miljø og økologi | antropologi.info

Da strømmen kom til Zanzibar: Hvordan den nye teknologien påvirker hverdagen

Published on November 10, 2005 by lorenz Posted in Afrika, doktoravhandlinger, miljø og økologi, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

I 1990 ble det elektriske lyset for første gang tent i den lille landsbyen Uroa på kysten av Zanzibar i Østafrika. Stipendiat i antropologi og sivilingeniør Tanja Winther har vært på feltarbeid for å finne ut hvilke forandringer innføringen av elektrisitet hadde for øysammfunnets dagligliv. Men Winther har også vært opptatt av å trekke linjer til vår egen energibruk her i Norge, står det på NRKs nettsider.

I P2-akademiet kommer hun til å holde et foredrag kl. 13.03 og 21.30 eller lørdag 12. november kl. 07.03 i NRK P2!

Tanja Winter har allerede vært på en talkshow med Fredrik Skavlan om den framtidige energisituasjonen i Norge

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

Published on October 17, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, business antropologi, master-/ hovedoppgaver, mat og drikkekultur, miljø og økologi, Norge, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet. Hvorfor? Ellen Marie Forsberg har i sin hovedoppgave i sosialantropologi undersøkt det sosiale aspektet av økonomi: Hvordan er omsetning og markedsføring av økologisk mat sosialt forankret?

At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge Forsbeg den norske likhetsideologien:

Norsk landbruk i hele det 1900 århundre vært preget av en sterk samvirkeorganisering, hvor ideer om likhet og rettferdighet for alle medlemmer står sentralt. (…) Landbrukets samvirkeorganisasjoner er ivaretakere av likhet som regulerende prinsipp, hvor forskjeller oppfattes som hierarkiske og som noe negativt. Med forskjeller menes her når noen hevder at varen, i dette tilfelle økologisk lettmelk er av bedre kvalitet enn en annen vare, dvs vanlig lettmelk.

(…)

Økologisk jordbruk og mat oppfattes som en konkurrent som bryter med samvirkefelleskapets prinsipper i det etablerte, konvensjonelle jordbruket. Forestillinger om at kategorien “økologisk mat” er ulik kategorien “vanlig mat” hindrer aktørene i å bli enige om løsninger som skulle bidra til å øke omsetningen av økologisk mat.

>> last ned hele hovedoppgaven

Forsberg jobber nå med markedføring av økologiske produkter hos Fylkesmannen Oslo og Akershus.

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Published on September 14, 2005 by lorenz Posted in miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Internasjonalt Prosjektkontor for “Global Environmental Change and Human Security” (GECHS) ved Universitetet i Oslo vil være fullt operativt i løpet av oktober, melder Forskningsrådet. – Vi håper at lokaliseringen i Oslo vil føre til at flere norske samfunnsforskere begynner å interessere seg for sammenhengen mellom globale miljøendringer og menneskelig sikkerhet, sier leder for kontoret Karen O’Brien. Klima, befolkning, avskoging, biodiversitet er eksempler på viktige temaer for dette forskningsfeltet. Forskningen er både samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig. >> les mer på Forskningsrådets nettsider

>> prosjektets hjemmeside

SE OGSÅ
>> nyhetsarkiv antropologi, økologi, natur (på norsk) og på engelsk

Internasjonalt Prosjektkontor for "Global Environmental Change and Human Security" (GECHS) ved Universitetet i Oslo vil være fullt operativt i løpet av oktober, melder Forskningsrådet. - Vi håper at lokaliseringen i Oslo vil føre til at flere norske samfunnsforskere begynner å…

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

Published on August 8, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, feltarbeid metode etnografi, kjønn, miljø og økologi, minoriteter og urbefolkninger, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. – les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikk – Fra forskning til politikk og En åpen vitenskap.

Her er et beslektet eksempel fra antropologien. Det dreier seg ikke om feministisme, men om miljøvern og urfolksromantikk som premissleverandør. Den tyske antropologen Maya Sabok Sir fornærmet informantene sine – samene i indre Finnmark – da hun sto fram og sa at “reindriftssamene er i ubalanse med naturen, og dermed med seg selv”. Hun hevder bl.a. at samene driver “grotesk ørnejakt”.

– Vi må lære å dele, skal fremtiden bli bedre. Det gjelder også i naturen. Reindriftssamene må dele med rovdyrene. Alt har en ånd. Ingenting er dødt, sa antropologen til Finnmark Dagblad.

Samene vil ikke lenger snakke med henne, men det rokker ikke ved hennes prosjekt:

– Men jeg vil det beste for samene. Og for naturen, understreker hun.

Ikke særlig antropologisk dette her og minner dessuten om litt mørkere deler av faghistorien.

>> les artikkelen “Samene et urfolk i ubalanse” i Finnmark Dagblad

>> les lederen i Finnmark Dagblad ” Urfolk i balanse”

Inspirert av antropologen Tad McIlwraith kan si: Hun har blandet rollen som økologisk antropolog med rollen som miljøaktivist >> les teksten “Environmental Anthropologist versus Environmentalist”

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. - les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikk - Fra forskning til…

Bør lære av afrikanske fiskere

Published on June 13, 2005 by lorenz Posted in Afrika, Kultur tradisjon kunnskap, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

På Høyden

Tradisjonelt, uregulert ferskvannsfiske i afrikanske innsjøer er overraskende bærekraftig. Norsk fiskeriforvaltning har mye å lære av de afrikanske fiskerne, mener førsteamanuensis Jeppe Kolding. Grunnen er at de har en såkalt økosystem-basert tilnærming til fisket hvor det er naturen og ikke mennesket som bestemmer fangsten.

– Fisket fungerer som et sosialt sikkerhetsnett i de landene vi snakker om. Det er åpen tilgang, og fisket krever små investeringer. Vi tror gjerne at åpen tilgang til ressursene ender med katastrofe, derfor prøver vi å få myndighetene til å begrense tilgangen. Men da stenger man samtidig døren for folk som tyr til fisket i perioder der de ikke kan klare seg på annen måte, sier Kolding. >> les mer

På Høyden