search expand

Omtaler våpen som “kvinne du skal passe på”

Hvilket forhold har soldater til sine våpen? Kristeligt Dagblad skriver om antropolog Henrik Rønsbo som bl.a. forsker på militære kulturer.

Han forteller at militæret utdanner soldater til at våpnet skal være en del av deres personlighet. Internt i militærsjargongen blir våpen omtalt som ”din kvinde” og ”hende, du skal passe på”:

– Hvis du ikke passer på dit våben, så dør du. Så er du intet værd som soldat. Så enkelt er det. Derfor er det en del af det at opbygge et korps at indprente betydningen af våben.

– Du skal have den grad af identifikation for at sende dig selv ud med risiko for at blive slået ihjel. Hvis ikke du kan identificere dig med målet og midlerne, sætter du ikke dit eget liv på spil.

– Kampvogne er store, tunge og klodsede. De kalder på nogle andre metaforer end håndvåben. Derfor gør dit våben også en forskel på, hvem du er som soldat. De er personlighedsskabende.

– Undervejs er fotografier et led i den refleksionsproces. De skal vise at vi er sådan nogle, og det er vi stolte af at være”. Soldater tager trofæfoto, der kan bekræfte dem i, at deres rolle er o.k.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

SE OGSÅ:

Giv akt, men bare fra 9 til 16: Hovedopgave om det indre liv i Forsvaret

Secret rituals: Folklorist studied the military as an occupational folk group

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

The dangerous militarisation of anthropology

Hvilket forhold har soldater til sine våpen? Kristeligt Dagblad skriver om antropolog Henrik Rønsbo som bl.a. forsker på militære kulturer.

Han forteller at militæret utdanner soldater til at våpnet skal være en del av deres personlighet. Internt i militærsjargongen blir…

Read more

Når russiske og indiske surrogatmødre lager norske barn

Stadig flere norske barn er resultat av “reproduksjonsturisme”. Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist en rekke spørsmål rundt kontroversielle tema, sier Inhorn.

Når man for eksempel kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse. Bruk av surrogatmødre kan skape nye bånd mellom kvinner, men det kan skape nye forskjeller, påpeker antropologen.

I de delene av verden som har flest infertile kvinner er det nemlig nesten ingen som har tilgang på det. Heller ikke i USA har ikke alle like god tilgang til behandlingen. Infertile amerikanske par må betale hele behandlingen ut av egen lomme, noe som fører til klasse- og rasebasert ulikhet, leser vi.

>> les hele saken i Kilden

SE OGSÅ:

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Stadig flere norske barn er resultat av "reproduksjonsturisme". Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist…

Read more

En vitenskaplig innføring i blogging

cover

Hun var en av de første forskere i Norge som blogget. Nå er Jill Walker Rettberg ute med en av de første akademiske bøkene om blogging, melder forskning.no.

”Blogging” heter boka og skal gi “et akademisk perspektiv på bloggkulturen, både for forskere og studenter, men også for det generelle publikum”.

Hun har blogget siden høsten 2000, og for henne har blogging vært ”kjempenyttig”, sier hun, både personlig og akademisk:

Bloggen gjorde det lettere å bygge opp et nettverk av personer som forsket på lignende tema som henne selv, utveksle erfaringer og diskutere faglige problemstillinger. Gjennom bloggen ble hun invitert med på konferanser, fikk forespørsler om å skrive artikler eller bøker og hun fant sin egen akademiske stemme

>> les hele saken på forskning.no
.
Boka ble også omtalt i UiBs magasin På Høyden. Hun sier:

– Å ha ein stad å utvikle stemma si, er gull verdt som ny forskar. Bloggen var ein god måte å utvikle si eiga stemme og eigne meiningar på. Som stipendiat er ein litt utanfor forskinga elles, ein er gjerne usikker. Etter eit år hadde eg 20-30 lesarar til dagen, det var lesarar som gav meg tilbakemeldingar.

Boka hadde selvfølgelig ikke vært mulig uten erfaringene som blogger og dialogen med andre bloggere. Et av de seks gratiseksemplarene hun fikk fra forlaget ga hun bort til en av sine lesere.

Jill Walker Rettberg har forresten på grunn av bloggingen fått UiBs formidlingspris. Allerede i 2002 sa hun til forskning.no Alle forskere bør skrive weblogg.

I Jills første blogginnlegg den 9. oktober 2000 skriver hun forresten:

Fins det weblogger på norsk? Jeg har ikke sett noen – send meg en mail om du vet om noen.

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Avgjørende å forstå de nye mediene

Blogg som ekstra hukommelse: “Hjelper meg å dokumentere min faglige refleksjon”

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Anthropology blogs more interesting than journals? or Why do anthropologists blog?

Paper by Erkan Saka: Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Why blogging matters: Handbook for global bloggers is out

The Internet Gift Culture

cover

Hun var en av de første forskere i Norge som blogget. Nå er Jill Walker Rettberg ute med en av de første akademiske bøkene om blogging, melder forskning.no.

”Blogging” heter boka og skal gi "et akademisk perspektiv på bloggkulturen, både…

Read more

– Genteknologien har ført til en kommersialisering av forskningen

cover

Som fiskere i havet på jakt etter en stor fangst, leter biologer i den menneskelige kroppen etter genene som gir den største avkastningen, skriver den islandske antropologen Gisli Pálsson.

I boka Anthropology and the New Genetics kaster han et kritisk blikk på den islandske gendatabasen Decode, leser vi i Dagens Nyheter.

Store forventninger var knyttet til geneteknologien, spesielt når det gjelder utviklingen av medisiner. Men den har heller ført til en kommersialisiering av forskningen:

Gisli Pálsson bok är en intressant studie av den fartblindhet som ofta kommer i kölvattnet av omvälvande kunskapsutveckling, som ju både den nya biologin och informationstekniken genomgått. Det ligger en frestelse i att slippa de gamla sega strukturerna, den tröga vetenskapliga vardagen, brottningen med en förlamande komplexiteten, och i stället kunna agera snabbt för att omvandla den grå vetenskapen till gyllene mynt.

Decode er et eksempel på gensentrismen eller genetiske determinisme som ifølge Gisli Pálssons dominerer den nye biologien:

Det finns också en metaforik och retorik som samverkar med ekonomin om att skapa den ideologi som betraktar genen som den enda nyckeln till kunskapen om livet. Träddiagram och släktträd är exempel på metaforer och retoriska figurer som reproducerar determinismen och föreställningen om enkla samband mellan orsak och verkan.

Ifølge antropologen blir denne utviklingen ikke diskutert på universitetene men innen skjønnlitteraturen. Flere nye romaner tar for seg denne problematikken.

>> les bokanmeldelsen i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Bioteknologi-konferanse: Samfunnsvitere vil kjøle ned ”gen-hypen”

cover

Som fiskere i havet på jakt etter en stor fangst, leter biologer i den menneskelige kroppen etter genene som gir den største avkastningen, skriver den islandske antropologen Gisli Pálsson.

I boka Anthropology and the New Genetics kaster han et kritisk…

Read more

Skaper “Second Life” et mer rettferdig “First Life”?

For en drøy uke siden var Arjun Appadurai, en av de store innen antropologien, på besøk i Oslo. Han holdt et veldig optimistisk foredrag om digitale medias muligheter til å forandre verden. Digitale media og nettsamfunn som Second Life kan hjelpe marginaliserte grupper til å designe en alternativ humanitet, sa han.

De nye mediene inspirerer, engasjerer og skaper dermed aktive borgere. De styrker noe som Appadurai kaller menneskenes “capacity to aspire”. Denne evnen til å ville noe, til å lengte og strebe etter noe annet og bedre er etter hans overbevisning et av de viktigste ressursene for å bekjempe urettferdighet.

Han går inn for å trekke et mindre drakonisk skille mellom “virtuelt” og “reelt” og mellom informasjon og imaginasjon. Viljen til å oppnå noe er nemlig direkte knyttet til ens fantasi og evnen til å kunne forestille seg alternativer.

Hans argumentasjon er inspirert av hans feltarbeid blant slumbeboere i indiske Mumbai og andre steder, fortalte han på seminaret som ble organisert av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

>> les hele oppsummeringen på Culcoms hjemmeside

SE OGSÅ:

Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Internett – samenes og antropologens beste venn

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

Ethnographic study: Social network sites are “virtual campfires”

Internet and development in India

Ethnographic reports about the uses of ICT in low-income communities

For en drøy uke siden var Arjun Appadurai, en av de store innen antropologien, på besøk i Oslo. Han holdt et veldig optimistisk foredrag om digitale medias muligheter til å forandre verden. Digitale media og nettsamfunn som Second Life kan…

Read more