tidsskrifter | antropologi.info

Årets Betwixt & Between er ute

Published on May 30, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter, utdanning

cover En måte å finne ut på hva master- og hovedfagsstudenter i antropologi holder på med er å ta en titt i Betwixt & Between – sosialantropologistudenters tidsskrift. I årets utgave som nettopp er blitt utgitt finner vi mye variert, f.eks. en sosialantropologisk studie av utforming, forståing og bruk av varmestyringsteknologi, tekster om japanske studentaikidoklubber, multikulturalisme i skolen, fotballsupportere i Klanen (Vålerenga), om sammehangen mellom heksetro og AIDS, Midnattskirennet i Båtsfjord og mye mer.

>> les mer hos Sosialantropologisk Forening

For ikke så lenge siden intervjuet jeg redaktøren av tidsskriftet, Elisabeth Skoglund, se Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

En måte å finne ut på hva master- og hovedfagsstudenter i antropologi holder på med er å ta en titt i Betwixt & Between - sosialantropologistudenters tidsskrift. I årets utgave som nettopp er blitt utgitt finner vi mye variert, f.eks.…

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Published on December 15, 2006 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter

Samfunnet finansierer forskning, men resultatene blir gitt bort til store kommersielle forlag, som tjener fett på å selge dem tilbake til forskersamfunnet. Stadig flere forskere boikotter nå de store forlagene, og publiserer i tidsskrifter som er gratis tilgjengelige, skriver forskningsmagasinet Apollon.

Samtidig som forskere over hele verden slåss for å publisere i de mest innflytelsesrike tidsskriftene, skrur forlagene prisene i været og utnytter sin markedsmakt.

Som nevnt tidligere, vokser den internasjonale protestbevegelsen mot forlagenes politikk som hindrer spredning av forskningsresultater. Amerikanske antropologer har nylig startet opp en blogg om Open Access Anthropology.

Forsker Jørn Hurum på Naturhistorisk museum i Oslo publiserer bare i tidsskrifter med open access, selv om disse ofte er mindre kjent og har lavere status: – Dette handler om demokratisk tilgang til kunnskap som det offentlige har betalt for, sier han til Apollon.

En annen tilhenger av fri tilgang til forskning (Open access) er Rune Nilsen, professor i internasjonal helse ved UiB. Han mener vi i den elektroniske tidsalderen må tenke helt nytt omkring kunnskapsspredning. Ikke bare forskningsartikler, men også bøker som universitetsansatte skriver, bør legges gratis ut på Internett.

Han forteller at forlagene nå er blitt tvunget til å være litt mer fleksible i forhold til copyright. Tidligere krevde de opphavsrettighetene til det stoffet de publiserte. Han appellerer til forskerne til å tenke seg godt om før en publiserer artikler i kommersielle tidsskrifter. Han etterlyser en holdningsendring og en ”kunnskapsallmenning” hvor alle har gratis adgang:

– I dag vil det i mer enn 95 prosent av tilfellene være mulig for forskeren å publisere resultatene også på sine egne eller institusjonens hjemmesider. Men da må forskeren ofte aktivt kreve å få beholde opphavsrettighetene. Slik åpen publisering øker siteringen med opptil 5–9 ganger i forhold til om man må betale for å laste ned artikkelen. Problemet er å få dette inn i hodene på forskerne og forskningslederne.

De fleste forskerne får sin lønn fra det offentlige. Da er det ingen grunn til at de skal ha royalties fra bøker de skriver som en del av jobben, og at kommersielle forlag i tillegg skal ha enerett på å selge denne kunnskapen.

Fra årsskiftet skal blant annet alle masteroppgaver arkiveres i fulltekst og være gratis tilgjengelige!

>> les hele saken i Apollon

Universitetene har alle opprettet digitale arkiv, her er linkene til arkivene til Universitetet i Oslo (DUO) – Universitetet i Bergen (BORA) – Trondheim – Universitetet i Tromsø (MUNIN).

OPPDATERING.

Også folkene bak Munin, UiTs åpne forskningsarkiv på nett, kritiserer at de prestisjetunge forskningstidsskriftene utnytter sitt informasjonsmonopol til siste trevl:

– Det er hårreisende at Nature nå foreslår en ny abonnementsavtale for nordiske bibliotek, hvor prisøkningen på abonnementet er på 130 prosent. Det ser nå ut til at ingen bibliotek i Norden kommer til å abonnere på Nature, sier Jan Erik Frantsvåg. Dermed blir forskningsresultatene som publiseres i Nature mindre tilgjengelig for nordiske forskere, for ikke å snakke om forskere i den tredje verden.

– Likevel er insentivene fra norske myndigheter klare: forskere bør publisere i disse monopolistiske, vestlige tidsskriftene hvis deres institusjoner skal få full økonomisk uttelling fra statlige instanser. Og disse tidsskriftene utnytter dette informasjonsmonopolet til siste trevl. Dette er hovedsakelig et amerikansk monopol som er finansiert av våre forskningsinstitusjoner.

Munins representanter oppfordrer dermed til økt publisering av ferske forskningsresultater på forskningsinstitusjonenes egne internettarkiv.

>> les hele saken i Tromsøflaket

– Dette er den eneste muligheten UiTs doktorander fra tredje verden har til å nå ut til sine egne land med forskningen, sier Frantsvåg i en sak i Tromsøflaket om Gilbert Ansoglenang sin mastergradsoppgave om mikrokreditt i Ghana som nylig ble publisert på Munin (som tidligere omtalt på antropologi.info. Oppgaven i urfolksstudier som ble skrevet ved Universitetet i Tromsø, ville aldri blitt tilgjengelig i hans hjemland om dette arkivet ikke eksisterte.

>> les hele saken i Tromsøflaket: For hele verden å se

OPPDATERING 2:

Bryter med Blackwell: Norske universitetsbibliotek sier nei til det de anser for å være urimelige betingelser fra det digitale tidsskriftsforlaget Blackwell Publishing (Tromsøflaket, 8.1.06)

SE OGSÅ:

“Don’t transfer all copyrights to the publisher”

14 nye antropologi-oppgaver på nett!

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Dyre tidsskrifter: På vei til akademisk apartheid?

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

antropologi.info spesial om Open Acces Anthropology

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Published on December 4, 2006 by lorenz Posted in Afrika, forskning(spolitikk) akademia, kunnskapsdeling på Internett, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter

Ikke bare dagsaviser er populistiske: En artikkel om afrikanske barn som har blitt foreldreløse som følge av aidsepidemien, ble avvist av et internasjonalt tidsskrift – ikke på grunn av forskningskvaliteten, men fordi leserstatistikk viste at tematikk knyttet til avgrensede afrikanske områder ikke var interessant, melder På Høyden. Tidsskriftet heter Journal of Children and Poverty.

Psykologiprofessor Gro Therese Lie leder en tverrfaglig utviklingsrelatert forskningsgruppe som samarbeider med afrikanske universitet om utfordringer knyttet til hiv/aids-problematikk og fattigdom. Hun peker på at studier fra fattigere deler av verden og studier som omhandler marginaliserte grupper ofte blir sett på som uinteressante av vestlige referee-baserte tidsskrift. Hun sier til På Høyden:

– Mange ganger er forskningskvaliteten vurdert som god, men temaene blir ikke funnet ”verdige”. Når markedsstyrte leserundersøkelser brukes som begrunnelse for å la være å ta inn tematisk relevante artikler fra Afrika er det ganske provoserende.
(…)
Både midler og prestisje avhenger i stor grad av at vi får publisert i meritterende tidsskrift.

I artikkelen som ble avvist, hadde forskerne sett på vilkårene for foreldreløse i østafrikanske områder. Utgangspunktet har vært å studere hva som kan styrke mestringsevnen, kompetansen og den psykososiale helsen hos barna og hvordan man kan støtte deres omsorgspersoner og nærmiljø.

10 prosent av helseforskningen i verden retter seg mot sykdommer som først og fremst rammer marginaliserte befolkninger i lav- og mellominntektsland. 5 prosent av helseforskningen i Norge retter seg mot de helseproblemene som utgjør 90 prosent av sykdomsbyrden globalt.

>> les hele saken i På Høyden

Antropolog og medieviter Anders Johansen har samtidig skrevet en essay i UiBs nettmagasin Vox Publica. Norske myndighetenes mål på kvalitet er salgbarhet:

Formidling er, i [Formidlings-]utredningen, mer eller mindre det samme som salg. Første punkt på listen over det som skal påskjønnes, er ”eksterne inntekter fra salg av tjenester og publikasjoner.” Mens nettet åpner nye muligheter for effektiv, gratis spredning av kunnskapene, skal vi nå altså oppmuntres til å behandle dem som handelsvarer, og begrense tilgangen deretter. (…)

Men det er ideen om ”formidling i dialog med brukerne” som er det sentrale budskap i denne utredningen. Med det menes kort og godt kommersialisering. Det er dét man nå ”i særlig grad vil stimulere til”. Å sørge for at kunnskapen kommer til nytte for folk som kan betale for det, er å drive ”brukerrettet formidling”.

(…)
Det står ingen ting i denne utredningen om ansvar for en levende offentlighet, ingen ting om sivilsamfunnet. ”Samhandling med næringslivet” vies mye oppmerksomhet – og det kan være viktig nok – men ikke engasjement i frivillige organisasjoner.

Aksjeposter teller med, men – uttrykkelig – ikke debatt: Utvalget gjør regning med at forskere også kan være forretningsdrivende, men ikke intellektuelle eller aktivister. Den gamle begrunnelsen for samfunnskontakt – forpliktelsen til demokratiet – er fullstendig fraværende.

>> les hele saken i Vox Puplica (takk til infodesign.no for linken)

SE OGSÅ:

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Formidling på blindspor (Nå vil Kunnskapsdepartementet styrke formidlingsinnsatsen – med et system som vil bidra til kommersialisering – Aftenposten, 20.10.06)

På vei til akademisk apartheid? (: Hvis en norsk forsker publiserer resultatene om fattigdomsbekjempelse på et forlag i Kenya for å gjøre dem tilgjengelig for lokalbefolkningen, blir han straffet – egen tekst, 4.6.06)

Tellekantsystemet: “Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet”

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Farvel til gaveøkonomien? Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Spesial: Open Access Anthropology

Ikke bare dagsaviser er populistiske: En artikkel om afrikanske barn som har blitt foreldreløse som følge av aidsepidemien, ble avvist av et internasjonalt tidsskrift - ikke på grunn av forskningskvaliteten, men fordi leserstatistikk viste at tematikk knyttet til avgrensede afrikanske…

Urfolk og minoriteter: Tidsskrift søker skribenter

Published on September 18, 2006 by lorenz Posted in historie, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter

“Minoriteter er et lite fagfelt innenfor historie. Nettopp fordi minoritets- og urfolksstudier er vanlig innenfor antropologi tror jeg historie kan ha godt av å lære litt fra den kanten”, skriver Thor Indseth fra tidskriftet Fortid til antropologi.info.

Fortid er et utmerket blad og et av mange eksempler på hvor mye flinkere historikere er i forskningsformidling. Tidsskriftet blir drevet av studenter ved Universitetet i Oslo og vant i høst prisen for beste studentpublikasjon, utdelt av Universitetet i Oslo.

Fortid er ute etter skribenter for neste nummret som kommer ut neste år (deadline 15.januar 2007). Arbeidstittelen er “Nye spørsmål verdt å svare på” og handler om forskningsområder innen historiefaget som har vært lite forsket på i Norge – som for eksempel historisk forskning på barn, forskning på begreper og følelser, Queer/gay/lesbian history, miljø (enviromental history), innvandring og urfolk.

Forslag til tekster som redaksjonen er på jakt etter:

1. Oversikt og introduksjonstekster om minoriteter og urfolk: Hva er viktige hovedverker på området? Hvilke spørsmål trengs det ytterligere forskning på? Hvor står forskningsfronten i Norge relativt til feks USA, England, Frankrike, Tyskland? Hvilke bøker/artikler gir en god introduksjon til feltet.

2. Debatt tekst om viktigheten av studiefeltet. Hvorfor er historisk forskning på minoriteter og urfolk eller Queer/gay/lesbian viktig? Hvorfor har feltet vært underrepresentert? Sjangeren kan enten være essay, debattinnlegg eller akademisk artikkel.

3. Historiografisk oversikt, enten globalt eller skandinavisk. Hvilke forskningstradisjoner har forskning på barn vært inspirert av? Hva er hovedverkene på feltet? Metodologiske utfordringer?

4. Empirisk tekst og presentasjon av forskningsarbeider på feltet minoriteter og urfolk. Fremstillingen bør være tilpasset lesere som ikke nødvendigvis er godt kjent med feltet fra tidligere.

Redaksjonen ønsker tekster som forholder seg aktivt til historikeres yndlingstema: tid. Altså studier der forandringer over en viss tidsperiode blir belyst. Et studie av “samisk ungdomsidentitet i Norge i dag sammenliknet med i Sverige i dag” vil ikke være aktuelt. En aktuell problemstilling derimot vil feks være: “Konstruksjon og endring i ‘samiskhet’ i forbindelse med Alta-opprøret”.

Tekstene bør ligge på mellom 4 til 12 A4 sider og kan være både på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Ingen av våre skribenter eller medarbeidere mottar lønn. Forfatterne beholder selv opphavsretten til egen tekst. Fortid forbeholder seg retten til å trykke teksten og gjøre teksten tilgjengelig på internett, men krever ikke enerett.

Deadline for utgivelsen er 15. januar

>> besøk Fortids’ hjemmeside

>> Kontakt redaksjonen

"Minoriteter er et lite fagfelt innenfor historie. Nettopp fordi minoritets- og urfolksstudier er vanlig innenfor antropologi tror jeg historie kan ha godt av å lære litt fra den kanten", skriver Thor Indseth fra tidskriftet Fortid til antropologi.info.

Fortid er et utmerket…

Konferanser: Hvor er fremtidens antropologer?

Published on June 21, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, konferanser, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter, utdanning

Er det viktigere å pugge til eksamen enn å delta i en fagkonferanse? Nei, mener Antropress-skribent og blogger Aleksandra Pytko. Hun er skuffet over at kun få studenter møtte opp på årskonferansen i Norsk antropologisk forening (NAF). “Skal du til Trondheim? Har du ikke eksamen?” lød standard-svaret fra medstudenter. Hvor er fremtidens antropologer? spør hun i den nyeste utgaven av Antropress.

Det fins mange gode grunner til å dra på konferanse – uansett tema:

Selv om foredragene handler om teknologi for den saks skyld, kan noen som forsker på religion ha et annet perspektiv på saken. Gjennom deres kommentarer for du innsikt i hva de jobber med og hvordan forskjellige fenomener henger sammen. Du kan oppdage hvordan din kunnskap kan brukes i andre sammenhenger, sammenhenger du ikke alltid er klar over at finnes.

Aleksandra “Antropyton” Pytko nevner også interessante forskjeller mellom norsk og polsk universitetskultur. I motsetning til Polen er konferanser i Norge ikke kun for nerder:

Egalitære forhold som preger norsk akademia er noe jeg virkelig har vært overrasket over etter at jeg først deltok i NAFs konferanse i 2004. Jeg kommer fra et land der relasjoner mellom akademikere og studenter ser helt annerledes ut. De fleste polske studenter har ingen muligheter til å bli verdsatt på samme måte som de i Norge. Distansen mellom dem og deres lektorer er enorm og er kultivert av selve akademikerne.
(…)
Det skjer ikke på NAFs møter. Der holder professoren foredrag både til deg som nettopp tok SOSANT1000, til sine kollegaer, representanter av forskjellige institusjoner og bedrifter og til private personer. Derfor, når jeg ser masterstudenter som forteller om sitt første feltarbeid og deltar på samme linje som en erfaren professor som taler om abstrakte begreper eller avanserte teorier, blir jeg nesten sint på deg for at du ikke benytter deg av disse mulighetene. Gratis utdanning er ikke eneste velferdstilbud! Og hvis du fortsatt synes at slike møter ikke er åpne for alle og at bachelorstudenter ikke har noe å gjøre der, så er det kun fordi DU ikke er med!

>> les hele saken i Antropress

Rahima Parvin har også deltatt i konferansen og skildrer inntrykkene sine i teksten Hva kan antropologer, og hva er antropologi i praksis?. Hun la merke til at også ferdigutdannede antropologer i fullt arbeid ikke har et klart bilde av hva det vil si å være antropolog og hva det vil si å bedrive antropologisk arbeid.

Tidligere innlegg om konferansen:

Norwegian anthropology conferences are different

De beste tidsskriftsartiklene: To av vinnerne er på nett (Kåring under konferansen)

Urfolk ønsker patent på kultur (plenumsdebatt)

Arbeid uten kunnskap? Hva er kunnskap? (foredrag)

Jeg har for en stund siden skrevet en lengre oppsummering av konferansen for NAFs hjemmeside. Den er merkelig nok ikke lagt ut enda.

SE OGSÅ:

What’s the point of anthropology conferences?