search expand

Verdensmusikk = ideologisk styrte kulturmøter?

talent

Antropolog Anne Ellingsen forsvarte nylig sin doktoravhandling Music and Ethnic Integration in Norwegian State Policies. Hun har tatt for seg Rikskonsertenes satsning på verdensmusikk som middel til
integrering. På fusion-konserter opptrer musikere fra forskjellige land samtidig. Slikt samarbeid skal gi tverrkulturell forståelse.

En fin tanke som sjelden blir realitet ifølge Ellingsens kronikk i Aftenposten. Det er først og fremst hvite mennesker som oppsøker slike konserter. Og mange musikere mente rammen er begrensende:

Mange av musikerne jeg har intervjuet, fremhevet at tverrkulturelt samarbeid i musikk kan fungere. De sa de først var positive til samarbeidsprosjekter, men at de etter hvert opplevde formen som begrensende. De var kritiske til at det ofte manglet tid til å øve sammen når musikere fra ulike tradisjoner skulle møte hverandre. De etterlyste også mulighet for et reelt valg mellom fusionprosjekter og andre konsertformer.

Både innvandrermusikere og norskættede artister uttrykker gjerne frustrasjon over ikke å få rom til å formidle sin musikk uten å delta i “integrering”. Også publikum kan reagere på noe de oppfatter som rutinemessig bruk av et “politisk korrekt” konsept.

Fokuset på etnisitet innen musikkmiljøet er tvilsomt. Musikk har alltid vært “flerkulturell”:

I internasjonalt musikkliv har utøverne ofte ulik etnisk bakgrunn. I markedsføringen av for eksempel Operaens ensembler, er allikevel artistenes etniske bakgrunn av underordnet betydning, mens musikken står i fokus.

Markedsføring av “verdensmusikk”, derimot, fremhever utøvernes etnisitet. Reklame for samarbeidsprosjekter understreker at musikere fra ulike etniske grupper opptrer sammen. Her er fokus på at artistene faktisk kan samarbeide. Konsertene fremstilles som “grenseoverskridende” fordi de krever kommunikasjon på tvers av etniske skillelinjer.

Fusjonstilen ser hun som et symbol på velferdsstaten:

Som i et slags musikkens svar på Kardemomme by samarbeider vestlige og ikke-vestlige musikere på scenen. Slike forestillinger gir inntrykk av en kompetent og effektiv integreringspolitikk i et økende fragmentert, fleretnisk samfunn.

>> les hele kronikken i Aftenposten

Bildet øverst har jeg tatt på Folkemusikkfestivalen i Førde i 2005. Jeg skrev om slike fusjonprosjekter i teksten Globalisert folkemusikk. For kritikk av begrepet “verdensmusikk”, se teksten Vi er alle fra Afrika.

talent

Antropolog Anne Ellingsen forsvarte nylig sin doktoravhandling Music and Ethnic Integration in Norwegian State Policies. Hun har tatt for seg Rikskonsertenes satsning på verdensmusikk som middel til
integrering. På fusion-konserter opptrer musikere fra forskjellige land samtidig. Slikt samarbeid skal gi tverrkulturell…

Read more

– Arbeidsinnvandring betyr innovasjon

Ved å se polske arbeidere først og fremst som (billig) arbeidskraft går bedrifter glipp av mye kunnskap som de kunne ha brukt til å forbedre rutiner og produkter, påpeker Gunn Camilla Stang i sin masteroppgave som er interessant lesning. Debatten om arbeidsinnvandring bør ikke bare handle om sosial dumping, men også om læring og kunnskapsoverføring, mener hun.

I organisasjonsteori er mangfold blant ansatte knyttet til nye ideer, kreativitet og innovasjon. Dette perspektivet er dominerende i de såkalte “kunnskapsintensive” bransjene, men hvorfor ikke i byggebransjen? Byggebransjen er også kunnskapsintensiv: “Håndverk handler om kunnskap og det betyr at det krever nytenkning og innovasjon”, sier hun.

Hun minner også på om at en finner mange eksempler på kunnskapsoverføring som konsekvens av arbeidsinnvandring hvis en tar en titt i historien. Industrialiseringen av Norge skjedde stort sett med ekspertise fra utlandet.

Oppgaven er ikke tilgjengelig på nett før om slutten av juni, men jeg har intervjuet henne på vegne av forskningsprogrammet Culcom >> les intervjuet

SE OGSÅ:

– Åpne grenser er løsningen

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg

Migrasjon mer effektiv enn bistand

– Arbeidsinnvandrere «redder» og «truer» velferdsstaten

Arbeid uten kunnskap? Kritikk av begrepet kunnskapsbedrifter

Ved å se polske arbeidere først og fremst som (billig) arbeidskraft går bedrifter glipp av mye kunnskap som de kunne ha brukt til å forbedre rutiner og produkter, påpeker Gunn Camilla Stang i sin masteroppgave som er interessant lesning. Debatten…

Read more

Skaper “Second Life” et mer rettferdig “First Life”?

For en drøy uke siden var Arjun Appadurai, en av de store innen antropologien, på besøk i Oslo. Han holdt et veldig optimistisk foredrag om digitale medias muligheter til å forandre verden. Digitale media og nettsamfunn som Second Life kan hjelpe marginaliserte grupper til å designe en alternativ humanitet, sa han.

De nye mediene inspirerer, engasjerer og skaper dermed aktive borgere. De styrker noe som Appadurai kaller menneskenes “capacity to aspire”. Denne evnen til å ville noe, til å lengte og strebe etter noe annet og bedre er etter hans overbevisning et av de viktigste ressursene for å bekjempe urettferdighet.

Han går inn for å trekke et mindre drakonisk skille mellom “virtuelt” og “reelt” og mellom informasjon og imaginasjon. Viljen til å oppnå noe er nemlig direkte knyttet til ens fantasi og evnen til å kunne forestille seg alternativer.

Hans argumentasjon er inspirert av hans feltarbeid blant slumbeboere i indiske Mumbai og andre steder, fortalte han på seminaret som ble organisert av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

>> les hele oppsummeringen på Culcoms hjemmeside

SE OGSÅ:

Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Internett – samenes og antropologens beste venn

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

Ethnographic study: Social network sites are “virtual campfires”

Internet and development in India

Ethnographic reports about the uses of ICT in low-income communities

For en drøy uke siden var Arjun Appadurai, en av de store innen antropologien, på besøk i Oslo. Han holdt et veldig optimistisk foredrag om digitale medias muligheter til å forandre verden. Digitale media og nettsamfunn som Second Life kan…

Read more

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU’s “delvis hemmelige militære” grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat, melder Information.

Avisa viser til Zieglers anklageskrift Sultens flyktninger i Le Monde Diplomatique.

Underernæringen i Afrika skyldes bl.a. EUs eksportsubvensjoner:

De industrialiserte OECD-landene betalte i 2006 mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubvensjoner til sine egne landbrukere og oppdrettere. Særlig EU praktiserer en slik profesjonell og kynisk «landbruksdumping». Resultatet er systematisk ruinering av afrikansk livsnødvendig landbruk.

Dessuten drukner de fleste statene i Afrika sør for Sahara drukner i gjeld. De selger derfor fiskerettighetene sine til industrielle foretak i Japan, Europa eller Canada, skriver Ziegler. Det industrielle fisket har “katastrofale konsekvenser for de små fiskersamfunnene”. Båtene til de industrielle foretakene respekterer ikke avtaler og driver med rovfiske. Og fiskelandsbyene dør:

De ruinerte fiskerne lever i stor armod, uten mye håp, uten midler til å kjempe mot gigantene som knuser dem, og derfor selger de båtene sine på billigsalg til mafiøse mennesketransportører, eller tar på seg transportjobben selv.

Regelmessig drukner båter som er fylt til randen med hundrevis av afrikanske sultflyktninger på vei fra Afrika til Europa:

Flere tusen afrikanere, deriblant kvinner og barn, bor i provisoriske leire utenfor gjerdene til de spanske enklavene Melilla og Ceuta, i det golde Rif-området i Marokko. På ordre fra EU-kommissærer fra Brussel, jager marokkansk politi flyktingene ut i Sahara-ørkenen. Med verken mat eller vann.

(…)
Ofte bruker de ett eller to år på å reise gjennom Afrika. De lever fra hånd til munn, krysser grenser og forsøker litt etter litt å nærme seg et kystområde. Og da blir de fanget opp av agentene til Frontex, som vil hindre dem i å nå havnebyer langs Middelhavet eller Atlanterhavet.
(…)
Generalsekretær Markku Niskala i Den internasjonale Røde Kors og -Halvmånebevegelsen (IFRC) forteller at «denne krisen dysses ned, og ingen vil snakke om den. Ikke nok med at ingen forsøker å hjelpe disse menneskene i den ytterste nød: det finnes ikke engang noen organisasjon som fører skikkelig statistikk som kunne klargjort omfanget av disse daglige tragediene.»

>> les hele teksten i Le Minde Diplomatique, norsk utgave

– Vi har en horde handelsmenn, spekulanter og finansbanditter som har konstruert en verden basert på ulikhet og avskyelighet. Vi må sette en stopper for dette, sa Ziegler, skriver også Dagbladet.

Information nevner antropologen Hans Lucht (Københavns Universitet) som har intervjuet sultflyktninger. Lucht har vært doktorgradsstudent fra 2004 til 2007 og studerte kommersialiseringen av havressursene. I teksten Risking Everything for Europe forklarer han hvordan industrielt fiskeri ruinerer livene til fiskerne.

SE OGSÅ:

Antropologen Shahram Khosravi- Ikke kall dem for illegale flyktninger

Antropolog Anne Hege Simonsen: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.

Katja Franko Aas: Flyktninger er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

What anthropologists can do about the decline in world food supply

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU's "delvis hemmelige militære" grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat,…

Read more

Globalisering og murer

Alle snakker om globalisering og at alt flyter. Men stemmer det? Etter Berlinmurens fall trodde mange på en verden med færre stengsler, men utviklingen gikk heller i motsatt retning, fortalte antropolog Anne Hege Simonsen på et seminar ved forskningsprogrammet Culcom nylig: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.

>> Mot en verden med stadig flere murer?

To uker tidligere kritiserte en annen antropolog – Jonathan Friedman – den vitenskapelige diskursen om globalisering. Han forklarte hvorfor globalisering ikke er noe nytt, hvorfor nasjonalstaten ikke er globaliseringens offer og hvorfor islams økende oppslutning i Europa ikke bare har med innvandring å gjøre.

>> Ut mot vitenskapelig synsing om globalisering

SE OGSÅ:

– Den norske innvandringsdebatten begynte på 1800-tallet

Den skjulte globaliseringen – om boka “Globalisation. Studies in Anthropology”

Etter nasjonalstaten: En samtale mellom Saskia Sassen og Thomas Hylland Eriksen

Voksende slumområder, nye former for apartheid

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Alle snakker om globalisering og at alt flyter. Men stemmer det? Etter Berlinmurens fall trodde mange på en verden med færre stengsler, men utviklingen gikk heller i motsatt retning, fortalte antropolog Anne Hege Simonsen på et seminar ved forskningsprogrammet Culcom…

Read more