teorier | antropologi.info

– Han moderniserte antropologien

Published on July 1, 2010 by lorenz Posted in antropologi allment, faghistorie, feltarbeid metode etnografi, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth – en av de store innen antropologien i Norge og i verden – som en tverrfaglig orientert forsker. Barth hentet inspirasjon fra blant annet økonomi, matematikk og geologi.

For Theodor Barth var Fredrik Barth en representant for modernismen i antropologien, leser vi:

Han tilhørte den yngre generasjonen av antropologer i den britiske skolen som brøt med de tidligere oppdagelsesreisende – med deres hang til det eksotiske – og søkte å forankre antropologien i moderne sosiologi: andre folk er rett og slett folk. De er ikke til utstilling, de er vanlige folk som lever andre liv enn oss. Veldig mye av det kritiske arbeidet innenfor denne nye antropologien etter andre verdenskrig, bestod i radikalisere denne kursendringen. Etter hvert som antropologien fikk fartstid på dette sporet, så var ikke målet bare å lære om andre, men å lære av andre.

Fredrik Barth utfordret antatte dikotomier som tradisjonelt – moderne. Han var tidlig ute med å rette søkelyset mot at det ikke finnes ett moderne samfunn (for eksempel det vestlige), men flere.

Som forsker bør man være udogmatisk. Barth foretrakk å gjøre nye feltarbeid på steder der empiriske forholdene stilte hans tidligere erfaringer på prøve.

>> les hele essayet (hjemmeside til Sosialantropologisk institutt ved UiO)

Fredrik Barth er også blitt intervjuet i dagens Klassekampen om situasjonen i Afghanistan, se – Krigen kan ikke vinnes

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

Envisioning a More Public Anthropology: An Interview with Fredrik Barth

Johannes Fabian: Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

“For teoritung antropologi” – Espen Wæhle intervjuer Georg Henriksen

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth - en av de store innen antropologien i Norge og i verden - som en tverrfaglig…

Claude Levi-Strauss’ død får liten oppmerksomhet i Norden

Published on November 5, 2009 by lorenz Posted in antropologi allment, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

En av det 20.århundrets største tenkere døde forrige helg. Men nyheten om Claude Levi Strauss’ død vakte ikke mye oppmerksomhet i nordiske medier. Både Dagbladet, NRK, Jyllands-Posten og Sveriges Radio gjengir kun korte byråmeldinger.

Et unntak er Ludvig Hertzberg som i Svenska Dagbladets Under Strecket-bloggen går mer i dybden i teksten 100 år i civilisationskritikens tjänst – Claude Lévi-Strauss 1908–2009. I samme avis har forresten for få dager siden Torgny Nordin anmeldt en ny bok om Claude Levi Strauss “Samhället som tanke. Claude Lévi-Strauss och den franska strukturalismen” av Christer Lindberg.

Men utenfor Norden er de fleste avisene allerede fylt med til dels svært lange nekrologer, se oversikt over nekrologer i engelskspråklige medier og i tyskspråklige medier

OPPDATERING (7.11.09) Jeg hadde egentlig regnet med oppslag i både Klassekampen og Morgenbladet, men der tok jeg feil. Derimot fant jeg et mer eller mindre ironisk innslag på smuglesning.no der de intervjuet antropologistudent Sara Rismyhr Engelund: Kongen er død

OPPDATERING (22.11.09) Den første store saken om hans død: Thomas Hylland Eriksen skriver om Levi-Strauss i Morgenbladet: Ut av tiden

OPPDATERING (17.11.09) Antropolog Marjut Anttonen gir via epost et overblikk over reaksjonene i Finland:

3.11. var den korte internasjonale byråmeldingen i mange finske aviser, på nettsider, og på YLE (som motsvarer den norske NRK)

3.11. Helsingin Sanomat (landets störste avis) hadde byråmeldingen samme dag: Claude Lévi-Strauss on kuollut men på nettsiden hadde de også link til en större artikkel som var publisert i forbindelse av 100 års bursdagen (28.11.08) Eero Tarasti: Strukturalismin isä toi villin ajattelun tieteeseen (“Strukturalismens far brakte vill tenkning inn i vitenskap” skrevet av prof. Eero Tarasti. Han er kjent som den mest prominente finske forskeren som studerte hos Lévi-Strauss.)

5.11. Helsingin Sanomat i vanlig papirutgave var det en större nekrolog med evaluering av L-S sin livsarbeid, betydning osv.

5.11. YLE hadde på nettsiden en större nyhet om “Claude Lévi-Strauss kombinerte vitenskap og eventyrlyst“. De har intervjuet sosiologen Tiina Arppe som er spesialist på fransk sosiologi. Hun forteller om L-S sin betydning for vitenskap og om reaksjoner i Frankrike etter hans död.

I tillegg har noen forskere skrevet om L-S i sine blogg-sider. For ett år siden var det en del seminarer og tilsvarende festligheter i forbindelse med 100 års-feiringen.

En av det 20.århundrets største tenkere døde forrige helg. Men nyheten om Claude Levi Strauss' død vakte ikke mye oppmerksomhet i nordiske medier. Både Dagbladet, NRK, Jyllands-Posten og Sveriges Radio gjengir kun korte byråmeldinger.

Et unntak er Ludvig Hertzberg…

“Løfter debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere nivå”

Published on September 28, 2009 by lorenz Posted in bøker, globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, individ og samfunn, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. “Alt i alt er det en storartet bok”, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener de “lykkes i å løfte debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere refleksjonsnivå enn det som er vanlig”.

Bokens primære mål, skriver antropologen, er å argumentere mot kulturalismen – altså det syn at mennesker er formet av sin kultur og at politikken også må basere seg på kulturelle gruppeidentiteter. Den politiske formen blir enten nasjonalistisk eller multikulturalistisk. En ekstrem form for denne kulturalismen er apartheid.

Mot denne sosiale ontologien setter Eriksen og Stjernfelt en liberal posisjon der politikk dreier seg om felles anliggender uavhengig av folks bakgrunn. Kultur (inkludert religion) skal være en privatsak. De går inn for “et samfunn der det er en felles fremtid og ikke fragmenterende, mytiske fortider som utgjør grunnlaget for solidaritet og tilhørighet”.

>> les hele saken i Morgenbladet

Boka er tidligere blitt omtalt i Morgenbladet, se Går til angrep på kulturalismen. Den kom opprinnelig ut på dansk, se bl.a. aneldelser i Politiken, Jyllands-Posten og Kulturkapellet

På Eurozine fant jeg Eriksen og Stjernfelts tekst Culturalism: Culture as political ideology

Jeg har formulert en lignende kritikk i min tekst Finnes det kulturer?: “Mens rasister tror at det ikke kommer noe godt av når “forskjellige kulturer” møtes, så tror multikulturalister at “andre kulturer” er en “berikelse”. Men begge argumenter er egentlig like rasistiske.”

SE OGSÅ:

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Multikulturalisme – en ideologi for de privilegerte?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Rosengård: “Snakk heller om makt enn kultur”

For en multikulturalisme uten kultur

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

The Five Major Challenges for Anthropology

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. "Alt i alt er det en storartet bok", skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener…

Hva er tradisjonell kunnskap?

Published on August 12, 2009 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Rolf Egil Haugerud stiller i et innlegg i bloggen til Senter for samiske studier et interessant spørsmål: Når blir en bruksmåte tradisjonell? I det siste har det vært mye snakk om såkalt “tradisjonell (økologisk) kunnskap” fordi den kan bidra til å håndtere den økologiske krisen.

Men hva er tradisjonell kunnskap?

Fra reindriften kan man spørre om både bruk av ski eller snøscooter er tradisjonell kunnskap? Eller er det kun kunnskapen relatert til bruken av landskapet, beitet, boplasser som representerer det tradisjonelle? Hvor vil man plassere den omfattende teknifiseringen, motoriseringen i reindriften? Hva med energibruken i reindriften i et bærekraftig perspektiv, og da mener jeg naturøkologisk bærekraft, og ikke den såkalte bærekraften vi innbiller oss at vi har i det moderne samfunnet, inkludert reindriftssamfunnet?

Hva med krumkniven som slakteverktøy? Fra reindriftssamisk hold ble den sagt å være tradisjonell, men kniven ble utviklet på 1920-tallet slik Norsk Folkemuseums Leif Pareli utlegger i Reindriftsnytt for noen år siden? Er parasittbehandling utviklet på 1970-tallet tradisjonell kunnskap? Hva med metoder som ble brukt tidligere?

Når blir da en bruksmåte tradisjonell? Man låner selvsagt inn det som er praktisk nyttig, og i mange moderne tilfeller kan det innebære at man tærer på ressursgrunnlaget.

Han mener en bør kalle reindriften en moderne drift og næring: “Hvorfor”, spør han, “opprettholder man ord som tradisjonell når virkeligheten har forlatt mye av tradisjonsstadiet?”

Han kritiserer også oppfatningen om at “den såkalte tradisjonskunnskapen kun finnes i næringer og virksomheter utøvd av urbefolkningene slik det fremkommer i en rapport fra urfolkssenteret i København i 1999”:

Den er imidlertid til stede i alle former for praktisk utøvelse av en virksomhet; bonden, reineieren, fiskeren, smeden, båtbyggeren, tømmermannen, håndverkeren, møbelsnekkeren, fangstmannen osv, osv, utøver alle en virksomhet som er praktisk, men som har tatt opp i seg moderne elementer selv om man har en lang, praktisk forhistorie der andre hjelpemidler enn de som brukes i dag, var i bruk.

Man kan derfor diskutere om betegnelsen tradisjonell kunnskap egentlig bør brukes i en vitenskapelig sammenheng. Etter Haugeruds mening er “betegnelsene lokal kunnskap eller brukskunnskap mer dekkende i det de uttrykker hva som er i bruk, både gamle, tradisjonelle bruksmåter og nye, adapterte måter å handtere og forstå hverdagen og livet på”.

>> les hele innlegget (Lenke oppdatert 23.9.2020)

SE OGSÅ:

Arbeid uten kunnskap?

Den økologiske indianer?

Nytt universitet fokuserer på urfolkskunnskap

“Aboriginal knowledge is science”

Rolf Egil Haugerud stiller i et innlegg i bloggen til Senter for samiske studier et interessant spørsmål: Når blir en bruksmåte tradisjonell? I det siste har det vært mye snakk om såkalt "tradisjonell (økologisk) kunnskap" fordi den kan bidra til…

Hvor vestlig er sekularismen?

Published on June 11, 2009 by lorenz Posted in bøker, islam, kristendom, modernitet, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Kan vi virkelig snakke om religionens tilbakekomst? Er ideen om et skille mellom stat og kirke noe typisk vestlig? Slike spørsmål tar antropolog Sindre Bangstad opp i boka Sekularismens ansikter som ble lansert igår.

Bangstad har vært flink i å gå i dialog med offentligheten om diskutere forskningen sin. Lanseringen igår fikk forholdsvis mye medieomtale, selv om han utfordrer tatt-for-gitt-heter.

I religionsdebatten blir ofte islam og muslimer sett på som den store utfordringen for et sekulært og liberalt samfunn. Bangstad henter store deler av sitt materiale fra Asia og Sør-Afrika. Han sprenger oppfatningen av sekularisme som et eksklusivt vestlig, gjerne kristent, fenomen. Han viser bl.a. at den indiske sekularismen ble praktisert i lang tid før tilsvarende tanker slo gjennom i Europa.

Ingunn Økland skriver i Aftenposten:

Mange som forfekter religionens tilbakekomst i Europa peker på den stigende forekomsten av muslimske og evangeliske menigheter. Deres antatt flammende tro skal ha skapt en ny æra for gammelmodig religionsforståelse.

Her er Sekularismens ansikter av Sindre Bangstad et nyttig korrektiv. Han mener at mange vestlige islamkritikere i dag prøver å ta patent på sekulariseringen som en gloriøs «vestlig verdi». Selv gir Bangstad en lang rekke eksempler på at sekulariseringsprosesser er noe som foregår over hele verden, også i muslimske land og miljøer.

Spørsmålet er derfor hvorvidt ideen om religionenes tilbakekomst bidrar til å skape et urealistisk bilde av muslimsk religiøsitet. Den gjør muslimer mer religiøse enn svært mange av dem i virkeligheten er. Den påfører hele gruppen en «flammende tro» som i neste omgang kan bli brukt mot dem.

Snarere tvert i mot er det på grunn av muslimene at Norge er blitt mer verdslig:

Ikke bare har den muslimske minoriteten styrket oppslutningen om sekulære verdier i Norge. Antagelig er det tilstedeværelsen av religiøse minoriteter som til slutt vil få norske politikere til å innse at statskirkeordningen bryter med sentrale prinsipper i et sekulært demokrati.

>> les hele saken i Aftenposten “Religion på retrett”

Flere medier har skrevet om boka, bl.a. Dagbladet og Fri Tanke, nå også Vårt Land. NY: Se også Thomas Hylland Eriksens anmeldelse av boka: Sekularisme er ikke ateisme, dessuten omtale i Ny Tid

Sindre Bangstad har dessuten skrevet kronikker i Dagbladet og Bergens Tidende – og tidligere iår i Morgenbladet Er sekularismen kristen?.

Bangstads doktoravhandling handler om sekularisering i Sør-Afrika, se tidligere omtale på antropologi.info Doctoral Thesis: Is Islam Compatible with Secularism? og oppsummering av et seminar ved Culcom (UiO): – Islam ikke uforenlig med sekularisme.

For en oppsummering av Rana-debatten, se Sekularitet sikrer religionsfrihet?

SE OGSÅ:

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Hvor vestlig er demokratiet

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”?

Bangstad har vært flink i å…