en del konflikter knyttet til reindriften i Sør-Trøndelag, også etter Selbu-dommen. Men å framstille konflikten som etnisk slik det ofte gjøres i mediene (“nordmenn mot samer”) har Myrnes lite sans for. Nettverk som krysser etniske grenser er nemlig heller regelen enn unntaket i det sørsamiske området.

Antropologen – som har norsk-samisk-kvensk familiebakgrunn – var spesielt overrasket over at ikke-samiske nordmenn er integrert i reindriften. På en vårflytting trodde hun først først at alle som var med var reindriftssamer. Men der tok hun feil. Fem av dem var ikke samer, men venner av reineierne. De hadde vedlikeholdt nære relasjoner til samene over mange år og ble så godt kjent med reindriften at de har fått status som ”innenfor” i reindriften selv om de ikke var samer.

“Det at nordmenn blir inkludert i så stor grad i den samiske reindriftskulturene var ikke jeg kjent med”, innrømmer hun.

Mange reineiere har dessuten funnet sine ektefeller og samboere i den norske lokalbefolkningen. Mange fra den norske lokalbefolkningen har altså slektninger eller har et utvidet nettverk hvor samer inngår i vennekretsen. Man kan derfor kunne anta at de etniske grensene blir visket ut i noen grad, skriver forskeren.

Hun skriver også om ulike typer økonomisk samarbeid og om bytterelasjoner som er enda mer utpreget enn verdde-ordningen som Harald Eidheim hadde beskrevet tidligere. Hun minner på at dagens reindrift også skaper arbeidsplasser for ikke-samer.

“Selv om konflikt om utmarksressursene har vært sentral i relasjonene mellom samer og nordmenn, så har ikke de økonomiske interessene stått i veien for et symbiotisk forhold mellom partene”, konkluderer hun.

Man kan være litt overrasket over at hun var så overrasket over at det fantes så mange “transetniske” nettverk. Men det er nok slik at den offentlige urfolksdiskursen er preget av svart-hvit-tenkning som usynliggjør nettopp slike forbindelser.

>> last ned oppgaven fra Munin, “Universitetet i Tromsøs åpne vitenarkiv”

Hvor viktig det er at forskere synliggjør forbindelsene mellom menneskene, forklarte kulturhistoriker Devleena Ghosh nylig på et seminar. I en annen masteroppgave beskriver antropolog Tereza Kuldova viktigheten av kryssende nettverk for fredelig sameksistens mellom hinduer og muslimer i Lucknow, India.

Running. Foto: zetson / Bada Bing, flickr

(Lenker oppdatert 4.12.2020) Bønder og samer krangler om reinen, skriver Aftenposten. Men det første som antropolog Cecilie Elen Myrnes la merke til var vennskap mellom nordmenn og samer. Nordmenn var til og…

Etnifisering av forskningsresultater? Vårt Land om anti-barnehage foreldre

Published on June 17, 2010 by lorenz Posted in familie, individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Antropolog Marie Louise Seeberg har undersøkt hvorfor noen (få) foreldre ikke sender barna sine til barnehagen. Sammen med en del kollegaer intervjuet hun foreldre i Oslo, Østfold, Vest-Agder og Finnmark.

Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:

Foreldre som velger bort barnehage kan deles inn i tre grupper: Samiske foreldre som er opptatt av å bevare samisk kultur og livsform, flerkulturelle foreldre og innvandrerforeldre som ønsker at barna skal ha et solid grunnlag i morsmålet sitt før de lærer norsk – og verdikonservative foreldre som er opptatt av at familien er den beste rammen rundt et barn.

Saken ble plukket ut av NTB / forskning.no.

Jeg var litt overrasket over disse “resultatene”. Går det an å omtale disse gruppene så så upresist? Er dette virkelig de mest relevante kategoriene?

Når man tar en titt på selve rapporten, vil man finne en helt annen oppsummering:

Vårt materiale indikerer at foreldre som ikke benytter barnehage for sine barn, i hovedsak har god kjennskap til barnehager.

Foreldrene er kritiske til at barnehager tilsynelatende er tilrettelagt for arbeidslivets behov, snarere enn for barnas behov for ro og omsorg.

Foreldrene var opptatt av at barna skulle være godt forberedt til skolestart og var positive til barnehagens pedagogiske tilbud, men var kritiske til at barnehagens måte å løse denne oppgaven på, var den eneste rette.

Foreldrene ønsket selv å overføre grunnleggende kulturell kunnskap, språk og verdier til sine barn før denne oppgaven ble overtatt av barnehage eller skole.

Og ikke minst kan vi lese denne konklusjonen:

Den sterkeste fellesnevneren blant våre informanter er av ideologisk karakter, og går på tvers av klasse, etnisitet og bosted.

Dessuten er det interessant at antropologen ikke bruker betegnelsen “verdikonservativ” om informantene sine.

Jeg minner på en interessant debatt i Morgenbladet for to år siden. Der utfordret Simen Tveitereid – forfatteren av boka Hva skal vi med barn? – norsk barnehagepolitikk. Hvem er barnehager for? Er de til barnas beste? Eller handler norsk barnehagepolitikk først og fremst handler om å tilrettelegge for at våre voksne liv skal gå rundt? Hvorfor denne stilltiende enigheten om barnehagens fortreffelighet?

Seeberg er også forfatteren av boka Når velferdsstaten møter verden

SE OGSÅ:

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Antropolog for mindre lek med barna

– Ikke stakkarsliggjør foreldreløse barn!

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

“We want children to be their own ethnographers”

Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:

Foreldre som velger bort…

Da danske kvinner gikk med burka og radikale norske kvinner med skaut

Published on May 16, 2010 by lorenz Posted in bøker, historie, individ og samfunn, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

“Hodeplagg er obligatorisk”, skrev VG i sine 10 bud for bunadsbruk for fire år siden. Imorgen, på 17.mai, vil vi igjen se et utvalg av det utrolige mangfold av av norske skaut og luer.

Noen av dem er også representert i boka “Hodeplagg – Mer enn noe på hodet” av Hill-Aina Steffenach. Her gir den tidligere lederen i bunadsrådet i Norsk Ungdomslag (alle med hodeplagg på bildet!) en fin innføring i hodeplaggenes verden.

Vi leser hun var irritert over hijabdebatten: Hvorfor handler debattene alltid om kvinner, hijab og undertrykkelse? Hvorfor snakker man aldri om sikhenes turban eller gamle norske tradisjoner? “Jeg husker selv at mange damer gikk med tørkle eller skaut som vi kalte det, da jeg var barn hjemme i Svolvær”, skriver hun.

Boka er ingen akademisk avhandling. Heldigvis kanskje. Istedenfor fotnoter får vi mange bilder, blant annet også dette sørgeskjørtet fra Samsø i Danmark som minner om en burka (Foto: Nationalmuseet, København). Hvor mye av ansiktet som ble skjult, var avhenging av hvem som var død. Fargene i drakten symboliserte graden av sorg: En begynte med svart, gikk etterhvert over til blått og når sorgen var over til rødt.

På lignende måter som gode antropologibøker er også denne boka en påminnelse om hvor mye man kan lære ved hjelp av mikrostudier, ved å analysere en liten bit av virkeligheten.

I innledningen skriver hun for eksempel:

Hodeplagg har vært et av de viktigste symbolene på tilhørighet og stilling i samfunnet, samtidig som de har hatt en praktisk funksjon i ulike klima. Hodeplaggene i de tradisjonelle folkedraktene sa noe om hvilken sosial status en hadde, hvilken livssituasjon en var i, ofte om en var gift eller ugift, og om det var høytid, fest eller hverdag.

Ja, hodeplagg er mer enn noe på hodet, derfor er også hijabdebatten så kompleks:

Våre tippoldemødre ville kanskje møtt tradisjonene med større forståelse enn det mange nordmenn gjør idag. En gift kvinne i Hordaland ville aldri vist seg ute uten noe på hodet for 150 år siden – å bruke hodeplagget var en del av å bli voksen. For en gift kvinne var det en hedersbetegnelse og det var ingen tvang eller undertrykking i å bruke det – tvert imot. Det var kulturen og de gjeldende normer der og da, og hennes identitet.

Hodeplagg var ofte et status-plagg – for både menn og kvinner. I gamle Roma og Hellas hadde ikke slaver rett til å bære hatt. Kun frie borgere! I mange samfunn vil den øverste lederen bære noe å hodet som får han eller henne til å virke høyere enn de andre:

Hodeplagg brukt som beskyttelse, var noe som tilhørte de nederst på rangstigen. For alle andre har hovedplagg dreid seg om status og dette gav opphav til det som på engelsk er kalt hat honour eller respekt for hatten.

I hvert fall for menn. Kvinner beholdt sitt hodeplagg på i enhver sammenheng!

Hodeplagg bekreftet hierarkier:

Alle foruten kongen hadde noen å bukke for. I byene på 1800tallet de rikeste brukte flosshat, arbeiderne og fattige ulike typer sixpence, mens butlere og andre som befant seg midt på rangstigen, gjerne brukte bowlerhatter.

Interessant: Hat honour kom i konflikt med kvekerne og andre religiøse grupper:

De gikk alltid med tildekket hode, både kvinner og menn, og nektet å følge kutymen med å ta av hatten for øvrighetspersoner eller andre. For dem var alle like før Gud, og bare i kirken og ved bønn fjernet de hatten i respekt.

Hodeplagg ble ofte brukt politisk. Under den andre verdenskrig ble nisselua tatt i bruk av nordmenn for å vise motstand mot den tyske okkupasjonen og for å overføre beskjeder.

På 1970-tallet ble skaut moderne for radikale kvinner i Norge! Det var spesielt Sigrun Berg-sjalet som var populært blant aktivister.

Og selvfølgelig er hodeplagg også mote. Baseball-capsen, skriver hun, har gått fra å være et praktisk hodeplagg ved ballspill til å bli et moteplagg som har tatt hele verden med storm.

Utgangspunkt for boka er seminaret Hovudplagg: frå identitetsmerke til toppolitisk kamp der også ulike hodeplaggbrukere deltok.

Boka er også blitt anmeldt i Bergens Tidende.

Les mer om norske hodeplaggtradisjoner i Bunadsmagasinet og om globale tradisjoner på Wikipedia

SE OGSÅ:

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai ;)

Thesis: Hijab empowers women

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Ikke spøk med flagg, bunader og nasjonalsangen

"Hodeplagg er obligatorisk", skrev VG i sine 10 bud for bunadsbruk for fire år siden. Imorgen, på 17.mai, vil vi igjen se et utvalg av det utrolige mangfold av av norske skaut og luer.

Noen av dem er også…