search expand

For mer realfag og mindre sosialantropologi?

Atle Andersson i Bergens Tidene svermer for “attraktiv hjernekraft” fra Asia. Der satser de på realfag, det gir penger i kassa:

Mens norske ungdommer søker seg til mediefag og sosialantropologi, er Arpita og hennes Powergas-kolleger en del av den fremrykkende asiatiske høykompetansehæren innen IT og annen teknologi. I India gir ingeniørtittel status, og foreldre flest er opptatt av å pushe den oppvoksende slekt inn på matnyttige utdanningsveier.

Han fortsetter slik:

Skrekkscenarier fra trendanalytikere har advart at Norge frem mot 2010 kan mangle opptil 10.000 ingeniører. Skal Norge komme seg ut av knipen må drastisk flere ungdommer velge realfag på bekostning av såkalte kreative yrker.

Journalisten har et tvilsomt (dog moteriktig) syn på utdanning. Men også for sånne folk som er primært opptatt av penger, avkastning og sånt, er det jo nyttig å vite at det faktisk er mange folk fra sånne mindre “matnyttige” utdanningsveier som antropologi som jobber i IT-bransjen. INTEL er for tida på jakt etter antropologer fordi antropologene har åpnet nye markeder og ga ideer til nye produkter. Nylig sa økonomen Oskar Korkman at antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere

>> les hele saken i BT: Overflod av attraktiv hjernekraft

>> INTEL is hiring more than 100 anthropologists

>> Anthropologist Patricia F. Cleary on Education as commodity

Atle Andersson i Bergens Tidene svermer for "attraktiv hjernekraft" fra Asia. Der satser de på realfag, det gir penger i kassa:

Mens norske ungdommer søker seg til mediefag og sosialantropologi, er Arpita og hennes Powergas-kolleger en del av den fremrykkende asiatiske…

Read more

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Til tross for at teknologi og arbeidsgivere har gitt oss fleksibilitet til å styre tida sjøl, jobber mange av oss 60 timers uke. Det kreves, dersom man vil opp og fram, leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet GEMINI ved NTNU Trondheim.

En av de forskerne som har studert det morderne arbeidslivet er antropologen Tian Sørhaug :

Tradisjonelt har arbeidslivet vært opptatt av å være «on time», nå handler det om å være online. Arbeid har blitt et personlig frigjøringsprosjekt der alle er kapitalister. Kunnskap er vår nye kapital.

Trenden med å være travel ser ikke ut til å være på vei ut. Det er ikke alltid noe galt i det, mener han. Men det er et faresignal når familielivet oppleves som en endeløs og knapp logistikkabal, mens jobben er stedet man blomstrer:

Jeg sa som fleip for 15 år siden at trenden var at familielivet var i ferd med å bli rasjonalisert, mens arbeidslivet blir erotisert. Det er der man får anerkjennelse, klappen på skuldra som er så viktig for oss. Nå må jeg si at jeg fikk rett.

Effektivitetsjaget som er bærebjelken i det nye arbeidslivet, er lite bærekraftig, mener psykolog Arnulf Kolstad. fordi det gradvis raserer miljø og natur og fremmer en individualisme som går på bekostning av fellesskap og solidaritet.

Interessant: Psykologkollega Sven Svebak fant ut at vi ikke klarer å være planmessig, målrettet og seriøst engasjert i mer enn 20 minutter. Hjernen til et normalt menneske vil da ta over styringen og kreve et mentalt femminutt med litt tull og tøys på impuls:

Det moderne arbeidslivet tar i liten grad hensyn til at vår menneskenatur faktisk er nesten uendret gjennom de siste tusener av år. Slutt å koble selvbildet til lønnet virksomhet. Jo mer man gjør det, dess mer sårbar blir man.

>> les hele saken om det nye arbeidslivet: Fengslende frihet

SE OGSÅ:

Tian Sørhaug: Arbetet blir familjärt och familjen ett arbete (Axess 1/2005)

Forskning på ledelse: Tian Sørhaugs bok Managementalitet og autoritetenes forvandling

To nye kunnskapsoversikter innenfor arbeidslivsforskning

Adler arbeidet mennesket?

Til tross for at teknologi og arbeidsgivere har gitt oss fleksibilitet til å styre tida sjøl, jobber mange av oss 60 timers uke. Det kreves, dersom man vil opp og fram, leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet GEMINI…

Read more

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Det ser ut til at Open Access bevegelsen kommer til å bli mer kjent i Norge. Flere nordiske biblioteker oppfordrer forskere til å være med på et opprør mot forlagene som dikterer bestemmelsene for vitenskaplig publisering, skriver Universitetsavisa. Publisering i lokale nettbaserte arkiv som er fritt tilgjengelig for alle er løsningen:

I all hovedsak dreier det seg om å få forskerne bort fra tankene om å bare få antatt artikler i de store akademiske tidsskriftene som har gitt forskeren status og faglig anerkjennelse. I stedet skal forskerne publisere i lokale arkiv i fulltekstformat.

Ulempen med mange av de akademiske tidsskriftene er at forskerne må overlate alle rettigheter til materialet til forlagene. Forlagene dikterer vilkårene, bestemmer hvordan materialet skal brukes, hvem som skal få tilgang, og til hvilken pris. På denne måten har de drevet priser på abonnement til himmels.

(…)

Frie tilgjengelige publikasjoner leder till økt bruk og økt gjennomslag for forskningen. Dermed øker også synligheten hos universitetsforskerne i Lund, sier universitetets rektor Gøran Bexell på Universitetet i Lund sine nettsider.

(…)

Bibliotekdirektøren mener det også er et moralsk ansvar å velge en mer åpen form for artikkelpublisering.

– Det er galt at forskere i fattige land som ikke kan abonnere på tidsskriftene, mister muligheten til å kunne oppdatere seg på forskning. Med elektronisk fulltekstpublisering får de også sjansen til faglig oppdatering, sier Lomheim.

>> les hele saken

Dette temaet har vært oppe her mange ganger før. Se derfor også også:

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

artikkelsamlingen om Open Access Anthropology.

Ta også en titt på det lite kjente digitale arkiv ved Universitetet i Oslo.

Bloggen Savage Minds kunne nylig melde om et nytt Open Access inititiativ: Anthropological Papers of the American Museum of Natural History er nå fritt tilgjengelig for alle.

Det ser ut til at Open Access bevegelsen kommer til å bli mer kjent i Norge. Flere nordiske biblioteker oppfordrer forskere til å være med på et opprør mot forlagene som dikterer bestemmelsene for vitenskaplig publisering, skriver Universitetsavisa. Publisering i…

Read more

Mindre sex, mer stress, renere vann: Slik forandrer strømmen livet i Zanzibar

I et intervju i Teknisk Ukeblad får vi vite mer om doktorgradsavhandlingen til antropologen Tanja Winther. Hun har studert hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Det må ha vært fascinerende å studere! Alle deler av hverdagslivet ble påvirket, strømmen utløste en kjedereaksjon av endringsprosesser:

Strømmen har ført til at fjernsynet er blitt et vanlig produkt i de fleste stuer. Mens mennene tidligere var mye ute og møtte hverandre om kveldene, tilbringer de mer tid innendørs hos familien og ser på TV om kvelden. Det fører til at familien får mer tid sammen, noe mange setter pris på. Men familier som har fjernsyn, får ofte besøk av naboer. Det fører til at paret gjerne ikke kommer seg i seng før midnatt. Dermed blir det mindre overskudd og tid til seksuelt samvær.

(…)

Tidligere sto alle dører og vinduer vid åpne, men når beboerne får fjernsyn og andre elektriske artikler frykter de tyver. Når de sitter hjemme og ser på fjernsyn om kvelden ønsker de ikke at folk skal titte inn utenfra, og dermed slår de for vinduene og holder døra lukket. Det fører til høyere temperatur innendørs, noe som igjen fører til behov for aircondition-anlegg. Dermed øker behovet for strøm og private investeringer.

(…)

Det paradoksale Winther fant, er at mange landsbyboere føler de har fått dårligere tid enn i tida før kraftverket. Selv om de får gjort mye mer, får de dårlig samvittighet hvis de ikke er effektive også etter mørkets frembrudd. Tidligere satte døgnet naturlig stopper for mange aktiviteter etter mørkets frembrudd. Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å ikke være effektiv.

Men strømmen førte også til bedre tilgang på rent vann og unge jenter får tid til overs til skolegang.

I sitt neste forskningsprosjekt skal Winther ifølge Tekninsk Ukeblad studere hvordan vi i Norge kan redusere forbruket av kraft uten å gå på akkord med velstandsutviklingen.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Disputas: Innføring av elektrisitet i Zanzibar

I et intervju i Teknisk Ukeblad får vi vite mer om doktorgradsavhandlingen til antropologen Tanja Winther. Hun har studert hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Det må ha vært fascinerende å studere! Alle deler av hverdagslivet…

Read more

Disputas: Innføring av elektrisitet i Zanzibar

Antropolog Tanja Winther disputerer for dr.polit.-graden over avhandlingen: Current Styles: Introducing electricity in a Zanzibari village denne uke. Avhandlingen reiser og besvarer spørsmålet om hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Tanja Winther har fulgt utviklingen siden strømmen ble introdusert i 1990 og frem til i dag. Winther søker å forklare hvorfor dette Norad-støttede utviklingsprosjektet ble møtt med ulike reaksjoner og strategier – fra entusiasme til avvisning – i forskjellige landsbyer. >> mer info om disputasen

SE OGSÅ:
Da strømmen kom til Zanzibar: Hvordan den nye teknologien påvirker hverdagen (Tanja Winters foredrag på NRK)

Antropolog Tanja Winther disputerer for dr.polit.-graden over avhandlingen: Current Styles: Introducing electricity in a Zanzibari village denne uke. Avhandlingen reiser og besvarer spørsmålet om hvordan elektrisiteten har endret livet på landsbygda i Zanzibar. Tanja Winther har fulgt utviklingen siden strømmen…

Read more