teorier | antropologi.info

Modernitet ødelegger antropologien – ny utgave av Norsk antropologisk tidsskrift

Published on April 25, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, gaver gaveøkonomi, modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, tidsskrifter

antropologi.info

Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa? Lever de i en annen tid? Kommer de til å hente oss inn engang? Hva er modernitet? Hva er ikke-modernitet? Er modernitet et nyttig begrep? I den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) hevder Thorgeir Storesund Kolshus at den ukritiske bruken av begrepet modernitet avslører at antropologien ikke har gjort opp med gamle forestillinger om “oss” og de andre”. >> les mer

SE OGSÅ:

De to andre artiklene i NAT er skrevet av Olav Smedal og Ann Kristin Eide. Smedal kritiserer Derridas “bredside” mot Marcel Mauss’ klassiker “The Gift”. Gavebytting og gaveøkonomier er høyst aktuelle temaer og Smedal avslutter med en oppsiktvekkende politisk kommentar: “I den nyliberalistiske tidsånden vi nå befinner oss, er det større grunn enn noensinne til å ta Mauss’ sukk over datindens kommers til seg”. For en kort omtale av Mauss bok, se Thomas Hylland Eriksens etterord til den norske utgaven.
Ann Kristin Eide diskuterer livshistorien som antropologisk studiefelt. Teksten er mindre tilgjengelig og etter sjargongen hennes å dømme, henvender seg den først og fremst til spesialister på området.

antropologi.info

Hekseri påvirker afrikanske valg

Published on April 25, 2005 by lorenz Posted in Afrika, antropologi allment, Kultur tradisjon kunnskap, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Aftenposten

Svart magi kan ikke avvises som “bare overtro” i Afrika. For mange lar frykt for hekseri påvirke sine valg. Også de politiske. – Trusler om hekseri kan få stor betydning for stemmegivning. Frykten for hekseri er sterk hos mange afrikanere, den påvirker deres liv, påpeker antropolog og seniorforsker Kjetil Tronvoll som arbeider ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Han mener man må ha med hekseridimensjonen for å få en full forståelse av politiske prosesser i mange afrikanske land.

– Hekseri blir ofte brukt som forklaring på hvorfor det nye og moderne ikke fungerer. Hekseri er en del av hverdagslivet og kan best forstås som et sosialpolitisk fenomen som gir føringer på normforståelse og sosial kontroll. I tillegg brukes hekseri som et forklaringsrammeverk. Derfor tror både analfabeter og høyt utdannede mennesker på hekseri, påpeker Tronvoll. >> les mer

SE OGSÅ:

Hekseri er et klassisk antropologisk tema. Et nyere perspektiv bruker Klavs Sedlenieks som sammenligner hekseri med bestikkelser: “To a certain degree corruption for the contemporary Latvians is what witchcraft is for Azande described by Evans-Pritchard”, skriver han. “It is a concept, a mechanism and method for understanding, explaining, dealing with and also controlling the changing world.” >> les mer i teksten “Corruption as witchcraft for Latvia during the transition”

Aftenposten

Svart magi kan ikke avvises som "bare overtro" i Afrika. For mange lar frykt for hekseri påvirke sine valg. Også de politiske. - Trusler om hekseri kan få stor betydning for stemmegivning. Frykten for hekseri er sterk hos mange afrikanere,…

Om temaparet narrasjon og lidelse

Published on February 14, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

AntropologNytt, Norsk antropologisk forening

Begrepene lidelse og narrasjon dukker ofte opp i litteraturen i nær tilknytning til hverandre. Dette interesserte antropolog Knut Myhre som tok initiativ til et endags seminar ved NTNU. >> les mer

AntropologNytt, Norsk antropologisk forening

Begrepene lidelse og narrasjon dukker ofte opp i litteraturen i nær tilknytning til hverandre. Dette interesserte antropolog Knut Myhre som tok initiativ til et endags seminar ved NTNU. >> les mer

Ny bok kritiserer postmoderne teorier: – Ingen fri iscenesettelse av identiteter

Published on November 30, 2004 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, ungdom oppvekst

Kilden, Forskningsrådet

Sosiologen Selma Therese Lyng har skrevet boka “Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen”. Lyng tilbrakte ett år bakerst i klasserom, på en landsens skole og på en skole midt i byen. Hun så hvordan elever ter seg og kler seg, hvordan de samhandler, og hvilke skrevne og uskrevne oppskrifter for samhandling som gjelder.

Lyng er kritisk til de som hevder at norsk ungdom anno 2004 er kulturelt frisatt, at de fritt konstruerer og iscenesetter skiftende identiteter. – Elevene forholder seg til klare regler for hva som er normalt og unormalt. Både offisielle og uoffisielle elevroller finnes det manuskripter for. Det gjelder å kjenne disse og følge dem.

– Plukk og mix i identitetsprosjektet er ikke greit, sier Lyng. –Du må være gjennomført og helhetlig. Hvis ikke risikerer du å bli stemplet som wannabe, en som gjerne vil – men ikke får det til. Det er ikke greit for ei jente å være seksuelt aktiv på fritida, framstå som kul i friminuttene og opptre som englebarn i læringssituasjoner. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Sosiologen Selma Therese Lyng har skrevet boka "Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen". Lyng tilbrakte ett år bakerst i klasserom, på en landsens skole og på en skole midt i byen. Hun så hvordan elever…

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Published on November 29, 2004 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, livet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt – som sosiobiologene gjør.

Her to nyere artikler:

Bestemmer genene også “folkeskikken?” (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og du hjelper henne vennlig over gaten. Det finnes biologer som kan forklare deg at uansett hva du tror, så er slik “folkeskikk” noe du er programmert for. Det er en darwinistisk tilpasning som er nedlagt i genene dine. Du hjelper andre, i forventning om å få hjelp selv når du trenger det. Hele poenget er egentlig å sikre forplantningen.
Fremskrittet i biologisk kunnskap har vært så rivende de siste tiårene at det er lett å forstå at enkelte biologer kan bli svimle av fremgang og tro at alle våre følelser, reaksjoner og sosiale mønstre har en biologisk forklaring. Men kan biologien gi oss alle forklaringer? >> les mer

UCLA study points to evolutionary roots of altruism, moral outrage (Press Release, 24.11.04)
The study, which uses evolutionary game theory to model human behavior in small social groups, is the first to show that cooperation in the context of the public good can be sustained when freeloaders are punished through social exclusion, said co-author Robert Boyd, a UCLA professor of anthropology and fellow associate in UCLA’s Center for Behavior, Evolution and Culture. >> les mer

Og her noe om forholdet mellom sosiobiologien og antropologien

Det mangesidige mennesket – av antropologen Harald Beyer Broch
Mange antropologer oppfatter sosiobiologiens fokusering på naturlig utvelgelse og fremheving av genenes betydning for samhandlingsmønstre, som meningsløs reduksjonisme. Menneskers atferd er langt mer komplisert og sammensatt enn at det er mulig å lokalisere den til rent genetiske forhold. Det er umulig å slutte direkte fra gener til atferd. >> les mer

Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt - som sosiobiologene gjør.

Her to nyere artikler:

Bestemmer genene også "folkeskikken?" (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og…