tverrfaglig | antropologi.info

Klimadebatt uten inuitter?

Published on March 13, 2009 by lorenz Posted in Arktis, inuitter, konferanser, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

På grunn av klimaendringene kan jegerne i Grønland ikke lenger gå på jakt etter seler, hvalross og isbjørn. Inuittenes framtid blir kun overfladisk nevnt i FNs siste klimarapport, kritiserer antropolog Frank Sejersen i Berlingske Tidende.

Sejersen er en av over 2000 deltakere fra 80 nasjoner som deltok på klimakonferansen i København som ble avsluttet idag.

Isen trekker seg tilbake i Grønland. Større og større deler av Grønland blir nå tilgjengelig for mineral- og oljeutvinning. Hvordan vil jegerne klare denne omstillingen? Mange vil være nødt til å flytte til de fire eller fem større byer. Risikoen for at de ikke vil få jobb, er betydelig, mener antropologen. Han kritiserer både FN og Grønlands selvstyremyndigheter:

Grønlændernes teknologiske, finansielle og kulturelle problemer med at tilpasse sig til klimaforandringerne og transformeringen til et industrisamfund bliver overhovedet ikke nævnt i selvstyreloven. De 400.000 indfødte folk i Arktis, herunder grønlænderne, der kommer i klemme i klimaændringerne, bliver kun overfladisk nævnt i den seneste rapport fra FNs klimapanel. Det er en stor fejl.
(…)
Hvis politikerne som forventet sætter en stor industrialisering i gang, skal de huske at tage lokalbefolkningen med på råd. Ellers kan befolkningen hurtigt blive hægtet af, så det kun kommer nogle få investorer, erhvervsfolk og regioner til gode. Industrialiseringen i kølvandet på klimaændringerne, som der allerede er igangsat i Grønland, kræver nytænkning inden for investeringer og uddannelse. Ellers er der for få, der ville kunne gribe mulighederne og få fordele af klimaændringer.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Sejersen holder på med forskningsprosjektet Urbanisering og naturforvaltning i Grønland. Det fins en større sak om han på Miljøministeriets hjemmeside, se Fangere og forskere

Se også sak om konferansen Kloden risikerer kædereaktion af klimakatastrofer (Information, 13.3.09) og Forskere: Dystre udsigter for klimaet (Danmarks Radio, 12.3.09). Det er en del info på konferansens hjemmeside men av en eller annen grunn har de aliert seg med Microsoft. Det er kun Windows- og InternetExplorer-brukere som får se videoene.

SE OGSÅ:

Institut for Antropologi i København åpner nytt klimasenter

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Sinking cities, unhappy reindeers, emaciated looking polar bears: When is the Arctic no longer the Arctic?

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Inuit language thrives in Greenland

Sejersen er en av over 2000…

Hva sier forskere om Gaza-krigen?

Published on January 18, 2009 by lorenz Posted in konflikter katastrofer, Midt-Østen, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, vi og de andre

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers varsel var det mulig å få profilerte forskere som Nils Butenschøn, Hilde Henriksen Waage, Elisabeth Eide og Anne Hege Grung til å stille opp. Og det var altså heller ikke noe problem å fylle benkerådene i auditoriet. Folk strømmet på, det var ikke nok stoler til alle. Slike seminarer trenger vi flere av.

Forskerne var ganske tydelig i sine syn på akademias rolle.

Historiker Hilde Henriksen Waage sa:

– Det viktigste vi akademikere, forskere, studenter kan gjøre er å lære mer, lese mer, analysere mer, tenke mer, spre kunnskap. Det fins knapt en annen internasjonal konflikt der emosjonsnivået er så høyt og kunnskapsnivået så lavt.

Teolog Anne Hege Grung pekte på noe lignende. Mange myter holder liv i konflikten – på begge sider. Forskere må plukke fra hverandre disse mytene.

Vi bør være mer bevisst på hvilke ord vi bruker og være forsiktig med å bruke uttrykk som “Det hellige land”, “Den hellige by”, “terrorist” og “krig mot terror, sa hun. Krigen føres også via ord, påpekte medieforsker Elisabeth Eide. Hun har lagt merke til at journalister sier “kampanje” eller “operasjon” istedenfor “krig”, “å ta ut” istedenfor “å drepe”.

Mens Hilde Henriksen Waage er mot akademisk boikott, går statsviter Nils Butenschøn gikk inn for en “smart akademisk boikott”: En bør bare samarbeide med institusjoner som “ikke driver med folkerettsstridig virksomhet”.

>> les oppsummeringen min på Culcoms nettside

>> oppsummering på forskning.no

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Anthropologists on the war on Gaza

Anthropologists on the Israel-Lebanon conflict

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers…

Institut for Antropologi i København åpner nytt klimasenter

Published on January 2, 2009 by lorenz Posted in miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Hvordan reagerer mennesker på klimaendringer? “Et nyt, dansk klimacenter åbner for alvor til februar, når eksperter fra hele verden diskuterer, hvordan mennesket reagerer på klimaet”, melder videnskab.dk.

Antropolog Kirsten Hastrup holder på med å forberede åpningen av senteret som skal stå for “de hidtil mest ambitiøse analyser af, hvordan mennesker reagerer på klimaforandringerne”.

Hun forteller:

Konferencen skal dels markere, at vi er på banen, og dels skal vi møde nogle af de kolleger, vi allerhelst vil være i kontakt med i forbindelse med projektet.

Vi skal stille nye spørgsmål til begrebet ‘resilience’ – modstandsdygtighed. Det handler om mennesker og hvordan vi dæmmer op for trusler og forandringer i forbindelse med klimaet. Ved at tage fat i det begreb med det samme, åbner vi for de centrale temaer og lægger forhåbentlig et godt grundlag for de næste fem års arbejde.

Hastrup har allerede fått flere forespørsler fra både forskere og internasjonale phd-studenter som har lyst til å være med. Hun vil gjerne få med folk fra noen av områdene som blir spesielt hardt rammet av klimaendringene og er glad over at en phd-student fra Bangladesh allerede har tatt kontakt.

>> les hele saken på videnskab.dk: Hvordan klarer vi klimaforandringerne?

Videnskab.dk har vært flink i å følge opp klimaprosjektet, se bl.a tidligere sak Flygtninge skal med i kæmpe klimaprojekt. På hjemmesiden til Institut for Antropologi i København derimot finner jeg ikke noe informasjon.

I Norge er forskningsprogrammet PLAN opptatt av lignende spørsmål, se intervju med forskningsleder Karen O’Brien.

SE OGSÅ:

Kirsten Hastrup 60 år

Skal bringe sammen klima og antropologi

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

How Anthropologists Can Respond to Disasters

Hvordan reagerer mennesker på klimaendringer? "Et nyt, dansk klimacenter åbner for alvor til februar, når eksperter fra hele verden diskuterer, hvordan mennesket reagerer på klimaet", melder videnskab.dk.

Antropolog Kirsten Hastrup holder på med å forberede åpningen av senteret som skal…

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Published on December 14, 2008 by lorenz Posted in forbruk, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, tverrfaglig

Hvorfor forbruker vi mer og mer energi selv om det fins flere og flere tekniske løsninger for å spare energi? Energimyndigheten i Sverige skriver om forskningsprosjektet ”Två steg fram, ett steg tillbaka” ved Högskolan Dalarna som skal finne et svar på dette spørsmålet.

Antropolog Annette Henning leder prosjektet. Siden 1991 har hun forsket på energispørsmål. Hun er forundret over at ikke flere antropologer forsker på problemstilinger rundt energi og miljø .

– När antropologer berör klimatfrågan blir det oftast på andra sätt – till exempel biståndsrelaterad forskning eller att studera hur människors liv påverkas av klimatförändringar, sier hun.

Antropologen vil finne ut hvordan beslutningsprosessen ser ut når et hushold velger et varmesystem. Hun mener en bør ikke ta utgangspunkt i den økonomisk rasjonelt handlende kunden:

– Vi måste förstå att det är många aktörer inblandade, och att alla agerar utifrån sin situation. Ta dem som bygger nytt hus till exempel – de håller ju inte i första hand på att fatta beslut om värmesystem, utan att bygga sin dröm om hur de ska leva. Bland de vansinnigt många beslut som de ska fatta under byggprojektets gång blir frågan om värmesystem ofta ett icke-val, där husföretagets säljare får avgöra.

Antropologen jobber sammen med en statsviter og to “tekniske forskere”. Tverrfaglighet er ikke alltid lett:

– Jag har fått frågan varför jag inte gör enkätstudier istället – då kan jag ju nå 1 000 personer istället för 20! Det tog några år innan mina kolleger förstod vitsen med kvalitativa studier – att man kommer väldigt nära. Så visst kan det vara svårt att integrera samhällsvetenskap och teknik, men lyckas man så tror jag att man kan nå något som inte är åtkomligt annars.

>> les hele saken på Energimyndigheten sine nettsider

Bare en liten brøkdel av Annette Hennings forskning er offentlig tilgjengelig, blant annet rapporten Värmesystemen i vardagen : Några småhusägares erfarenhet av att byta värmesystem, presentasjonen Vad avgör kundens val? (pdf) og paperet Can qualitative methods support the development of more flexible and energy saving thermal comfort? (pdf).

Jeg har nylig intervjuet en annen antropolog som er interessert i energispørsmål, se How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther. Hun fikk mye oppmerksomhet i norske medier

SE OGSÅ:

Skal bringe sammen klima og antropologi

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Thomas Hylland Eriksen om fiskere, facebook og Groruddalen

Published on June 27, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, byforskning, Norge, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

– Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med meg (på vegne av Culcom).

Høsten 2004 ble, UiOs største satsing på “flerkulturelle” spørsmål satt i lgang. Et av Culcoms målene var å gi en helt ny beskrivelse av Norge ved å utfordre måten vi tenker om forholdet mellom minoritet og majoritet på.

Han har nemlig allerede mange ideer for en eventuell fortsettelse av Culcom. Akkurat nå leder han et pilotprosjekt i Groruddalen. Planen er å studere dagliglivet i en drabantby. Masterstudent i antropologi Lykke Stavnes har allerede flyttet inn hos en vietnamesisk familie for å studere et borettslag.

Thomas Hylland Eriksen har også lyst på å forske på Facebook o.l. for å se hvordan internett bidrar til at vi får flere kontakter utenfor nasjonalstaten. Dessuten etterlyser han forskning på kystidentitet. Inspirert av tysk romantikk har norsk nasjonsbygging vært basert på innlandet, bondekultur og “Blut und Boden”:

Dersom kystidentiteten hadde blitt en offisiell norsk identitet, så kunne mye ha vært annerledes, mener han og forteller om matroser fra Nøtterøy som allerede for 200 år siden seilte på alle verdens hav.

– Det er en utbredt idé her om at du må ha en viss grad av isolasjon for å føle deg trygg på deg selv, og dette synet blir ofte brukt som legitimering av nasjonalisme og ekskludering. Jeg tror at man blir vel så trygg på seg selv ved å merke at man mestrer kontakten med andre folk og ved å oppdage at man har noe felles med folk som kommer fra helt andre steder.

– Her ligger det noe som er veldig siviliserende og som er helt nødvendig for at vi skal klare å komme oss gjennom dette århundre. Dette er samtidig noe det er intellektuelt interessant å forske på.

>> les hele intervjuet

>> Culcoms hjemmeside

- Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier…