search expand

Skal vi slutte å snakke om kultur?

bokcover Hvorfor enda en bok om kultur? Har vi ikke skrevet nok om det, svarte Marianne Gullestad da hun ble spurt om å skrive et bidrag til boka “Grenser for kultur”. I boka som ble lansert igår ser norske forskere på den betydningen kulturbegrepet og forestillingen om kulturelle forskjeller har i innvandringsdebatten.

Redaktørene Øivind Fuglerud og Thomas Hylland Eriksen er delvis enig med Gullestad fikk vi høre igår. Meningen er heller å gjøre opp status angående forskningen på dette temaet og dermed avslutte debatten om kultur, sa Øivind Fuglerud.

Det fins mange problemer med bruken av kulturbegrepet (oppsummert bl.a. i teksten min i Utrop Finnes det kulturer?) og mange antropologer bruker det så lite som mulig. Under lanseringen gikk Thomas Hylland Eriksen inn for å tenke mer på klasse. Dette er nemlig et tema som er blitt borte på grunn av kulturaliseringen av sosiale problemer – både i offentligheten og innen akademia. Hvor galt det kan bære av sted ser vi i debatten om opprørene i Frankrikes forsteder. I etterordet av boka skriver han:

Vi må ikke glemme at klasseforskjeller er og blir en vesentlig årsak til avmektighet og ydmykelse, og at både etnifisering og strategisk bruk av nasjonal identitet og religion som politiske identitetsmarkører, henger sammen med klasseforskjeller, selv om det ikke finnes noen enkel årsakssammenheng.

Kanskje klasseforskjeller er så opplagte, og tas i så stor grad for gitt, at de forblir implisitte i analyser av kulturbaserte ideologier som er knyttet til ekskludering og inkludering. Det ville i såfall være trist: En generell innsikt fra forskningen om etnisitet er at utdannelse, arbeid og bolig er avgjørende med hensyn til et flerkulturelt samfunns suksess eller fiasko. Systematisk ulik fordeling av eller tilgang til disse godene, er en oppskrift på konflikt. Når en slik konflikt kalles kulturell eller religiøs (som i Frankrike høsten 2005), bør samfunnsvitere ha anledning til å påpeke at den strengt tatt har null med kultur og religion å gjøre, og alt å gjøre med ulik fordeling av goder. Det er blant annet for å rydde opp i slike misforståelser at vi har samfunnsvitenskap.

Jeg skal skrive mer om boka i ukene framover.

Thomas Hylland Eriksen har i et blogginnlegg på Savage Minds forklart bakgrunnen for bokprosjektet og skrevet selv mye om temaet.

OPPDATERING:

Trenger vi «kultur»? (Oppsummering av lanseringsseminaret på Kilden, 11.6.07)

SE OGSÅ:

Har liten sans for den kulturelle forklaringen – Ungdomsopprør i Paris

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

– Heller gate- enn æreskultur

Ny bok: Bruket av kultur: Hur kultur används och görs socialt verksam

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

– Kultur har ikke med nasjonalitet å gjøre

Forståelse av lokal kultur i forhold til hjelpetiltak etter tsunamien

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Aboriginees in Australia: Why talking about culture?

The Culture Struggle: How cultures are instruments of social power

“Quit using the word ‘culture’ wherever possible”

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur?

bokcover

Hvorfor enda en bok om kultur? Har vi ikke skrevet nok om det, svarte Marianne Gullestad da hun ble spurt om å skrive et bidrag til boka “Grenser for kultur”. I boka som ble lansert igår ser norske forskere på…

Read more

“Våre religioner bunner i universelle behov og lengsler”

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er mer enn tekstene og det prestene sier. Forskerne ser derfor på religion som noe som springer ut av vår egen hjerne, eller den menneskelige natur: “Som teologen Loyal Rue sier det: Religion handler ikke om Gud, men om oss selv”, skriver Vassnes:

Religion var viktig for å skape fellesskap som var større enn familien, og religionenes suksess har hengt sammen med deres evne til å sveise folk sammen i forhold til et “høyere” formål. For mange er dette aspektet det viktigste ved religionen, og man har ment at religion har vært nødvendig for moralen, fordi “uten Gud er alt lov”. Men det interessante er at de grunnleggende moralske forestillingene er de samme uansett kultur eller religion:

Alle religioner fordømmer løgn, tyveri, utroskap, vold og drap (uten i visse situasjoner). Alle religioner har også sin versjon av “den gylne regel”: “Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg!” De har også sine forestillinger om renhet, om det religiøse fellesskapet som en familie, med Gud som øverste “far”, med mer.

Et slikt perspektiv på religion gjør det ifølge Vassnes lettere å forstå både oss selv og “de andre”:

Det gjøres et stort vesen av de skriftlærdes uoverensstemmelser, selv om disse betyr lite for 95 prosent av de troende. Dette fordi man etter den klassiske modellen tror at religion er et intellektuelt system som stappes ned i hjerner som er tomme i utgangspunktet. Derfor tror man for eksempel at dersom muslimer skal kunne leve sammen med resten av verden, må det skje en reformasjon “ovenfra”, islam må “moderniseres”.

Det man overser, er at det innen islam alltid har eksistert retninger som har hatt det man etterlyser: toleranse og humanisme. Men i en religionsforståelse som fokuserer på læren, forsvinner sufismen og andre ikke-dogmatiske religionsformer – de som legger vekt på det fellesmenneskelige.

>> les hele saken Aftenposten

Vassnes skriver regelmessig i Klassekampen og har nå vært med på å starte opp tidsskriftet Marg – et interessant prosjekt.

SE OGSÅ:

Religion – et ankerfeste for nasjonen? Hvorfor så mange debatter om religion for tiden?

Religion redder flyktninger fra Rwanda

Kulturblikk på religionen: For første gang anlegger en religionshistorie det samme kulturanalyserende blikket på statens religion som på andre religioner

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er…

Read more

Jon Henrik Ziegler Remme skrev årets beste artikkel

Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted på årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Tromsø (se bilde).

Tittelen og begynnelsen av teksten vil sannsynligvis skremme vekk en del nysgjerrige lesere på grunn av (unødvendig) vanskelig språk, men det blir mer spennende og forståelig etterhvert.

Antropologen utfordrer måten vi tenker om kulturvandel og kulturmøter på.

Et moteord i samfunnsfagene er “hybrid” eller “hybridisering”. Hybrider er blandingsprodukter – noe nytt har oppstått og overskredet gamle kategorier (slik oppfatter jo også mange innvandrere seg).

Men er det alltid så lurt å tenke i disse baner? Antropologen har studert et begravelsesrituale i Filippinene der to religioner møtes – den “tradisjonelle” religionen og den “moderne” protestantismen.

Han skriver:

I en verden hvor grenser stadig overskrides og kategoriskiller utfordres – eller i alle fall i en verden hvor antropologene i stor grad fokuserer på slike prosesser – har kombinasjonsteoriene, inkludert teorier om hybrider, fått en dominant rolle som modeller for forståelse av såkalte kulturmøter.

(…)

Men det kan synes som om vår bevissthet om og fokuseringen på hybridisering har medført at kategoriene nesten har overtatt hybridenes tidligere undertrykkede rolle; jo mer vi blir bevisst hybridene, jo vanskeligere blir det å opprettholde kategoriene som ontologiske enheter. Jeg (…) vil hevde at kategoriene slett ikke har mistet sin relevans, og spesielt ikke i slike prosesser som var operative i det beskrevne begravelsesritualet.

(…)

Det var umiddelbart fristende å tolke det kompromissfylte begravelsesritualet ved å henvise til teorier om synkretisering og hybriditet. Man skulle kanskje tro at vi her har et eksempel på at ulike trossystemer blandes sammen og skaper et nytt fusjonert fenomen sammensatt av ulike tradisjoner.

Dersom vi studerer begravelsesritualet utenfra og som en helhet består det unektelig av praksiser hentet fra ulike trossystemer. Hvis vi derimot trer inn i denne helheten, eller eventuelt oppløser den, og heller ser på hvilke elementer som er operative i den, ser vi at vi er i stand til å identifisere to parallelle tros- og praksissystemer, eller kategorier, som møtes, men som ikke nødvendigvis fusjoneres til en hybrid.

(…)

I tillegg til å finne ulike former for fusjoneringsprosesser kan vi identifisere prosesser hvor de møtende kategoriene ikke blandes sammen, men forblir ulike og til og med forsterker sin individuelle eksistens.

Teksten er foreløpig kun tilgjengelig for abonnenter, men vil sannsyligvis lagt ut på samme måte som fjorårets vinner.

Ziegler Remme er også vinner av Årets artikkel i «Betwixt and Between 2005». Han har en kjempefin hjemmeside der han forteller om feltarbeidet sitt på Filippinene.

Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted…

Read more

Aldri fornøyd: Om globalisering og sammenligningens forbannelse

“Galopperende globalisering har gjort sammenligningens forbannelse til en av verdens største sosialpsykologiske nevroser”, skriver Thomas Hylland Eriksen som for tiden forsker på livskvalitet.

Et eksempel er været: “Vi sammenligner ikke lenger med tidligere somre, men med de greske, spanske og italienske somrene mange av oss etter hvert er ganske så fortrolige med”, mener han og skriver:

Et virkelig nyttig begrep fra utviklingsforskningen er relativ deprivasjon. Det er basert på samme type innsikt som i Karl Marx’ sammenligning mellom det lille huset og det store. Det går kort sagt ut på at man får det dårligere når de man sammenligner seg med får det bedre.

(…)

For et par generasjoner siden fantes det ikke noe mer irriterende i en del norske lokalsamfunn enn hjemvendte amerikafarere. Noen av dem kunne knapt åpne munnen uten å trekke en ufordelaktig sammenligning mellom det lokale og det amerikanske. Alt man hadde hjemme, fantes i en langt bedre utgave i Junaiten.

Nå er verden blitt full av hjemvendte amerikafarere, og de trenger ikke engang å ha reist noe sted. Sammenligningene de trekker, skaper bitterhet og frustrasjon.

>> les hele saken i Ny Tid

"Galopperende globalisering har gjort sammenligningens forbannelse til en av verdens største sosialpsykologiske nevroser", skriver Thomas Hylland Eriksen som for tiden forsker på livskvalitet.

Et eksempel er været: "Vi sammenligner ikke lenger med tidligere somre, men med de greske, spanske og…

Read more

Bruk teorier om afrikanske overgangsritualer for å forstå arbeidsledighet!

Antrofokus heter et nytt antropologisk firma som blir drevet av antropolog Anne-Marie Christensen. På firmaets hjemmeside finner vi gode beskrivelser av hvordan en kan bruke teorier fra fjerne land for å forstå “oss selv”. Jeg ba henne utdype litt. Hun skriver:

Vi får i stigende grad som antropologer vores eksistensberettigelse udenfor akademia i kraft af vores metoder. Version 2.0 bliver, som jeg ser det, at få lukket op for det store antropologiske skattekammer af erkendelser og teorier og bringe det i kreativ anvendelse i løsningen af nutidige moderne menneskelige udfordringer og problemstillinger. Næste udfordring bliver at få kommunikeret ud, at en anden af fagets forcer er evnen til at udlede noget grundlæggende menneskeligt ud fra minutiøse detaljerede studier uanset, hvor disse detaljer stammer fra rent geografisk.

For eksempel kan man anvende studier af overgangsritualer i afrikanske samfund til at belyse forandringen af identitet, som den arbejdsløse gennemgår i overgangen fra at have være i arbejde til at være arbejdsløs og i kontakt med systemet. Og kommunikationen og den magtmæsige relation mellem den arbejdsløse og systemets forvalter kan f.eks. belyses og forbedres med viden om det rituelle subjekts liminale tilstand.

Et andet eksempel er, at gaveudvekslingens principper kan anvendes til at sige noget grundlæggende om arbejdsmiljøet på en dansk arbejdsplads. Er indholdet af udvekslingen kun af faglig karakter eller er den også af mere privat karakter, hvem udveksler hvad med hvem, og hvor ligger niveauet af udveksling generelt i virksomheden ? Hvilke forestillinger om udveksling og socialitet har de ansatte i virksomheden og har de samme forventninger ?

>> les mer på Antrofokus’ hjemmeside

>> oversikt over antropologiske firmaer (gammel layout, jeg jobber med en ny oversikt)

Anne-Marie Christensen er også utdannet konfliktløser og mekler, se tidligere omtale “Danskerne er deres egne værste urostiftere og terrorister”.

SE OGSÅ:

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

– Næringslivet er oppskrytt! Antropologer må markedsføre seg bedre og ikke være redd for å starte en egen bedrift

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Hvordan antropologiens blik kan anvendes indenfor indenfor markedsføring

Antrofokus heter et nytt antropologisk firma som blir drevet av antropolog Anne-Marie Christensen. På firmaets hjemmeside finner vi gode beskrivelser av hvordan en kan bruke teorier fra fjerne land for å forstå "oss selv". Jeg ba henne utdype litt. Hun…

Read more