teorier | antropologi.info

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Published on December 9, 2008 by lorenz Posted in demokrati, globalisering transnajonalt, historie, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Ikke vestlige feminister, men kvinner fra Pakistan og India sørget for at FNs menneskerettighetserklæring ikke bare handler om menn. Den største motstanden mot erklæringen kom fra vestlig side, leser vi i en interessant feature i Weekendavisen.

Mange tror at FNs menneskerettighetserklæring, som fyller 60 år på onsdag, bygger på “vestlige verdier”. Dette er en myte, viser Jesper Vind Jensen og Klaus Wivel i Weekendavisen. Mange rettigheter ble tatt opp i erklæringen etter press fra aktivister fra den såkalte “ikke-vestlige” verden:

Det er den ikke særlig kendte historie bag menneskerettighedserklæringen; at den ikke var en »vestlig« opfindelse, og at delegerede for specielt Libanon og Kina i afgørende grad var til stede, da diskussionen om, hvad der skulle udgøre de 30 punkter i erklæringen, fandt sted.

Tværtimod kom nogle af de stærkeste indvendinger mod erklæringen fra vestlige antropologer, som frygtede for vestlig indblanding i skrøbelige kulturer, og fra amerikanske politikere, der med deres racisme over for de sorte i Sydstaterne ikke brød sig om erklæringens artikel 16, der gav alle voksne mennesker »ret til at gifte sig … uden begrænsninger af racemæssige, nationalitetsmæssige eller religiøse grunde.« (…) Dette var nemlig ikke tilladt i de fleste amerikanske delstater, skriver Ann Elizabeth Mayer. Især i sydstaterne var blandede ægteskaber forbudt (først tilladt i 1967)
(…)
De muslimske lande havde fokus på at få skrevet en række sociale rettigheder (artikel 22-26) ind, som harmonerede med islams sociallære (retten til arbejde, bolig, social og kulturel velfærd, retten til uddannelse, mv.). Det forsøgte USA til gengæld at bremse. Muslimerne blev her støttet af Canadas John Humphrey, af flere socialistiske delegerede fra Latinamerika og af den sovjetiske FN-ambassadør, Alexie Pavlov.
(…)
Det bliver også ofte overset, at det ikke var vestlige feminister, der sikrede kvindernes fulde lighed med mænd i menneskerettighederne. Under arbejdet med erklæringen var det kvinder fra Latinamerika og Asien, der pressede på for anerkendelse af kønnenes lighed. Således ville Eleanor Roosevelt have, at der i den engelske formulering i artikel 1 skulle stå »all men are created equal«, men på grund af pakistanske og indiske kvinders insisteren blev formuleringen ændret til »all human beings«. Som de sagde: »Hvis vi siger ‘alle mænd’, vil det kun gælde for ‘alle mænd’, når vi kommer hjem.«

>> les hele saken i Weekendavisen (link oppdatert)

SE OGSÅ:

Hvor vestlig er demokratiet?

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

David Graeber: There never was a West! Democracy as Interstitial Cosmopolitanism

Jack Goody: “The West has never been superior”

Mange tror at FNs…

Claude Lévi-Strauss fyller 100 år

Published on November 28, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Han har brukt livet på å kartlegge menneskesinnet. Når du forstår hva han tenker, ser du verden på en helt annen måte etterpå, sier Thomas Hylland Eriksen om Claude Lévi-Strauss som idag fyller 100 år.

Lévi-Strauss er en av de største nålevende antropologer og blir hyllet i aviser og blogger verden over. I Norden har antropologens 100årsdag fått heller liten oppmerksomhet.

Til Klassekampen sier Thomas Hylland Eriksen:

– I samfunnsvitenskapene snakker man gjerne om sosiale strukturer, men Lévi-Strauss innførte begrepet om sinnets struktur. I dette fullbyrdet han på mange måter den franske sosiologen Émile Durkheims prosjekt om å vise at det finnes allmenne lover for sosial integrasjon. Hvis Durkheim skulle ha rett, måtte det bety at alle mennesker må ha felles mentale strukturer. Nå ser det jo også ut til at hjerneforskningen vil gi ham delvis rett. Man har begynt å få kunnskaper om hjernen som ikke fantes da han skrev sine hovedverker.

Hylland Eriksen har benyttet seg særlig av Lévi-Strauss’ teorier om slektskap som han overført til sine egne arbeider om nasjonen og det nasjonale:

– Hans slektskapsbegrep innebærer at man ikke bare kan studere det som avstamning. Grunnlaget for slektskapet ligger for Lévi-Strauss i svogerskapet, altså når en mann gir sin søster til en annen mann. Dette skaper en form for gjensidighet i forholdet som tidligere hadde vært tillagt liten betydning.

– Det handler om å stille spørsmålet: Er vi en nasjon fordi vi har de samme stamfedrene, eller er vi en nasjon fordi vi kan kommunisere med hverandre?

>> les hele saken i Klassekampen

Idehistoriker Christina Schmidt fra Göteborgs universitet har skrevet en fin tekst som skiller seg ut fordi hun ikke ser Levi-Strauss først og fremst som strukturalist.

Tvivelsutan är Lévi-Strauss fortfarande aktuell, men inte i första hand som strukturalist utan som en försoningens antropolog. Inför vår förgänglighet menar han att den estetiska kontemplationen, särskilt musiken, utslocknandet av jaget och medlidandet kan verka försonande. Gentemot den västerländska respektlösheten mot allt levande representerar antropologen i sin tur, som ”själva symbolen för försoning”, ett försök till återlösning. 

(…)

Genom att framställa honom som rationalist har man osynliggjort såväl att han är en mångbottnad och motsägelsefull tänkare, som att han är nyskapande och bygger sin kunskap på källor från olika discipliner. De romantiska tankefigurer som genomsyrar hans verk har likaså fallit helt utanför bilden.  

Att läsa Lévi-Strauss böcker kan liknas vid att ge sig ut på fältforskning i främmande land. Läsaren tvingas lämna innötta kategorier, samtidigt som hon måste vara beredd på att möta kylan, ty författaren skapar distans till läsaren. Man måste därför läsa honom på samma sätt som en antropolog närmar sig en främmande folkgrupp – inifrån, på dess villkor, i en hermeneutisk tolkningsprocess. Vad man då möter är snarast en 1800-talsromantiker och civilisationskritiker.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Dessuten fant jeg en kort sak i Aftenposten og Sydsvenskan.

Antrobloggerne på Savage Minds har feiret bursdagen med en serie Levi-Strauss-sitater. Kollegane fra Material World lagde blant annet et spesielt bursdagskort

Se også dekningen i engelskspråklige media

Lévi-Strauss er en av de…

“For teoritung antropologi” – Espen Wæhle intervjuer Georg Henriksen

Published on October 27, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, Arktis, faghistorie, indianere, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Er antropologer for opptatt av teorier og modeller? I et spennende intervju med Espen Wæhle om forskning blant indianere på Labrador / arktisk Canada, sier Georg Henriksen:

Det antropologiske prosjekt er et prosjekt om mennesket og det menneskelige, og ikke et prosjekt om modeller og teorier. Det er jo bare redskaper som vi skal forsøke å bruke for å få tak i det menneskelige sånn som det utfolder seg på forskjellige steder i verden til forskjellige tidspunkter.

Og når du ser det slik, blir det noe galt ved å ramme antropologen bare ved å fokusere på hva vedkommende har gjort teoretisk og metodisk, hvis du ikke og ser hva vedkommende har forsøkt å få frem av forståelse og formidling når det gjelder det menneskelige.

Alle mennesker til alle tider har sine livsprosjekter. Kaneuketat sier det så nydelig når han 70 år gammel forteller om sin kultur og sitt liv. Som ung mann fikk han sin første rifle, et salonggevær og skjøt sitt første dyr. Jeg tror det var en rype. Så kommer han hjem til sine foreldre og de er jo så stolte av sin sønn, og bestefar skal få denne rypa. Selv sier Kaneuketat så fint, han gir uttrykk for hvor stolt og glad han var: «Er det slik jeg alltid skal oppleve det? Ja, dette skal jeg alltid gjøre som jeg er. Jeg skal komme hjem med et bytte til min familie, og alle skal være glade.» Og det er hans prosjekt.

Ut ifra det veldig enkle så bygger naskapiindianerne en vidunderlig kultur, et system av grunnleggende verdier: hvor de feirer hverandre, hvor de skryter av hverandre, og hvor du til og med kan skryte av deg selv.

Intervjuet er del av faghistorieprosjektet til Norsk antropologisk forening (NAF) og ble publisert i Norsk antropologisk tidsskrift. NAF har av en eller annen merkelig grunn lagt ut en uredigert versjon av intervjuet på nettsidene sine som ikke er særlig leservennlig.

Georg Henriksen er en av pionerene ved Sosialantropologis institutt Bergen. Hans bok “Hunters in the Barrens” (1973) er en antropologisk klassiker. Like før han døde ifjor, ferdigstilte han boka “I Dreamed The Animals. Kaniuekutat: The Life of an Innu Hunter”

SE OGSÅ:

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

Er antropologer for opptatt av teorier og modeller? I et spennende intervju med Espen Wæhle om forskning blant indianere på Labrador / arktisk Canada, sier Georg Henriksen:

Det antropologiske prosjekt er et prosjekt om mennesket og det menneskelige, og ikke et…

Vet ikke hva antropologi er for noe

Published on May 22, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

“Dette er statsstøttet, norsk, hegemonisk sosialantropologi på ville veier”, skrev nylig journalist Arnt Folgerø. Han mislikte at antropologer studerer muslimer som enkeltindivider og sammenligner omskjæring med moderne former for kroppsmekking.

Det ser ut som om Folgerø ikke er helt oppdatert på det som antropologer driver med. Antropolog Berit Thorbjørnsrud svarer i et innlegg idag:

Muslimske kvinners valg og handlinger kan ikke forklares utelukkende som en konsekvens av at de er muslimer. Muslimske kvinner må – som andre – studeres og analyseres ut i fra alle de faktorer som påvirker deres liv.

Dette burde være banale poenger, men i en kronikk i Dagbladet 13. mai hevder Arnt Folgerø tvert i mot at en slik metodisk tilnærming ville føre til stryk i antropologi grunnfag. Han mener dessuten at dette ville føre til at man «eliminerer særpreg ved folk som bor i visse områder under visse tradisjoner og verdier». (…)

Når det gjelder påstanden om stryk i antropologi er det imidlertid Folgerø som er «på ville veier». Man får nemlig ikke eksamen i antropologi før man lærer å kontekstualisere de man studerer. Det vil nettopp si at alle mennesker må studeres og forklares ut i fra de faktorer som påvirker deres liv.

Dette bidrar ikke til å eliminere forskjeller mellom folkegrupper eller mellom individer innenfor disse. Tvert i mot er det slik vi lærer å forstå ulike livsverdener; hva som skaper dem og hva som bidrar til å endre dem. Og ikke minst, det er slik vi lærer å forstå hvordan ulike individer utvikler sine spesielle versjoner og strategier.

Å lese Koranen kan gi verdifull innsikt i ideer, regler og verdier svært mange muslimer verdsetter. Men Koranen kan ikke anvendes som en oppskriftsbok for å forstå konkrete handlinger utført av konkrete mennesker. Muslimer er akkurat like kompliserte og motsigelsesfulle som alle andre.

Ved å sammenligne ulike prakisiser i ulike deler av verden får en ny innsikt:

Sammenliknende studier har vist at alle folkegrupper anvender kroppsendrende teknikker. (…) Men hvorfor gjør folk dette? Hvorfor er de bokstavelig talt villige til å risikere liv og lemmer for å gjennomføre dem? Enkelte slike teknikker har flyttet på museum (for eksempel fotbinding), andre, som kvinnelig omskjæring, flytter forhåpentligvis etter. Samtidig florerer andre varianter, og man kan blant annet som fjernsynsunderholdning hver eneste uke oppleve kvinner som lar seg operere fra topp til tå.

Gjennom sammenliknende studier av disse ulike teknikkene har vi funnet viktige fellestrekk i forhold til individets behov for å uttrykke identitet, konstruksjon av kjønn, gruppedannelser, osv. Det er dessuten slike studier som kan bidra til å motarbeide åpenbart helseskadelige teknikker som omskjæring av kvinner.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

For mer kulturrelativisme

Antropologi – et ekstremt fag?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

"Dette er statsstøttet, norsk, hegemonisk sosialantropologi på ville veier", skrev nylig journalist Arnt Folgerø. Han mislikte at antropologer studerer muslimer som enkeltindivider og sammenligner omskjæring med moderne former for kroppsmekking.

Det ser ut som om Folgerø ikke er helt oppdatert…

Antropologi – et ekstremt fag?

Published on April 27, 2008 by lorenz Posted in modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, tverrfaglig

(LENKER OPPDATERT 14.10.2021) Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje et ekstremt fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. “Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens antropologien står fritt til å dekonstruere enhver virkelighet”, sier han i et intervju som jeg førte med ham for forskningsprogrammet Culcom.

Han forklarer:

– Jeg holder på å lese en bok bygget på en doktoravhandling om det hellige av Espen Dahl. Teologen Dahl er opptatt av hvordan ritene avdekker det hellige ved tingene. Han mener altså at helligheten eksisterte forut for riten. Riten trekker sløret til siden slik at det hellige trer frem. Den antropologiske versjonen er at riten konstruerer helligheten og at det ikke var noen hellighet før ritene.

I intervjuet forteller han ellers om fascinasjonen for de store spørsmålene. Han mener at universitetet har gått for langt i retning spesialisering. Dessuten snakker han om utviklingen av vårt samfunn til et “post-relasjonelt samfunn”: Det er ikke lenger personlige relasjoner som utgjør samfunnets viktigste lim, men institusjoner og systemer.

For eksempel tyr vi ikke til økonomisk hjelp fra familien når vi blir sjuke – vi får tygd fra staten. I et supermarked pruter vi ikke: Vi inngår ikke i en personlig relasjon med selgeren – prisene er nemlig faste.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

For mer kulturrelativisme

(LENKER OPPDATERT 14.10.2021) Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje et ekstremt fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. "Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens…