search expand

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Lektor Jon Hustad har skrevet et langt intervju med Fredrik Barth for Forskerforum 2/2006 – medlemsbladet til Forskerforbundet. Intervjuet inneholder en informativ gjennomgang av sentrale temaer i Barths virke som antropolog. Men intervjueren er (for?) sterkt til stede og rir også sine egne kjepphester. Han prøver å få Barth til å “gå med på” visse påstånder som f.eks. at “den norske samfunnsvitenskapen i sterkere grad enn i mange andre land lider av en selvpålagt moralisme”.

Hustad mener dessuten at sosialantropologi er et “et av de største motefagene vi har hatt og fortsatt har” og han er bekymret over at vårt fag “i urovekkende grad trekker til seg de største talentene”.

Hustad misliker at antropologer er mer kritiske til sitt eget samfunn enn til samfunnene på andre kontinenter.

Et utdrag:

(…) Og på det faget lærer vordende antropologer at man skal nærme seg ”de andre” uten moralisme og gjøre sitt beste for å like dem. Ja, liker man folk, forstår man dem mye bedre. Noe som selvsagt må sies å være bra. Men da blir spørsmålet: Gjør det store gross av norske antropologer det Fredrik Barth har lært dem når de vender blikket mot Norge?

Barth svarer:

– Nei, det er nok en del som er moralistiske, som mangler den krysskulturelle relativismen og distansen når de kaster sitt blikk på Norge. Disse har i tillegg en slags radikal oppfatning om at de skal fungere samfunnskritisk.

>> les hele intervjuet (Lenke oppdatert 5.10.2019)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: ‘Vestlig arroganse koster dyrt’

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Lektor Jon Hustad har skrevet et langt intervju med Fredrik Barth for Forskerforum 2/2006 - medlemsbladet til Forskerforbundet. Intervjuet inneholder en informativ gjennomgang av sentrale temaer i Barths virke som antropolog. Men intervjueren er (for?) sterkt til stede og…

Read more

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet “det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis”, vert ganske platt når ein kjem inn på diskusjonar om til dømes omskjering av småjenter. Eg har høyrt antropologistudentar som meiner at “kastesystemet i India ikkje er diskriminerande fordi dei er vane med at alle har sin plass, og difor ikkje tenkjer på det”. Sidan det er ein slik fasinerande kultur for oss antropologar, skal me berre “observere og forstå”? Er det forbode for antropologar å meine at noko faktisk er så gale at det bør endrast på?

>> les hele innlegget

SE OGSÅ:
Hva skal vi med kulturrelativismen?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet "det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis", vert ganske…

Read more

Ny bok: Bruket av kultur: Hur kultur används och görs socialt verksam

I boken Bruket av kultur viser elve etnologer og en antropolog hvordan et moderne kulturbegrep kan integreres i samfunnsanalyser, melder Södermanlands Nyheter. Boka er redigert av Magnus Öhlander. Anmeldelsen er fort kort for å kunne gi innblikk i hva boka egentlig handler om og det er vanskelig å forstå hvorfor anmelderen Ingemar Andersson skriver så negativt om boka:

Antologins perspektiv är trots detta för smalt för att den skall fungera som en lämplig introduktionsbok till kulturbegreppet. Det finns inte heller något avsnitt om ”politisk kultur” – trots att detta begrepp blivit mycket omskrivet på senare år.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Bokas innholdsfortegnelse

I boken Bruket av kultur viser elve etnologer og en antropolog hvordan et moderne kulturbegrep kan integreres i samfunnsanalyser, melder Södermanlands Nyheter. Boka er redigert av Magnus Öhlander. Anmeldelsen er fort kort for å kunne gi innblikk i hva…

Read more

Blir kjønnsforskjellene overdrevet?

Mette Kvisten Steinan skriver i psykologi-bloggen tenke.no at mainstream psykologi overdriver og forsterker kjønnsforskjeller ved å presentere alle forskningsresultater ut fra kjønn. Det kan godt være at det samme kan sies om antropologien der kjønnsperspektiver er så populære? Hun skriver:

“Inntrykket man blir sittende igjen med er at kjønnene er kvalitativt forskjellig fra hverandre, som om vi er laget av forskjellig materiale, og at ulikhetene er uoverstigelige. Bare unntaksvis blir forskningsresultatene utdypet (Hvor store/små forskjeller dreier det seg egentlig om? Hvor store variasjoner er det innen gruppene? Hvor store overlapp er det mellom gruppene?) og enda sjeldnere ses en leten etter tredjevariabler eller alternative forklaringsmodeller.”

Hun omtaler så en ny studie av psykologiprofessor Janet Shibley Hyde som slår fast at kjønnene er mer like i personlighet, kommunikasjon, kognitive evner og lederskap enn tidligere antatt.

>> les hele saken på tenke.no

SE OGSÅ:

>> antropologi.info’s nyhetsarkiv om kjønn

Mette Kvisten Steinan skriver i psykologi-bloggen tenke.no at mainstream psykologi overdriver og forsterker kjønnsforskjeller ved å presentere alle forskningsresultater ut fra kjønn. Det kan godt være at det samme kan sies om antropologien der kjønnsperspektiver er så populære? Hun…

Read more

For en antropologi uten radikal annerledeshet

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er “radikalt annerledes” enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i den afrikanske bushen eller uteliggere og andre såkalte subkulturer i vårt eget samfunn)?

Nei, mener sosialantropolog Cicilie Fagerlid i en artikkel i den aktuelle utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift. Fagerlid har vært på feltarbeid blant britiske sørasiater i London – blant velstuderte folk, oppdratt i de samme vestlige akademiske tradisjonene som antropologen selv. Fagerlid mener at en slik kontinuitet mellom antropologene og informantene er viktig å dokumentere – ikke bare for å kartlegge verdens mangfold. Den ansporer også til ny teoriutvikling innen antropologi.

Oppmerksomhet rundt overlapping og kontinuitet mellom verdensbilder må være del av det antropologiske prosjektet, mener hun:

Så hvis vi da ikke tar denne strukturalistiske versjonen av menneskelig tekning – altså at all tenkning er grunnet i gjensidig utelukkende kategorier som “vi” og “de andre” – som det hele og fulle fundament for det antropologiske prosjekt, men legger til at ideen om grenseoverskriding – identifikasjon, glidende overganger og delvise overlappinger – også ser ut til å være universelle tankeprosesser, vel så, vips, har vi et nytt epistemologisk grunnlag for kunnskapsproduksjon og verdensanskuelse.

antropologi.info har fått tillatelse fra rettighetshaverne (Cicilie Fagerlid, Norsk antropologisk forening og Universitetsforlaget) til å republisere artikkelen i full lengde.

>> les Cicilie Fagerlids tekst: Antropologi uten radikal annerledeshet. Når informantens og antropologens kunnskapsprosjekter konvergerer

SE OGSÅ:
Fagerlid kritiserer bl.a. Signe Howells definisjon av faget i læreboka “Fjern og nær”. Howell står også bak omstridte endringer i pensumslista ved Sosialantropologisk institutt i Oslo. Hun “ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer”, sa hun til Klassekampen nylig. >> les mer

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er "radikalt annerledes" enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i…

Read more