search expand

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

“Visuell antropologi for designere” heter et kurs ved Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo nå i høst, som nevnt tidligere.

Anders Eik Pilskog beskriver i bloggen sin en ny feltoppgave: De skal finne ut hvem Mac-brukeren er: Hvordan- og til hva og når brukes Mac’en? Er det sammenheng mellom personlighet og hvilket merke på datamaskinen som blir brukt? For å finne svar på spørsmålene, skal de følge en “macbruker” hele morgenen, til han spiser lunch.

>> les hele saken på Anders Eik Pilskogs blogg

"Visuell antropologi for designere" heter et kurs ved Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo nå i høst, som nevnt tidligere.

Anders Eik Pilskog beskriver i bloggen sin en ny feltoppgave: De skal finne ut hvem Mac-brukeren er: Hvordan- og til hva og…

Read more

På vei til en ny digital underklasse?

Interessant sak i Gemini om en utvikling som jeg har omtalt tidligere i forhold til antropologien: Det fins ikke bare en digital kløft mellom dem som har og ikke har tilgang til digital teknologi, men også mellom dem som behersker teknologien og dem som er ikke behersker den.

Gemini snakker bl.a. med Petter Brandzæg, en av forskerne bak det toårige prosjektet «En digital barndom»:

Eksperter begynner å frykte en digital underklasse i årene som kommer. SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg mener at bruk av nettet og digitaliserte tjenester begynner å handle om samfunnsdeltakelse og demokrati.

– Alle mennesker har lik rett til informasjon og tjenester. Det er derfor alvorlig når vi ser at det vokser fram en ny analfabetisme. Det å kunne betjene pc og Internett er snart like viktig som å kunne lese.

Ifølge Brandtzæg har det ikke gått opp for oss at vi lever i et av verdens mest digitaliserte samfunn. Hva med kompetanse til å bruke disse verktøyene? Hvordan skal vi fange opp de som ikke greier å følge med toget? Disse problemstillingene er i høy grad glemt av politikere og teknologifetisjister i iveren etter å digitalisere Norge.

>> les hele saken

Thomas Hylland Eriksen skriver i en kommentar til denne saken:

På samme måte som alfabetisering ble ansett som en betingelse for samfunnsmessig utvikling for et par hundre år siden, burde det offentlige ta ansvaret for den elektroniske alfabetiseringen i dag. På samme måte som jernbanene og bilveiene ble bygget med offentlige midler, burde det offentlige sørge for at alle landets innbyggere hadde gratis tilgang til bredbånd.

>> les hele kommentaren

SE OGSÅ:

More and more blogging anthropologists – but the digital divide persists

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Digital dannelse og digital analfabetisme i samfunnsvitenskapen

Avgjørende å forstå de nye mediene

Antall norske blogger anslått til 30.000

Interessant sak i Gemini om en utvikling som jeg har omtalt tidligere i forhold til antropologien: Det fins ikke bare en digital kløft mellom dem som har og ikke har tilgang til digital teknologi, men også mellom dem som behersker…

Read more

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Nordmenn er storbrukere av chatteprogrammer på nettet. Åtte av ti mener chatting hjelper dem å holde kontakt med familie og venner, skriver VG og snakker med antropologen Anne Kirah om fenomenet. Hun har forsket på menneskers bruk av chatteprogrammer på Internett, på oppdrag fra Microsoft:

– Vi lever i en global verden. Familier bor ikke lenger tett innpå hverandre, vi er spredt rundt omkring. Chat lar oss bryte ned disse grensene. Vi lever i en kaotisk verden, og nettet gir oss muligheten til å bli kjent med personen på en ordentlig måte. Før trodde jeg alltid teknologi var kaldt og umenneskelig. Nå har jeg møtt mennesker som ikke kunne hatt sosiale liv uten chatting.

Hun mener vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet.

– Denne grensen finnes jo ikke. Vi er alle ekte mennesker bak skjermen, sier Kirah.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Linguistic anthropology: Instant Messaging – Studying A New Form of Communication

antropologi.info praterom

Nordmenn er storbrukere av chatteprogrammer på nettet. Åtte av ti mener chatting hjelper dem å holde kontakt med familie og venner, skriver VG og snakker med antropologen Anne Kirah om fenomenet. Hun har forsket på menneskers bruk av chatteprogrammer på…

Read more

Antropolog: Duft er framtidens design

Den danske duftantropologen Joel Leonard er blitt nevnt tidligere her. Under forskningsdagene holdt han et foredrag på Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo, står det på Forskningsrådets nettsider. Leonard mener duftdesign er “et digert felt som venter på sitt gjennombrudd innen produktutvikling, salg og markedsføring”:

– Lukt skaper identitet og lojalitet, forklarer Leonard. Produkter som tilføres eller påføres bestemte lukter, påvirker produktvalgene til mennesker som husker opplevelser sterkere gjennom lukter.

Leonard mener luktesansen er den viktigste sansen vi har. Lukter skaper gjenkjennelse og har betydning for relasjoner mellom mennsker. Lukter har alltid vært viktig, i alle kulturer, og har derfor også stort potensiale i kommersiell design, mener han.

(…)

Over hele verden har lukter å gjøre med folks relasjoner med hverandre. I Australia smører stammefolk seg inn med gjørme som er blandet med urter, og lukten forteller om stammetilhørighet. I noen arabiske samfunn vil man ta i mot besøk ved at familien vasker seg i rosevann og deretter byr gjesten å gjøre det samme, som tegn på aksept, sier Leonard.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Antropologen med speciale i duft som kulturudtryk (flere linker om duftantropologen)

Den danske duftantropologen Joel Leonard er blitt nevnt tidligere her. Under forskningsdagene holdt han et foredrag på Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo, står det på Forskningsrådets nettsider. Leonard mener duftdesign er "et digert felt som venter på sitt gjennombrudd innen…

Read more

Bioteknologi-konferanse: Samfunnsvitere vil kjøle ned ”gen-hypen”

Rokkansenteret og Institutt for sosialantropologi ved UiB arrangerer Vital Matters – helgens internasjonale seminar om sosiale og etiske aspekt ved bioteknologien. Det er et “stort behov for en nedkjølt debatt som også tar innover seg de sosiale og psykologiske følgene av genteknologien”, mener arrangørene ifølge På Høyden:

– Det er synd at utdanningssystemet vårt er lagt opp slik at det blir et sterkt skille mellom naturvitenskapene og samfunnsfag og humaniora. Det blir lett motpoler hvor man i den ene leiren vektlegger det biologiske, mens man i den andre ser kun på de sosiale faktorene. Bioteknologi er et felt som hadde nytt godt av at vi kunne hverandres språk atskillig bedre enn vi gjør. Innenfor bioteknologi er det alltid to ulike språk. Det ene tar opp i seg de vitenskapelige realiteter, men mangler begreper knyttet til mennesket. På den andre siden har man et språk som favner om etiske sider, men som gjerne mangler det vitenskapelige fokuset.

>> les hele saken

Rokkansenteret og Institutt for sosialantropologi ved UiB arrangerer Vital Matters - helgens internasjonale seminar om sosiale og etiske aspekt ved bioteknologien. Det er et "stort behov for en nedkjølt debatt som også tar innover seg de sosiale og psykologiske følgene…

Read more