search expand

Individets rolle i antropologien – ny bok av Vincent Crapanzano

Vincent Crapanzano ble kjent med den eksperimentelle boka Tuhami som består av en portrett av en marokkaner. Crapanzano er ingen venn av generaliseringer som tidligere har vært vanlig i antropologien. Karl Steinick i Svenska Dagbladet omtaler Crapanzanos nye bok:

Individen och det individuella har alltid varit besvärande för antropologin, slår Vincent Crapanzano fast i sin senaste bok, Imaginative Horizons (University of Chicago Press, 260 s). Detta har sin grund i att antropologerna sökt efter gemensamma beteenden och sedvänjor hos de grupper man har studerat. Det avvikande har däremot blivit problematiskt och sorterats bort.

Boka “Imaginative Horizons” bygger på en serie foredrag som Crapanzano har holdt i Tyskland:

Författaren är en berättare som utifrån korta textsnuttar av det mest skiftande slag eller egna erfarenheter försöker skildra hur mänskliga föreställningsvärldar konstrueras och brukas, individuellt och kollektivt. Ett nyckelbegrepp är det imaginative som titeln talar om och det bör förstås inte som främst syftande på fantasi i mer fritt utsvävande form utan som en förmåga att skapa föreställningar, allt från personliga tankemönster till mer generella världsbilder.

(…)

För antropologen infinner sig frågan om hur långt det går att förstå andras föreställningsvärldar och vad identitet egentligen innebär. Crapanzano beskriver sin studie som ett experiment och han ser det som ett sätt att dra in den oftast frånvarande antropologen i skildringen. Mötet med de främmande kulturerna är i grunden trots allt personligt, det sker mellan individer, och därför bör detta avspegla sig i det etnografiska skrivandet. Också det som inte går att tolka in i ett bestämt mönster måste få komma fram.

>> les mer i Svenska Dagbladet

Vincent Crapanzano ble kjent med den eksperimentelle boka Tuhami som består av en portrett av en marokkaner. Crapanzano er ingen venn av generaliseringer som tidligere har vært vanlig i antropologien. Karl Steinick i Svenska Dagbladet omtaler Crapanzanos nye bok:

Individen och…

Read more

Styrer kulturen blikket? Antropologer kritiserer ny undersøkelse

Forskning.no skriver om en undersøkelse som hevder at amerikanere og asiater oppfatter bilder (og verden) på en annen måte:

“Amerikanere konsentrerer seg stort sett om tingene eller personene som er hovedfokus i bildet, mens kinesere er opptatt av bakgrunnen og sammenhengen mellom tingene i fokus og miljøet de finnes i:
– Harmoni er en sentral del av den østasiatiske filosofien, og dermed følger fokus på hvordan ting relaterer seg til helheten. I Vesten, derimot, dreier livet seg om å nå mål, sier Richard E. Nisbett til New Scientist.”

Denne saken er allerede blitt diskutert på antropologi-siden Savage Minds. Flere antropologer mener at det ikke går an å generalisere på den måten. Kerim Friedman utelukker ikke at metodiske feil og spåråkproblemer har bidratt til resultatet (som det har vært tilfelle i tidligere undersøkelser).

Kerim Friedman:

There is a big difference between how we see pictures and how we see the world. I am ready to accept that there are cultural differences that affect how we “read” a picture, but I’m not sure that these translate into differences in how we see the world – or even what that might mean. (…)
When Japanese and American’s are asked to look at underwater scenes and Japanese spend more time describing the background, it may not be because of “differences in perception go back at least 2,000 years,” it may just be something simple – like the fact that Americans eat a lot less seafood and aren’t used to seeing pictures of fish. It may also be that differences which have been observed in eye movement when reading Chinese and English may account for different habits of visually scanning a printed page – whether text or image; but these differences might not necessarily reflect how we visually scan the real world around us.

>> les hele debatten på Savage Minds

Språkviter Michael Turton kritiserer også undersøkelsen:

It also encompasses stereotypes in that it uses Chinese to stand for all Asians, and constructs an idealized and non-existent exotic Other of Asia, where social relations are complicated and harmony rules, against the individualism of the US. It is high time these ethnocentric categories that orientalize everyone — Asian, American, Chinese, European-American — were dumped and researchers refrained from cheap, shallow cultural analysis.

>> les hele teksten

PS: forskning.no har fulgt opp saken Diskusjoner rundt blikk og kultur

Forskning.no skriver om en undersøkelse som hevder at amerikanere og asiater oppfatter bilder (og verden) på en annen måte:

"Amerikanere konsentrerer seg stort sett om tingene eller personene som er hovedfokus i bildet, mens kinesere er opptatt av bakgrunnen og sammenhengen…

Read more

Hvem er en innvandrer?

assad Mye blir sagt og skrevet om innvandrere – ikke minst av antropologer. Derfor må en av og til være selvkritisk overfor begrepene vi bruker. I den aktuelle utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop kritiserer Assad Nasir Statistisk Sentralbyrås definisjon av en innvandrer. Nasir er avbildet i tradisjonelle pakistanske klær (se bildet ved siden av).

Han skriver bl.a.:

“Så sitter jeg her, i år 2005, og leser om innvandrerungdom som har gjengoppgjør. Innvandrerungdom dropper ut av skolen, doper seg, gjør hærverk og bare lager bråk. Det får i hvert fall meg til å undre over: Hvem snakker de om? Hvilke ungdommer? De fleste jeg kjenner er født og oppvokst i Norge. Er de innvandrere? Men hvordan? De har da vel ikke flyttet til Norge. Vi er født og oppvokst her. Norge er vårt hjemland, der er her vi hjører hjemme. Jeg nekter å bli fremmedgjort. Jeg er ikke en fremmed.

Statistisk sentralbyrå (SSB ) har også stemplet meg som innvandrer, skuffende nok. Men jeg prøver så godt jeg kan å leve opp til stempelet jeg har fått, “innvandrer”, og har derfor anlagt bart (i god pakistansk tradisjon) og bruker pakistanske klær (nesten) hele tiden.

(…)

Jeg er ikke en innvandrer, heller ikke en 2.generasjonsinnvandrer. Jeg sier det samme som Kadafi Zaman sa, jeg er førstegenerasjonsnordmann.”

>> les hele saken på Assad Nazirs hjemmeside (link oppdatert)

(bildet er fra Utrop Nr 13, 11.-24.august 2005)

assad

Mye blir sagt og skrevet om innvandrere - ikke minst av antropologer. Derfor må en av og til være selvkritisk overfor begrepene vi bruker. I den aktuelle utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop kritiserer Assad Nasir Statistisk Sentralbyrås definisjon av…

Read more

Maurice Bloch: – Antropologerne har svigtet deres oprindelige kald

Weekendavisen har intervjuet antropologen Maurice Bloch. Han kommer med noen interessante og dels provoserende utsagn om antropologiens oppgave, antropologi og biologi og tverrfaglighet. Her er noen sitater:

»Faget blev grundlagt på ambitionen om at studere den menneskelige natur, men det projekt kom i miskredit. I dag er antropologien efter min mening reduceret til at opsøge det eksotiske og fortælle anekdoter.«

»Jeg mener antropologien har marginaliseret sig selv, fordi den er blevet en negativ disciplin. Den er fanget af sin egen retorik som et liberalt antideterministisk fag, der ser sin ideelle rolle i at kunne afvise påstande andre steder fra. Når nogen eksempelvis møder op og siger, at kvinder er skabt til at vaske op, træder antropologien til og siger: nej, nej, det med opvasken ligger jo bare i kulturen. Man reagerer hele tiden på noget bagvedliggende, nemlig den gamle evolutionistiske tankegang. Og på grund af denne indgroede retorik forfalder man til eksotisme. Man svarer på enhver udfordring med at finde en eller anden stamme, som opfører sig anderledes. Antropologerne er skræmte af ethvert tilløb til en generaliserende teori og vil for alt i verden ikke selv forsøge at opbygge den slags. Angsten er også bundet til en politisk korrekthed – man kunne jo risikere at finde nogle sandheder, som er upopulære.«

Hva så? Bloch går inn for mer tverrfaglighet:

»ANTROPOLOGER har noget at tilbyde, i og med at vi har indsamlet kolossalt meget viden om menneskets kulturelle variation. Vi kan tilbyde en forståelse af menneskets historiske natur, og vi kan levere den forståelse på en måde, så den kan forbindes til neurologi og kognitiv videnskab. Derudover kan vi også se mange af de mulige fælder og hjælpe andre felter med at undgå at falde i.«

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Maurice Bloch: Where did anthropology Go? Or The need for “Human Nature” (14 sider pdf)

Social Neuroscience – Psychologists neuroscientists and anthropologists together

antropologi.info’s nyhetsarkiv: tverrfaglighet

Weekendavisen har intervjuet antropologen Maurice Bloch. Han kommer med noen interessante og dels provoserende utsagn om antropologiens oppgave, antropologi og biologi og tverrfaglighet. Her er noen sitater:

»Faget blev grundlagt på ambitionen om at studere den menneskelige natur, men det projekt…

Read more

Intervju om forskningsantologien ”Queersverige”

Sveriges Radio

I Sverige har queerperspektivet anammats som ingen annanstans i världen – men också tämjts och blivit ofarligt. Det menar socialantropologen Don Kulick, som i dagarna ger ut forskningsantologin ”Queersverige”. Den innehåller queerteoretiska perspektiv på alltifrån dokusåpor till begravningar – men med fokus på svenska förhållanden. >> les og hør mer

Sveriges Radio

I Sverige har queerperspektivet anammats som ingen annanstans i världen - men också tämjts och blivit ofarligt. Det menar socialantropologen Don Kulick, som i dagarna ger ut forskningsantologin ”Queersverige”. Den innehåller queerteoretiska perspektiv på alltifrån dokusåpor till begravningar -…

Read more