globalisering transnajonalt | antropologi.info

Forsker på IT-utflagging

Published on May 2, 2005 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), business antropologi, globalisering transnajonalt, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

LO-Nytt

På oppdrag fra El & It Forbundet er Anne Lau Revil i gang med forskningsprosjektet “global outsourcing av IT fra Norge”. Det er første gang det gjennomføres en slik undersøkelse. Anne Lau Revil startet med intervjuer første mars i år og skal være ferdig med sin rapport innen første august. Anne Lau Revil eier og driver selskapet CultureIT. Hun er sosialantropolog og vurderer å ta for seg temaet offshoring i et doktorgradarbeid. >> les mer

SE OGSÅ:
antropologi.info’s intervju med Anne Lau Revil: Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma (18.3.05)

LO-Nytt

På oppdrag fra El & It Forbundet er Anne Lau Revil i gang med forskningsprosjektet "global outsourcing av IT fra Norge". Det er første gang det gjennomføres en slik undersøkelse. Anne Lau Revil startet med intervjuer første mars i år…

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Published on April 18, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, Kultur tradisjon kunnskap, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Iselin Åsedotter Strønen, Utveier Nr 5 (18.4.05)

Fredrik Barth er en bauta innenfor sosialantropologi, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en mannsalder har han bodd i og blitt kjent med småsamfunn over hele verden. Utveier spurte hvordan han har sett disse forandre seg i takt med den økonomiske globaliseringen.

– Det jeg synes er trist, er at jeg hadde en naiv forhåpning om at den tredje verden skulle få mer autonomi, at vanlige mennesker skulle få styre sine liv. Men slik ble det ikke. Føringene er så overveldende, at alt må lønne seg, gi bedre avkastning og avkastningen skal måles utelukkende i en forretningsmessig ramme. Det betyr at det blir dype og grunnleggende forandringer i folks livsmønstre som de ikke velger, men som fremtrer som om de er nødvendige og uavvennlige. Det fører til at vårt samfunn, og små samfunn rundt omkring ikke har styring over seg selv.

– Vi blir lett beruset av vår egen kunnskap innenfor vår egen kulturelle ramme. Om folk i større grad kan leve med en antropologisk snert sånn at de nærmer seg andre ting i ydmykhet, ta det innover seg og få det omgjort til egenerfaring, så utvider det deres horisont og deres eget livsrom, sier Fredrik Barth. >> les mer

SE OGSÅ:
Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende
Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Iselin Åsedotter Strønen, Utveier Nr 5 (18.4.05)

Samerna vill synas i EU

Published on April 18, 2005 by lorenz Posted in EU, globalisering transnajonalt, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hufvudstadsbladet (Helsinki)

Sametinget vill att Finland ska bli mer aktivt när det gäller att lyfta fram samerna på unionsnivå. – EU har väldigt bra principer för ursprungsbefolkningar när man har att göra med ett tredje land. Men inom unionen finns det ingen policy för samerna, säger Anne Nuorgam, vice ordförande för Sametinget i Finland. Sametinget i Finland hoppas att Finlands regering ska kunna vara initiativtagare till en mer aktiv politik. >> les mer

SE OGSÅ:
Globalisering – positivt for urfolkene (egen tekst)

Hufvudstadsbladet (Helsinki)

Sametinget vill att Finland ska bli mer aktivt när det gäller att lyfta fram samerna på unionsnivå. - EU har väldigt bra principer för ursprungsbefolkningar när man har att göra med ett tredje land. Men inom unionen finns det…

Ny bok om Bauman og det postmoderne

Published on April 15, 2005 by lorenz Posted in bøker, globalisering transnajonalt, modernitet, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Ny Tid

I den nylig utkomne boka “Moralsosiologi. En introduksjon til Zygmunt Bauman” tar Øystein Nilsen for seg Baumans syn på moderniteten, postmoderniteten og betingelsene for å handle moralsk i disse epokene. Jødeutryddelsen representerer for Bauman moderniteten i ytterste konsekvens.

Moderniteten er preget av en nærmest fetisjistisk renhets- og ordensideologi, der en byråkratisk fornuftskultur forsøker å kvele samfunnslivets komplekse og kompliserende dynamikk ved å opprette kontroll for enhver pris. Byråkratiseringen gjør menneskene til brikker i et maskineri som er så stort og uoversiktlig at ansvaret for systemets slutthandlinger forvitrer. Moderniteten forakter alt og enhver som skaper uorden. Derfor er den fremmede, som ikke passer inn i nasjonale og ideologiske modernitetsprosjekter, et problem.

Øystein Nilsen har skrevet en interessant bok fordi den er av de første forsøkene på en samlet fremstilling og drøfting av Zygmunt Baumans forfatterskap på norsk. >> les mer

SE OGSÅ:

Øystein Nilsen: Zygmunt Baumans moralbegrep (Morgenbladet, 1.4.05)

Thomas Hylland Eriksen: Moderniteten og apartheid (Morgenbladet, 6.6.03)

Lasse Midttun: Moderniteten og Holocaust – årets fagbok (Morgenbladet, 2.2.98)

Ny Tid

I den nylig utkomne boka "Moralsosiologi. En introduksjon til Zygmunt Bauman" tar Øystein Nilsen for seg Baumans syn på moderniteten, postmoderniteten og betingelsene for å handle moralsk i disse epokene. Jødeutryddelsen representerer for Bauman moderniteten i ytterste konsekvens.

Moderniteten er…

En nytt marked for arbeidsmigrasjon: Helsepersonell som eksport”vare”

Published on March 18, 2005 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, Kultur tradisjon kunnskap, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Kilden, Forskningsrådet

Det er ikke noe nytt at mange flytter på seg, men motivasjonen for å gjøre det har endret seg. – Underskuddet på omsorgsarbeidere i Vesten har skapt et stort marked for arbeidsmigrasjon, forteller sosiolog Widding Isaksen. Hun leder et prosjekt som ser på arbeidsmigrasjon fra Kerala i India til Midtøsten, fra Polen til Sør-Italia og Norge, og fra Latvia til Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for at eksporten av helsepersonell til rike land tapper fattige land for viktige ressurspersoner.

Som et eksempel nevner Widding Isaksen at filippinske myndigheter anser utdannet helsepersonell som sin nye eksportvare. – 50 prosent av dem som får Green Card til USA er helsepersonell, forteller sosiologen. Andre land løser omsorgsproblemet på en annen måte: i Japan er det vanlig å sende pleie- og omsorgstrengende til Thailand, hvor arbeidskraften er billigere.

Det kulturelle synet på helsepersonell er en viktig del av dette. I Midtøsten ses sykepleie på som urent, og import av sykepleiere fra Kerala i India er derfor en grei måte å løse omsorgsproblemet på. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet