search expand

Skal ta mastergrad i luksus

Det har vært forsket mye på folk flest, men lite på overklassen. Antropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye skal dra til Firenze for å ta en mastergrad i luksus, skriver Aftenposten.

Hun forteller:

– Selv om jeg som antropolog og trendforsker har konsentrert meg om bolig og interiør, har jeg alltid vært ekstremt opptatt av mote og fascinert av luksusmerkenes makt. Nå får jeg anledning til å lære mer om begge deler.

– Rent faglig er jeg opptatt av distinksjoner, eller forskjelligheter om du vil; både de synlige og de usynlige. Det har vært forsket mye på folk flest, deres levemåter og verdier, men lite på overklassen. Men det er fascinerende å se hvordan alle mennesker bevisst tar i bruk objekter for å vise status. I alle samfunn til alle tider brukes visse gjenstander for å markere høyere status og avstand til andre.

– Luksus er noe som angår og påvirker oss alle. Både lavprismarkedet og mellombutikkene har en relasjon til luksusmarkedet, fordi det er dette toppsjiktet som definerer trenden for alle de andre. Og alle har en mening om luksus, enten de syns det er vulgært eller fantastisk. De “gamle rike”, Kongen, for eksempel, utmerker seg ved et diskret forbruk, mens de nyrike, som Kjell Inge Røkke, har et mye mer prangende forbruk.

– Men dette er bare ytterlighetene. De siste årene er det dukket opp interessante mellomgrupper, som for eksempel av og på-gruppen, som kjøper en enkelt luksusting av og til. Eller wannabeesen, som kjøper fake, fordi de elsker luksus uten å ha råd til den. Eller de som hater luksus på grunn av ideologiske verdier. Men alle har altså et forhold til overdådigheten.

Men dette skoleåret skal bli “et liv med luksus, ikke et liv i luksus”, forsikrer hun. Det er en managementutdannelse for folk som skal jobbe med “luxury brands” på høyt nivå. De er 12 studenter fra hele verden, det blir 40 timers uke fordelt på undervisning og feltarbeide.

>> les hele saken i Aftenposten

I Sverige har antropologer forsket mer på luksus enn i Norge.

SE OGSÅ:

Doktorgrad på Luksusforbruk: Mer forbruk! Mer luksus!

– Lite forskning på elitene

Antropolog: Uten dress ingen makt

Hagemøbler og elitenes smak

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Anneli Ståhlberg: Nyrike er annerledes

Shoppa dyrt – och köp dig en ny identitet

Det har vært forsket mye på folk flest, men lite på overklassen. Antropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye skal dra til Firenze for å ta en mastergrad i luksus, skriver Aftenposten.

Hun forteller:

- Selv om jeg som antropolog og trendforsker har…

Read more

– Det viktigste opptakskravet for landets ungdom bør være nysgjerrighet

“Det er blitt vanskelig å komme inn på nesten alle studier ved Universitetet i Oslo”, melder Universitas. Hva slags studentmasse får vi ved UiO da, spør debattredaktør Anders Schiøtz Worren.

Han skriver:

Smak litt på disse tilfeldig valgte opptaksgrensene (oppgitt i konkurransepoeng = snitt ganger 10 pluss tilleggspoeng, ordinær kvote): Engelsk årsenhet – 62.1, Fransk – 54.6, Sosialantropologi – 49.3. Elitestudiene har fremdeles nær umulige opptakskrav (Medisin – 74.8 poeng), men det nye er at alle de «ordinære» studiene har fått høye karakterkrav i tillegg.

Hva er problemet? Debattredaktøren forklarer:

Det å ha gode karakterer fra videregående skole kan bety at du er smart, arbeidsom og velutrustet for å takle akademiske studier. Det kan også bety at du ikke duger til en dritt annet enn å pugge masse faktakunnskaper. Videregående skole, og de karakterer man får der, er lite egnet til å skille potensielt egnede studenter fra de potensielt uegnede.

Det kan ikke være tvil om at den beste måten å finne ut av om en person burde studere ved UiO eller ikke, er å gi vedkommende en sjanse her. (…) Det viktigste opptakskravet for landets ungdom bør være nysgjerrighet, ikke skoleprestasjonene fra tenåringsdagene.

>> les hele saken i Universitas

SE OGSÅ:

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand: For et eliteuniversitet som er forbeholdt “de beste”?

Jantelov på Blindern? Ingen plass for sterke meninger?

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering”: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

"Det er blitt vanskelig å komme inn på nesten alle studier ved Universitetet i Oslo", melder Universitas. Hva slags studentmasse får vi ved UiO da, spør debattredaktør Anders Schiøtz Worren.

Han skriver:

Smak litt på disse tilfeldig valgte opptaksgrensene (oppgitt…

Read more

Årets Betwixt & Between er ute

cover En måte å finne ut på hva master- og hovedfagsstudenter i antropologi holder på med er å ta en titt i Betwixt & Between – sosialantropologistudenters tidsskrift. I årets utgave som nettopp er blitt utgitt finner vi mye variert, f.eks. en sosialantropologisk studie av utforming, forståing og bruk av varmestyringsteknologi, tekster om japanske studentaikidoklubber, multikulturalisme i skolen, fotballsupportere i Klanen (Vålerenga), om sammehangen mellom heksetro og AIDS, Midnattskirennet i Båtsfjord og mye mer.

>> les mer hos Sosialantropologisk Forening

For ikke så lenge siden intervjuet jeg redaktøren av tidsskriftet, Elisabeth Skoglund, se Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

cover

En måte å finne ut på hva master- og hovedfagsstudenter i antropologi holder på med er å ta en titt i Betwixt & Between - sosialantropologistudenters tidsskrift. I årets utgave som nettopp er blitt utgitt finner vi mye variert, f.eks.…

Read more

Utvikler ny tolkeutdanning ved HiO

Hovedoppgaven handlet om den mangelfulle kvaliteten av tolketjenester. Nå jobber sosialantropolog Hilde Fiva med å utvikle den nye tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo, melder HIO-Nytt.

Kirundi, tagalog, tigrinja og nordsamisk er prioriterte språk ved opptaket til det nye studiet tolking i offentlig sektor som HiO tilbyr fra høsten 2007. På sikt har HiO som mål å kunne tilby tolkeutdanning på språk som offentlige instanser har behov for. Alle som er interessert i tolkeutdanning oppfordres derfor til å søke, leser vi. Søknadsfristen er 25. mai.

I hovedoppgaven hadde Fiva spesielt pekt på to mangler:

(1) Manglende kvalitetssikring av tolketjenestene fører til at ukvalifiserte tolker blir engasjert.

(2) Mange innvandrere med dårlige norskkunnskaper får ikke tolk i viktige situasjoner og må klare seg på egenhånd.

>> les intervju og last ned oppgaven

Samtidig skriver flere danske aviser om en artikkel i Dagens medicin Læger bruger indvandrerbørn som tolke og Jyllands-Posten melder Dårlig tolkning øger faren for lægefejl.

Hovedoppgaven handlet om den mangelfulle kvaliteten av tolketjenester. Nå jobber sosialantropolog Hilde Fiva med å utvikle den nye tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo, melder HIO-Nytt.

Kirundi, tagalog, tigrinja og nordsamisk er prioriterte språk ved opptaket til det nye studiet tolking…

Read more

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

Bjørg Evjen heter den første professoren i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, melder Tromsøflaket. Evjen er historiker og har blant annet skrevet en bok om gruvesamfunn på Svalbard, basert på sin doktorgrad i polarhistorie. Hun har også forsket mye på samisk historie.

Det internasjonale mastergradsprogrammet er flerfaglig og inkluderer historie, juss, sosialantropologi og humaniora. En del av studentene har selv urfolksbakgrunn og mange av studentene hevder at deres forskning kan hjelpe til med å trekke minoritetene frem i lyset – både for å gjøre dem mer bevisst sine rettigheter, men også for å gjøre myndighetene bevisst deres tilstedeværelse, sier Evjen.

Mastergradsprogrammet bruker et begrepet urfolk fleksibelt, leser vi. Det er nemlig store lokale forskjeller for hvorvidt en folkegruppe anerkjennes som urfolk, sier professoren:

– Vi har ikke kommet så langt at alle har godtatt FNs definisjon av urfolk, derfor godkjenner vi også at folk velger å studere minoriteter som ikke har urfolksstatus. Studiet passer både for studenter med urfolksbakgrunn, og studenter som ikke har det.

– Studenter som vil forske på minoritetsgrupper kan dermed ta urfolksstudier. Slik kan studenter fra India forske på Adivasi, selv om dette er folkegrupper som ikke er offisielt anerkjent som urfolk av indiske myndigheter.

>> les hele saken i Tromsøflaket

Mer om Bjørg Evjen:

Kull, karer og kvinnfolk: I sin bok ser Bjørg Evjen på livet i Longyearbyen fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani (Store Norske) overtar kullgruvedrifta i 1916 til flyplassen åpner i 1975 (Tromsøflaket, 22.9.06)

Ekteskapsmarked på Svalbard. Gruvesamfunnet på Svalbard var et glimrende ekteskapsmarked, viser Bjørg Evjens bok om den sosiale historien til kullvirksomheten på øygruppen (Finnmark Dagblad, 4.10.06)

Ennå i dag er skallemåling et ømtålig tema i mange bygder, men det har nå gått så lang tid at det er mulig å betrakte hendelsene i en større sammenheng. Det gjør forsker Bjørg Evjen som skriver bygdebok for Tysfjord kommune fra 1870 (Tromsøflaket, 2.10.96)

SE OGSÅ:

Ikke kunnskap om “de andre”, men for “de andre”: For mange blir valg av studier, og lesning av faglig litteratur om samiske forhold en måte å utforske sin egen identitet på – Astri Dankertsen (antropologi.info, 13.9.06)

Open Access to Indigenous Research in Norway: In MUNIN – the digital library of the University in Tromsø, you can download eight master theses in indigenous studies (antropologi.info, 27.11.06)

Bjørg Evjen heter den første professoren i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, melder Tromsøflaket. Evjen er historiker og har blant annet skrevet en bok om gruvesamfunn på Svalbard, basert på sin doktorgrad i polarhistorie. Hun har også forsket mye på…

Read more