teorier | antropologi.info

Er genetisk forskning farlig?

Published on January 14, 2008 by lorenz Posted in formidling, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, tverrfaglig, vi og de andre

Sangteksten om at “inni er vi like” utfordres nå av genetisk forskning, som finner varianter i DNA-molekylene som følger etniske skillelinjer, skriver sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og genetiker Dag Undlien i Aftenposten.

Er slik forskning farlig fordi slike funn kan tas til inntekt for rasistiske fordommer? Nei, skriver forskerne. Det viktigste er at forskerne og journalistene er presise nok i formidlingen av forskningsresultater. Genetikken er mer kompleks enn som så. Det at det finnes hjertemedisin spesielt for afrikansk-amerikanere gir ikke grunnlag for å forfekte raseteorier.

Forskerne skriver:

Fra et biologisk synspunkt er ikke forskjellene etniske grupper imellom vesensforskjellige fra forskjellene mellom tykke og tynne mennesker eller høye og lave mennesker. Imidlertid har “raseforskjeller” en særlig appell i deler av offentligheten.

(…)

Det er og blir et faktum at vitenskapelig forskning ofte tas ut av sin opprinnelige sammenheng og vris til å fremme et ideologisk budskap. I Kroatia hevdet forskningsministeren for et par år siden at kroatene er genetisk forskjellige fra andre slavisktalende folk. Dette synet har ingen støtte i forskningen. Det handler om identitetspolitikk overfor serberne, ikke om formidling av kunnskap.

Samtidig er en av de viktigste innsiktene fra genetisk forskning at alle mennesker har det meste felles fra naturens side. Så genetikken kan også tolkes på en slik måte at den bekrefter humanistiske oppfatninger.

>>les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Memetikkens problem: Å forklare kultur på samme måte som vi forklarer biologi?

Kjønnsroller eller religion: Hvor mye styres av biologien?

Sangteksten om at "inni er vi like" utfordres nå av genetisk forskning, som finner varianter i DNA-molekylene som følger etniske skillelinjer, skriver sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og genetiker Dag Undlien i Aftenposten.

Er slik forskning farlig fordi slike funn kan tas…

Kjønnsroller eller religion: “Biologien styrer alt”

Published on September 28, 2007 by lorenz Posted in bøker, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Biologismen er på frammarsj. Den gir nemlig enkle svar. En slipper å bry seg om komplekse forklaringer som kanskje også har med historie, politikk, økonomi og annet å gjøre. Et av de nyeste eksemplene er boka Det virkelige menneske. Sjælens og kulturens naturhistori, skrevet av sosialantropologen (!) Dennis Nørmark og idehistorikeren Lars Andreassen. Boka har fått terningkast fem i Jyllands-Posten:

Titlen hidrører fra det erklærede mål at vise, at det er muligt at finde naturlige forklaringer på alt, hvad der har med mennesket at gøre. At menneskets fantastiske egenskaber er opstået ud fra de samme regler og love, som gælder for alt andet i universet – vi stammer fra samme ursuppe – og at f.eks. også religion har et neurologisk grundlag og en rent kognitiv funktion.

(…)
Helten i naturhistorien er Charles Darwin (1809-1882) og hans evolutionsteori: Alle arter opstår ved naturlig selektion, hvor de heldigst stillede livsformer sejrer over andre i kampen for tilværelsen. (…)

Bogen myldrer med tankevækkende udsagn: Religionen er et biprodukt af den måde, vores hjerner orienterer sig på i verden. Hjernen er mænds påfuglefjer på linje med god økonomi og fast arbejde – derfor opfattes innovative og kunstneriske mænd som attraktive.

Biologien giver en del af forklaringen på en væsentlig forskel i mænds og kvinders kreative produktion. Kønsrollerne er ikke først og fremmest dannet af vores kultur, men af biologi. Naturhistorien har gjort mænd til blærerøve. Generøsitet, samarbejde og kreativitet er ikke i sig selv godt, men set fra et evolutionært synspunkt er færdighederne gode, fordi de øger overlevelseschancerne.

Om modstand over for indvandrergrupper: Kulturgrupper har de bedste chancer for at overleve, hvis de udvikler en vis grad af intolerance over for afvigende adfærd, og sproglig forskellighed er et temmelig sikkert tegn på afvigelse også på andre områder.

>> les anmeldelsen i Jyllands-Posten

Høres ganske hårreisende ut. Det er ikke vanskelig å være enig i forfatternes kritikk av motstanden blant samfunnsviterne å ta innover seg biologiens betydning, men hvorfor må en erstatte kulturalisme (kun vekt på kultur) med biologisme (kun vekt på biologi)? Hvorfor ikke Ja takk, begge deler?

Dennis Nørmark har tidligere vakt oppsikt med at det ikke finnes motkultur og at aktivister på venstresiden er psykopater.

SE OGSÅ:

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Thomas Hylland Eriksen: Darwinismen – er debatten slutt?

Hanno Sandvik: Hvor sosial er darwinismen?

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

Published on September 24, 2007 by lorenz Posted in portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, teorier, vi og de andre

I et intervju med Dag og Tid advarer antropolog Fredrik Barth mot “overdrevet bruk” av begrepet rasisme. “Vi oppmuntrar folk til indirekte å bera på ein raseteori om ulike variantar av menneskeslekta – og at desse skilnadene er arvelege og i grunnen urikkelege. Det er farleg og difor mislikar eg sterkt denne overdrivne bruken av rasisme”, sier han.

En dame som ikke vil leie ut hybelen sin til pakistanere ville han simpelthen betegne som “fordumsfull”:

Ho er ikkje rasist, men ho er opplagt fordomsfull. Ho tenkjer at dei med pakistansk bakgrunn ter seg annleis enn vi og kokar mat med sterk lukt. Men valet hennar kan vera relativt godt grunngjeve, og ho kan ha fått stadfest fordomane sine gjennom eigne røynsler. Det er leitt, men det er slik det fungerer sosialt. Vi kjenner langt frå dei fleste menneska vi har sosial omgang med, så då går vi etter nokre signal som vi trur vi kan bruka for å klassifisera dei.

Rasisme fins ikke i Norge, mener Barth:

Rasisme, slik eg skjønar det, er ein teori eller ei tru om at menneskeleg åtferd og menneskeleg verdi botnar i rase. Altså at måten mennesket ter seg på, er avgjort av biologisk avstamming. Det er ikkje det vi talar om i Noreg. Vi har vore gjennom ein hestekur dei seinaste femti åra, og slike oppfatningar finn ein knapt att. Når nordmenn talar om rasisme, er det fordomar og stereotypiar dei meiner.

>> les hele intervjuet i Dag og Tid

Mange som forsker og jobber mer med slike temaer enn Barth ville være uenige med ham. Barth ufarliggjør med denne snevre definisjonen av ordet rasisme tvilsomme holdninger blant folk. Ifølge Marianne Gullestad er det å utfordre slike holdninger som Barth her viser et av de viktigste oppgaver for antropologer, se The Five Major Challenges for Anthropology og Norske verdier, islam og hverdagsrasismen. “Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn”, påpekte den norsk-skotske forskeren Eileen Wood

I et intervju med Dag og Tid advarer antropolog Fredrik Barth mot "overdrevet bruk" av begrepet rasisme. "Vi oppmuntrar folk til indirekte å bera på ein raseteori om ulike variantar av menneskeslekta – og at desse skilnadene er arvelege…

– Modernitet betyr akselerasjon

Published on August 8, 2007 by lorenz Posted in individ og samfunn, modernitet, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Hvorfor har vi alle så dårlig tid selv om vi egentlig kan jobbe mer effektivt enn tidligere? Grunnen er at akselerasjon – kontinuerlig fartsøkning – er vår tids grunnprinsipp, mener sosiolog Hartmut Rosa. Hele modernitetens historie lar seg skrive som en historie om akselerasjon, mener han. Han bruker teorien også for å forklare innvandringsdebatten, økende fattigdom og populisme.

Rosa har vært innleder på seminaret Time and Modernity arrangert av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

I et (epost-) intervju med meg sa han bl.a.

– I mange rådgivningsbøker leser vi kan komme oss ut av tidsklemma ved å ta det mer med ro. Jeg derimot sier: Akselerasjon hører til modernitetens vesen. Vi kan ikke leve eller jobbe saktere uten å melde oss ut av moderniteten. Moderniteten gir ikke rom for stillstand eller avkopling. Modernitetens grunnprinsipp er dynamisering. Og denne dynamiseringen består av tre former av akselerasjon som driver hverandre framover: teknisk akselerasjon, sosial akselerasjon og livstempoets akselerasjon. Akselerasjonsprinsippet har hersket over oss i omtrent 300 år. Derfor er det ikke bare å vedta et par lover eller å skape holdningsendringer og vips er tidsklemma borte.

(…)

– Men samtidig fins det både her i Europa og i andre verdensdeler store og kanskje økende befolkningsgrupper som er utestengt fra akselerasjonsspillet. De vil gjerne være med i akselerasjonen og oppfatter seg som frakoplet eller tvangs-deakselert. Dette gjelder for store deler av Afrika, men også for arbeidsledige i Europa. Slik oppstår det nye store forskjeller. Den ene delen lever på en måte fortere og fortere, den andre delen saktere og saktere. Men denne langsomheten er ikke noe kulturelt, det er heller en deprivasjonstilstand, ikke minst i vedkommendes egenoppfatning.

(…)

– Når vi har forstått akselerasjonens årsaker, kjennetegn og konsekvensene, er vi kanskje i stand til å dempe konsekvensene, forandre eller fjerne årsakene. Men hittil har vi ikke engang øynet, eller vi har til og med misforstått modernitetens akselerasjonskraft. De fleste sosiologiske moderniseringsteoriene ser differensiering (arbeidsdeling, spesialisering etc), rasjonalisering og individualisering, kanskje også kommodifisering, som moderniseringens grunnprinsipper. Sosiologien har glemt hvordan moderniteten har satt den materielle, sosiale og åndelige verden ustoppelig i bevegelse.

>> les hele intervjuet (lenker oppdatert 26.4.2021)

SE OGSÅ:

Modernitet: Sosiologen Ulrich Beck skisserer et nytt paradigme

Ny bok om Bauman og det postmoderne

Modernitet ødelegger antropologien: Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa? Er modernitet et nyttig begrep?

Hvorfor har vi alle så dårlig tid selv om vi egentlig kan jobbe mer effektivt enn tidligere? Grunnen er at akselerasjon - kontinuerlig fartsøkning - er vår tids grunnprinsipp, mener sosiolog Hartmut Rosa. Hele modernitetens historie lar seg skrive…

– Vi vet for lite om voldelige menn

Published on July 9, 2007 by lorenz Posted in individ og samfunn, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Både i Sverige og Danmark fortier en vold og seksuelle overgrep innenfor majoritetssamfunnet. Vi vet for lite om voldelige hvite menn, sier sosiolog Keith Pringle i et intervju med Webmagasinet Forum for kjøn og kultur. Pringle har kartlagt kunnskapen som fins om menn i Europa. Han fant ut at de skandinaviske landene henger etter i forskningen om menn og vold.

Han mener at vi trenger kunnskap om hvorfor menn begår vold mot kvinner, barn og mot andre menn. Denne volden er nemlig et utbredt problem – også i landene som ser seg selv som likestilte som de nordiske landene:

– De nordiske lande bliver ofte fremstillet i et særligt positivt lys, når det gælder politik ifht. klasse, køn, etnicitet, alder, handicap og seksualitet. Men i de senere år har kritikere påpeget, at ryet som et entydigt godt ”forbillede” er falsk. For det store fokus på demokrati og velfærd sker på bekostning af smallere områder som fx køn og magt, kønsidentitet og etnicitet.

– Både i Sverige og Danmark ønsker man ikke at se, hvad der sker inden for ens egen etniske gruppe, når det gælder vold og seksuelle overgreb mod børn. Man lukker øjnene. I Storbritannien er det derimod mere accepteret blandt forskere og professionelle socialarbejdere, at seksuelle overgreb mod børn primært bliver begået af mænd og drenge generelt uden særligt fokus på etniske mindretal.

– I Danmark og Sverige er der blinde pletter, når det gælder vold udøvet af den etniske majoritet, nemlig ”hvide” svenskere og danskere. Der er indgået en form for ubevidst overenskomst om, at man som etnisk majoritet er mindre voldelige end ”de andre”. Jeg har mødt tilsvarende holdning hos danske studerende på det sociale område i øvrigt.

Hvorfor er det slik? Pringler peker på nordiske særtrekk:

– De nordiske lande har en historie, som bygger på homogene værdier og konsensus-politik, og de har en rodfæstet tro på egen velfærdsstruktur, sammenlignet med de langt mere individuelle og konfliktorienterede tilgange i Storbritannien. Men det er den samme britiske individualisme, der giver plads til forskelligheder og større opmærksomhed over for manglende ligestilling, når det gælder køn, race, alder, handicap og seksualitet.

Den dynamik, som gør den nordiske velfærdsmodel så stærk, begrænser altså samtidig systemerne, når det drejer sig om håndtering og anerkendelse af social ulighed på en række minoritetsområder.

– Jeg tror, at den kulturelle arv i Danmark skaber modstand mod sociale analyser ud fra et magtperspektiv. For styrken i den liberale individualisme og den dominerende gruppes trang til at påberåbe sig frihed, kan nemlig kun opretholdes gennem fravær af magtanalyser, analyser som netop vil kaste lys på de centrale kløfter i det danske samfund. Efter min mening tænker vi alt for lidt i de borgerrettigheder, som især mindretal bør have i samfund som de skandinaviske.

>> les hele saken i Webmagasinet Forum for køn og kultur

SE OGSÅ:

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Vår tause aksept av drap: Kan de norske “familietragediene” skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, 23.12.05)

Har studert norsk forståelse av vold og minoriteter