tidsskrifter | antropologi.info

Antropress er tilbake!

Published on November 5, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter, utdanning

(oppdatert 5.11.08 – nå er siden offisielt lansert) Få akademikarar bloggar om forsking meldte nylig På Høyden. Det er også mitt inntrykk. Antallet på bloggende antropologer har faktisk gått ned. Studentene derimot er blitt aktive på nettet. Etter litt over to års dvale har magasinet Antropress gjenoppstått i ny form.

I motsetning til forskernes tidsskrifter, er artiklene i Antropress også forståelig for lesere uten doktorgrad. Den første utgaven har mye spennende lesestoff~~, dessverre er ikke tekstene på nett enda (bl.a intervjuet med Fredrik Barth og teksten om Thailands sjønomader)~~.

I denne utgaven finner vi bl.a. et intervju med Fredrik Barth, artikler om Film fra Sør, et reisebrev fra Kjersti Eskild Havenstrøm som studerer antropologi i London, Thea Marie Astrup skriver “Ja til antropologi i mediedebatter!” (handler om NRKs omstridte serie Den store reisen).

Thomas Hylland Eriksen skriver om Antropress i gamle dager og Ann-Charlotte ”Lotta” Granbom om sjønomader i Thailand i teksten Turistindustriens brød og et urfolks død og Assad Nasir svarer på spørsmålet Hva er sosialantropologi?

Dessuten er det totre spennende spalter. Maria Christophersen utforsker Oslos uteliv som felt. Hittil har hun vært på Mono, Parkteatretet og på Odeoen på Vestkanten. Hun forklarer:

Tidligere dette året var det en antropolog på AiA (Antropologer i Arbeid) som kommenterte at hele livet kan forstås som feltarbeid. Hele livet, med alle dens sfærer og arenaer, kan forstås som en uutømmelig kilde til antropologiske feltarbeid. Dermed kom tanken om Oslos uteliv som felt.

Kanskje forskjellige utesteder i Oslo kan peke til forskjellige kulturelle grupper med egne innhold som differensierer gruppene fra hverandre?

Den andre spalten befinner seg på en midlertidig side og heter “Utenfor lesesalen”, også skrevet av Maria Christophersen. Hun tester for oss alternativer til lesesalen på Blindern:

Når lesesalen blir for stille eller når den blir redusert til femminutters pauser fra kaffedrikking, da kan det være på tide å bevege seg vekk fra universitetet. Det finnes faktisk nok av innbydende leseplasser i Oslo by!

Kaffebarer er et opplagt alternativ. Det finnes uendelig med variasjon for ulike behov også. Småprat i bakgrunnen, eller brølende musikk. Store flotte lokaler med masse luft, eller lite, fokusert og privat. Kanskje trenger du Internett, eller kanskje det bare blir en distraksjon du helst skulle vært foruten.

I løpet av høsten skal undertegnede ta med seg pensum og bevege seg utenfor lesesalen.

Vilde Fastvold Thorbjørnsens spalte heter Fag fritt fra fantasien. Hun gir oss et innblikk i en antropologistudents sjel i natta før eksamen:

Jeg forsøker å sovne, men etter den omtrent femten timers dagen jeg har lagt inn på Blindern, inklusive de tre til fem koppene kaffe som gikk med underveis, fortoner dette seg som heller urealistisk.

Etter timevis rastløs vending og vriing døser jeg omsider ut i kaldsvettende drømmer der et Schönbergs soundtrack innrammer et psykedelisk kaos av teoretikere, argumentasjonsrekker og empiri, sammenfiltret med et aldeles helskrudd perspektiv på pensum jeg har kvernet meg gjennom de siste dagene. Når jeg våkner, fortoner verden seg på underlig vis så annerledes.

I den første innlegget Weber versus Vildes brødskive blir hun hjemsøt av Bourdieu, Weber og andre skumle skapninger mens hun prøver å spise et tysk Vollkornbrot.

Antropress-forfatterne har ikke egentlig begynt å blogge. Tekstene ser ut til å være skrevet for papir (ingen linker etc), men kanskje endrer det seg etterhvert. De har i hvertfall tatt i bruk den populære bloggløsningen WordPress som gir mange muligheter. “Nettsidene vil få kontinuerlig oppdatering”, skriver redaktør Tom Bratrud og det høres jo lovende ut.

>> Startside Antropress

>> Sniktitt på nye Antropress

SE OGSÅ:

antropologi.se – ny antropologisk møteplass

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Cicilie Fagerlid: “Blogging sharpens the attention”

Marshall Sahlins wants to make the Internet the new medium for pamphleteering

En vitenskaplig innføring i blogging

På vei til en ny digital underklasse?

(oppdatert 5.11.08 - nå er siden offisielt lansert) Få akademikarar bloggar om forsking meldte nylig På Høyden. Det er også mitt inntrykk. Antallet på bloggende antropologer har faktisk gått ned. Studentene derimot er blitt aktive på nettet. Etter litt over…

Tidsskrifter: Universitetsforlaget femdobler prisene

Published on March 10, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter

Mens flere og flere tidsskrifter åpner arkivene sine for folk flest, har Universitetsforlaget / Idunn valgt motsatt strategi: De har femdoblet prisen per artikkel. For å kunne lese en eneste artikkel må en nå plutselig ut med 100 kroner. Vitenskapelige artikler er dermed blitt enda mindre tilgjengelige for folk utenfor akademia og institusjoner uten abonnement.

Flere og flere forskere og bibliotekarer verden over protesterer mot forlagenes anti-demokratiske prispolitikk og har delvis oppfordret til boikottaksjoner. Flere og flere forskere publiserer heller artiklene sine i tidsskrifter som er gratis tilgjengelig på nett (open access). Renommerte universiteter som Harvard har til og med gjort open-access-publisering obligatorisk. Bevegelsen er ikke så sterk i Norge. “Norge – en sinke på Open Access”, skrev nylig Stein Høydalsvik i Vox Publica.

Hvem skriver forskere for? Skal kunnskapen føres tilbake til samfunnet eller holdes inne i elfenbenstårnet?

SE OGSÅ:

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Danah Boyd on Open Access: “Boycott locked-down journals”

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Museum Anthropology Review goes open access

First issue of open access journal “After Culture” is online

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Why should anthropologists care about open access?

I Prosa: “Sannheten” om ikke-hvite kvinner og gammeldags westernism

Published on December 7, 2007 by lorenz Posted in bøker, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter, vi og de andre

Prosa er et tidsskrift med mange spennende bokanmeldelser. Heldigvis legger de ut flere saker på nett. I Prosas nyeste utgave anmelder antropolog (og blogger) Monica Five Aarset Sarita Skagnes og Lene Wikanders Bare en datter og Hege Storhaugs Tilslørt. Avslørt. Begge bøker stigmatiserer ikke-hvite kvinner, skriver hun.

Bare en datter, skriver hun, presenteres som livshistorien til norsk-indiske Sarita Skagnes. Den belyser problemer knyttet til undertrykkende familietradisjoner, både i India og blant indiske innvandrere i Norge. Men i motsetning til bøker om “vestlige kvinner” som for eksempel Natascha Kampusch og Sabine Dardenne, som presenteres som historier om enkeltmennesker, blir bøker om ikke-vestlige ofte presentert som bøker som skal «fortelle den sanne historien om» kvinner i «Østen»:

I Bare en datter fremstilles indiske menn som éndimensjonale, kulturprogrammerte og seksuelt forstyrrede monstre med forakt for nordmenn. Som uttrykk for Saritas opplevelser er denne fremstillingen i aller høyeste grad forståelig. Som utgangspunkt for en innvandringsdebatt er den derimot problematisk, da den gir et svært forenklet bilde av en stor gruppe mennesker.
(…)
Dette føyer seg inn i en tendens der overgrep, mord og vold blant ikke-vestlige forklares med kultur, mens liknende hendelser blant vestlige gis sosiale og/eller psykologiske forklaringer. Det betyr ikke at det ikke finnes kulturelle forskjeller, eller at vold ikke får ulike kulturelle uttrykk. Kulturelle tradisjoner vil som regel ha en betydning, men gis ofte hovedrollen når det gjelder vold mot ikke-vestlige kvinner.

At Hege Storhaugs bok blir slaktet er ingen overraskelse. Storhaug mener at slør per definisjon er undertrykkende, uavhengig av historiske endringer og uavhengig av hva de som selv velger å bruke det sier:

En diskusjon om hvilke fremtidige konsekvenser en økt bruk av religiøse symboler i det offentlige rom kan få, og på hvilke måter økt bruk av slør vil påvirke hverdagen til muslimske kvinner som velger å ikke bruke slør, kan definitivt være fruktbar og viktig. I Storhaugs bok drukner de viktige problemstillingene i polemikk og reduksjonistiske påstander. Som den tyrkiske sosiologen Nilüfer Göle sa da hun gjestet Norge tidligere i høst: «Fordømmelse og konfrontasjon, der man ikke vil høre eller reflektere over andre kvinners erfaringer og standpunkter, er ikke feminisme, men god gammeldags westernism.»

>> les hele anmeldelsen i Prosa

Flere anmeldelser:

Asta Busingye Lydersen: Hvem er «vi»? (Anmeldelse av Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet av Ragnhild A. Sollund)

Hannah Wozene Kvam: En mistenkelig utlending (Anmeldelse av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsens Mistenkelige utlendinger. Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år)

Prosa er et tidsskrift med mange spennende bokanmeldelser. Heldigvis legger de ut flere saker på nett. I Prosas nyeste utgave anmelder antropolog (og blogger) Monica Five Aarset Sarita Skagnes og Lene Wikanders Bare en datter og Hege Storhaugs Tilslørt. Avslørt.…

Årets beste artikkel i i Tidsskrift for kjønnsforskning kåret

Published on November 23, 2007 by lorenz Posted in familie, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, tidsskrifter

Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? “I slekt med far”, skrevet av antropolog Kristin Spilker er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang, melder Kilden.

Kristin Spilker er antropolog og stipendiat ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU Trondheim og diskuterer i teksten “forestillinger og forhandlinger om farskap i genets tidsalder”. Vi leser:

I artikkelen møter vi to personer med hver sin spesielle historie om farskap og gener. «Per» har tidligere vært sæddonor, har ett barn fra et tidligere forhold som han har lite kontakt med, og venter et nytt barn med sin nåværende kjæreste. Han er altså «far» på flere forskjellige måter, og vi får innblikk i hans tanker og refleksjoner rundt dette. Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? Er det viktig å være i slekt med sine egne barn?

«Tanja» er enslig og gravid, og vurderer å oppgi «far ukjent» når barnet blir født, ettersom mannen hun ble gravid med, ikke har planer om å være delaktig i barnets liv. Hun ser for seg at hun vil knytte flere forskjellige personer til barnet, uavhengig av genetisk slektskap, og at dette vil kunne utgjøre et godt nettverk for barnet. Men valget er likevel omgitt av dilemmaer for «Tanja». For er det ikke slik at genetisk opphav er riktig? Har hun rett til å frata barnet sitt muligheten for å ha kontakt med sin biologiske far?

Forskeren sier:

Begge informantene problematiserer sin egen situasjon og sine egne ståsteder på en måte som gjør det tydelig hvor komplekst begrepet «far» er og hvor mange forskjellige ting vi egentlig kan mene når vi sier at «gener er viktige».

>> les hele saken i Kilden

>> les vinner-teksten “I slekt med far?”

>> Omtale av Kristin Spilkers doktoravhandling i Under Dusken

SE OGSÅ:

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Bjarna Vandeskog: Hva er en far?

Adopsjon: – Vi må slutte å snakke om røtter

Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? "I slekt med far", skrevet av antropolog Kristin Spilker er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang, melder Kilden.

Kristin Spilker er antropolog og stipendiat ved Senter for…

Antropolog for mindre lek med barna

Published on August 3, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, familie, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter, ungdom oppvekst

Det å forsøke å eksportere lek med foreldrene som en fundamental rettighet for barn til resten av verden, dreier seg om en lyst til å sivilisere ”de irrasjonelle innfødte”, mener antropolog David Lancy. Han lar seg provosere over samstemtheten om at foreldres oppmerksomhet overfor barnet burde være noe universelt som skal promoteres verden over, skriver Astrid Meland i Dagbladet (Magasinet)

Lek med barn er nemlig et nymotens fenomen og noe som er fremmed for rundt 75 prosent av jordas befolkning ifølge antropologen. Lancy har tatt opp lek med barn i tidsskriftet American Anthropologist. Lek har alltid vært viktig i alle kulturer, men foreldrene har ikke vært en del av den. Søsken og andre barn, derimot, har vært sentrale, skriver han.

Blant norske barnepsykologer er det enighet om at det er viktig at foreldre involverer seg med lek med barna for å bygge tillit og positive relasjoner.

– I psykologien er det en selvfølge at mor leker med barna. For lite lek kan kanskje barnet til og med bli skadet av. Men bevisene for de positive effektene av lek med foreldre er ikke så entydige som psykologene framstiller det, funnene er heller blandet og uklare, sier Lancy.

>> les hele saken i Dagbladet

Dagbladet linker også til artikkelen i Boston Globe der Lancy’s paper blir omtalt. Der leser vi at foreldre-barn leken er et biprodukt av dagens kapitalistiske samfunn: Barna må forberedes på kunnskapssamfunnets økonomi og arbeidsmarked.

>> les saken i Boston Globe: Leave those kids alone

SE OGSÅ:

Play as research method – new Anthropology Matters is out

Trendy å være hjemmeværende med barn

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

Ethnographic study: Why the education system fails white working-class children