search expand

Ny blogg: Sosiologiske og antropologiske kjerring(t)råd

Hvordan er det å jobbe som antropolog i et konsulentselskap? Hva er innovasjon? Hvordan kommer ny teknologi til å endre hverdagen vår? Og hva har Mary Douglas med informasjonsarkitektur å gjøre?

“To kjerringer ved navn Lene Gulbrandsen og Lene Pettersen serverer sosiologiske og sosialantropologiske kjerring(t)råd”, er undertittelen på en ny blogg som heter Kjerring(t)råd.

Bloggen ser veldig spennende ut, det er bra at flere antropologer deltar i samtalene på nett! Du finner bloggen fra nå av også på bloggoversiktene på http://www.antropologi.info/blog/index-no.php og http://antropologi.info/feeds/no/antropologi

Bloggerne jobber i Bouvet som er “et skandinavisk konsulentselskap som leverer utviklings- og rådgivningstjenester innen informasjonsteknologi”. Lene Pettersen var månedens antropolog desember 2009 og har tidligere publisert teksten “The impact of social media for business“ her på antropologi.info.

SE OGSÅ:

For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Webutvikling: Antropologer sørger for vekst

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Why the head of IT should be an anthropologist

Timo Veikkola – The Anthropologist as Future Specialist

Hvordan er det å jobbe som antropolog i et konsulentselskap? Hva er innovasjon? Hvordan kommer ny teknologi til å endre hverdagen vår? Og hva har Mary Douglas med informasjonsarkitektur å gjøre?

"To kjerringer ved navn Lene Gulbrandsen og Lene…

Read more

Antropologer studerer danske bilister

Hvordan kan man få bilister til å bruke el-biler? Antropologer har fulgt 50 bilister for å få vite alt om deres bilvaner og holdning til biler, melder den danske kanalen TV Syd.

Antropologene fant ut at bilistene tenker mer på økonomien enn miljøet. Dessuten tenker kvinner i dette spørsmålet heller rasjonelt og mennene heller emosjonelt.

Hele TV-innslaget er på nett.

>> mer hos TV Syd

SE OGSÅ:

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Hvordan kan man få bilister til å bruke el-biler? Antropologer har fulgt 50 bilister for å få vite alt om deres bilvaner og holdning til biler, melder den danske kanalen TV Syd.

Antropologene fant ut at bilistene tenker…

Read more

Elektrisitet revolusjonerer livet på Zanzibar – Dagbladet om Tanja Winthers doktoravhandling

La inn strøm – hadde mindre sex, melder Dagbladet. Astrid Meland har skrevet en veldig grundig omtale av Tanja Winthers doktoravhandling om innføringen av elektrisitet på Zanzibar.

Elektrisiteten har endret livet fullstendig. Antropologen er overbevist om at elektrisiteten har ført til forbedring.

– Den viktigste forandringen er at kvinner og jenter sparer tid på ting de ikke ønsker å gjøre. Det betyr at de ikke har seksten timers arbeidsdag, de har noen pauser i løpet av dagen, sier Winther.

Livet har begynt å gå fortere etter at strømmen kom. Folk disponerer tida helt annerledes. Kvinnene er opptatt av å spare tid for å kunne tjene egne penger.

Folk ble mer effektive, men fikk også dårlig samvittighet om de ikke rakk alt. Mørket var ikke lenger en god grunn til å legge ned dagens arbeid.

(…)

Da strømmen kom til Uroa kom tryggheten.

Eldre kalte lyset for «sikkerhetslys». Elektrisiteten økte kvaliteten på sykehuset, som fikk elektrisk vannpumpe, bedre drikkevann og lamper. De kunne oppbevare medisin i kjøleskap.
(…)
Da sosialantropolog Winther spurte folk om strømmens viktigste konsekvenser, trakk de alle frem hvor viktig den var for læringen.

>> les hele saken i Dagbladet

Jeg har skrevet om Tanja Winthers forskning tidligere. Ifjør høst intervjuet jeg henne, se How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther. Flere saker: Mindre sex, mer stress, renere vann: Slik forandrer strømmen livet i Zanzibar og Da strømmen kom til Zanzibar: Hvordan den nye teknologien påvirker hverdagen

La inn strøm - hadde mindre sex, melder Dagbladet. Astrid Meland har skrevet en veldig grundig omtale av Tanja Winthers doktoravhandling om innføringen av elektrisitet på Zanzibar.

Elektrisiteten har endret livet fullstendig. Antropologen er overbevist om at elektrisiteten har ført…

Read more

Jeg elsker deg = 100 tapte anrop

Elsker du noen veldig høyt, sender du hundre tapte anrop på rad. 70 prosent av mobiltrafikken i Bangladesh er tapte anrop. Innbyggerne har utviklet et kodesystem som gjør det mulig å kommunisere uten å betale. “Det er snakk om tapte anrop satt i system, der avbrutt oppringning blir et slags morsesignal”, sier Hanne Cecilie Geirbo til digi.no.

Hun er en av Telenors husantropologer og har ledet et prosjekt som har sett nærmere på dette fenomenet i et av verdens fattigste land der Telenor er på jakt etter nye markeder.

Denne måten å kommunisere på, foregår ifølge Geirbo i alle slags samfunnslag, blant begge kjønn og i alle aldre. Dette gjøres ikke bare for å spare penger. Tapte anrop brukes for eksempel også mye av folk som ikke kan lese og skrive.

Dessuten er det en utbredt sjekkemetode, sier hun:

– Det er mange historier om personer som har møtt hverandre utelukkende gjennom tapte anrop. Både jenter og gutter gjør dette. I samfunn som Bangladesh med ulike sosiale lag kan mobilen på denne måten bidra til å bryte ned eller viske ut sosiale skillelinjer.

– Tapte anrop kan også være en hemmelig arena og en fantastisk måte for enkelte å møte hverandre på.

Antropologen mener fenomenet er uttrykk for en «folkeinnovasjon», som Telenor kan lære mye av:

– Denne virksomheten viser en enorm kreativitet. Mobilteknologien er utviklet i én kontekst, men brukes i en helt annen. Det at folk klarer å ta i bruk teknologi på helt nye og uventede måter er interessant.

– Vi ønsker å utforske behovene som ligger bak, slik at vi kan utvikle nye tjenester og produkter som treffer markedet bedre.

>> les hele saken i digi.no

Se også tidligere sak om Hanne Cecilie Geirbo Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh? og tidligere saker om mobiltelefoner og antropologi:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Development anthropology via the mobile phone

Timo Veikkola – The Anthropologist as Future Specialist at Nokia

Why cellular life in Japan is so different – Interview with anthropologist Mizuko Ito

“The science of ethnography is an ideal tool to designing mobile phones”

Why the head of IT should be an anthropologist

Elsker du noen veldig høyt, sender du hundre tapte anrop på rad. 70 prosent av mobiltrafikken i Bangladesh er tapte anrop. Innbyggerne har utviklet et kodesystem som gjør det mulig å kommunisere uten å betale. "Det er snakk om tapte…

Read more

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

cover

Hvorfor forbruker vi mer og mer energi selv om det fins flere og flere tekniske løsninger for å spare energi? Energimyndigheten i Sverige skriver om forskningsprosjektet ”Två steg fram, ett steg tillbaka” ved Högskolan Dalarna som skal finne et svar på dette spørsmålet.

Antropolog Annette Henning leder prosjektet. Siden 1991 har hun forsket på energispørsmål. Hun er forundret over at ikke flere antropologer forsker på problemstilinger rundt energi og miljø .

– När antropologer berör klimatfrågan blir det oftast på andra sätt – till exempel biståndsrelaterad forskning eller att studera hur människors liv påverkas av klimatförändringar, sier hun.

Antropologen vil finne ut hvordan beslutningsprosessen ser ut når et hushold velger et varmesystem. Hun mener en bør ikke ta utgangspunkt i den økonomisk rasjonelt handlende kunden:

– Vi måste förstå att det är många aktörer inblandade, och att alla agerar utifrån sin situation. Ta dem som bygger nytt hus till exempel – de håller ju inte i första hand på att fatta beslut om värmesystem, utan att bygga sin dröm om hur de ska leva. Bland de vansinnigt många beslut som de ska fatta under byggprojektets gång blir frågan om värmesystem ofta ett icke-val, där husföretagets säljare får avgöra.

Antropologen jobber sammen med en statsviter og to “tekniske forskere”. Tverrfaglighet er ikke alltid lett:

– Jag har fått frågan varför jag inte gör enkätstudier istället – då kan jag ju nå 1 000 personer istället för 20! Det tog några år innan mina kolleger förstod vitsen med kvalitativa studier – att man kommer väldigt nära. Så visst kan det vara svårt att integrera samhällsvetenskap och teknik, men lyckas man så tror jag att man kan nå något som inte är åtkomligt annars.

>> les hele saken på Energimyndigheten sine nettsider

Bare en liten brøkdel av Annette Hennings forskning er offentlig tilgjengelig, blant annet rapporten Värmesystemen i vardagen : Några småhusägares erfarenhet av att byta värmesystem, presentasjonen Vad avgör kundens val? (pdf) og paperet Can qualitative methods support the development of more flexible and energy saving thermal comfort? (pdf).

Jeg har nylig intervjuet en annen antropolog som er interessert i energispørsmål, se How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther. Hun fikk mye oppmerksomhet i norske medier

SE OGSÅ:

Skal bringe sammen klima og antropologi

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

cover

Hvorfor forbruker vi mer og mer energi selv om det fins flere og flere tekniske løsninger for å spare energi? Energimyndigheten i Sverige skriver om forskningsprosjektet ”Två steg fram, ett steg tillbaka” ved Högskolan Dalarna som skal finne et svar…

Read more