ungdom oppvekst | antropologi.info

Økende etnisk segregering av Oslo-skolene – For bussing av elever på kryss av tvers!

Published on January 20, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Minoritet er blitt majoritet ved 32 osloskoler. På fire år er antallet skoler der minoritetsspråklige elever er i flertall. Mens østkantskolene Vahl, Tøyen og Mortensrud har en minoritetsandel på over 90 prosent,har Svendstuen skole i Holmenkollen har bare 2,4 prosent minoritetsspråklige elever, skriver Dagsavisen.

Sosialantropolog Marie Louise Seeberg ved NOVA snakker om «white flight»:

Middelklassens hvite mennesker velger seg bort fra områder hvor det flytter inn «andre» mennesker. Bosettingen i Oslo er ganske segregert fra før, og nå søker noen norske, hvite foreldre enten om at barna skal få gå på en skole med flere etnisk norske barn, eller de flytter med barna.

>> les hele saken i Dagsavisen

Religionsviter Alexa Døving gikk nylig inn for bussing av elever:

– Jeg har to døtre som går på Marienlyst skole hvor det ikke er et skaut i sikte og så er det ti minutter med 20-bussen, så er du på Hersleb skole eller på Tøyen skole hvor det er mest homogent den andre veien, så jeg er egentlig for bussing! Jeg syns en skal ta hele kvartalet, f.eks fire gater ved siden av hverandre på Majorstua og busse østover. Og det må man gjøre kvartaldelt slik at barna kan fortsette å møte naboen som går i samme klasse. Bussing på kryss og tvers! Oslo er så bitteliten. Det må da gå an å lage skoler som er mer blandet.

Nordmenn har ikke godt av å leve i etnisk homogene lommer, mener hun:

– Jeg tror hvis at et flerkulturelt samfunn skal være harmonisk, må det være arenaer der nettverk krysses. Og skolen og arbeidslivet er de to viktigste arenaene, iallfall med tanke på hvor myndighetene kan legge inn strukturelle føringer. Jeg er tror det er vanskeligere for enkeltmenneske å gå inn i konflikter basert på fremmedfrykt når en har sittet sammen med noen med skaut, ting blir ufarliggjort når en er vant til det.

SE OGSÅ:
Marie Louise Seeberg: Alle barn er like? Feltarbeid i en nederlandsk og en norsk grunnskole (Tidsskrift Pedagogisk profil, UiO)

Eurosphere-prosjekt: Skal utfordre vår måte å tenke om tilhørighet på

Published on January 15, 2006 by lorenz Posted in Europa, identitet etnisitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, ungdom oppvekst

Hos IMER-Bergen er stemninga høg etter at det denne veka vart kjent at dei har fått tilslaget på EUROSPHERE-prosjektet, som har fokus på utviklinga av europeisk statsborgarskap, leser vi på På Høyden:

Sosiologiprofessor Yngve Lithman sier:

– Vi skal utfordre den gamle tanken om nasjonalstaten som avgrensa system i Europa – og sjå på korleis det offentlege rommet kan relatere seg til EU. Vi ønsker å bidra til eit paradigmeskifte når det gjeld å tenke om tilhøyrigheit, ikkje tilhøyrigheit som nasjonal statsdimensjon, men ut i frå det mangfaldet vi ser i ulike måtar å leve livet på i Europa i dag.

De skal bl.a. studere ungdomskollektiv i Oslo og se hvordan ungdommem har en horisont som går ut over det norske.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
IMER med flere nye bøker om migrasjon og integrasjon i Europa

Sosiologiprofessor Yngve Lithman sier:

– Vi skal utfordre den…

“Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom”

Published on January 11, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Sosialantropolog Linda Hellevik er ikke helt fornøyd med bildet media skaper om innvandrerjenter. I en kronikk i Bergens Tidende skriver hun:

Mitt inntrykk er at det å leve i en inter-etnisk kontekst gjør at jenter med minoritetsbakgrunn blir ekstra reflektert. De stiller spørsmål vedrørende egne skikker og tradisjoner, men også vertsnasjonens. Jeg opplever dem som kompetente kulturnavigatører, snarere enn forvirret og rotløs ungdom ”mellom to kulturer”.

Det er også et naivt og statisk kultursyn å tro at innvandrerfamilier flytter kulturen sin hit. Ofte er det i brytningen mellom forskjellige kulturer at nye sosiale former oppstår. For jentene handler det fremfor alt om å mestre livet, under andre betingelser, under andre skyer. Etter hvert som de oppdager nye muligheter for seg selv, vil flere begynne å forhandle med familie, eller ta i bruk kreative strategier for å oppnå det de måtte ønske.

>> les hele saken i BT

En må kanskje legge til at det har vært mange mer nyanserte nyhetsoppslag i det siste som f.eks. “Minoritets- jentene tar oftere høy utdanning”. Og jeg tror ikke alle vil være enige med Hellevik når hun påstår at innvandrerjentene har vært “mer usynlige i forskningsøyemed” enn guttene. Det er heller omvendt, se arkivet om kjønn

Linda Hellevik har jobbet i Utekontakten i Bergen og har tidligere skrevet en kronikk om arbeidet sitt

Sosialantropolog Linda Hellevik er ikke helt fornøyd med bildet media skaper om innvandrerjenter. I en kronikk i Bergens Tidende skriver hun:

Mitt inntrykk er at det å leve i en inter-etnisk kontekst gjør at jenter med minoritetsbakgrunn blir ekstra reflektert. De…

“Kulturell overlegenhetsfølelse”: Antropolog forklarer fyllebråket i Hemsedal

Published on January 9, 2006 by lorenz Posted in mat og drikkekultur, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Journalister spør antropologer ikke bare når innvandrerungdom lager bråk. Budstikka intervjuer Halvard Vike etter bakgrunnen for fyllebråket i Hemsedal som middelklasseungdommer fra Bærum sto bak.

Vike tror ungdom fra Asker og Bærum har større frihetstrang og mer selvtillit enn mange andre, en “kulturell overlegenhetsfølelse”:

– Dette har med livsstil, penger og løsere foreldrekontroll å gjøre. Jeg tror denne typen oppførsel kan være karakteristisk for den øvre delen av middelklasseungdommen. Mange av disse lærer hjemmefra om viljen til å søke det alternative. Foreldrenes suksess i livet er knyttet til at de ikke gjorde som mamma og pappa sa. Folk som tilhører en kulturell elite i voksen alder, er gjerne de som har vært gjennom utagerende oppførsel i ung alder.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Fyllebråket i Hemsedal: – Den verste helgen noensinne (VG, 2.1.05)

Vil nyansere Blærum-stempelet: Ordføreren mener ungdom fra Bærum i for stor grad blir skåret over en kam (Budstikka, 5.1.06)

Født og oppblåst i Bærum? Da de kom hjem fra Hemsedal, dro vi til Bærum. (Aftenposten, 13.1.06)

Vike tror ungdom fra Asker og Bærum har større frihetstrang og mer selvtillit…

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

Published on December 4, 2005 by lorenz Posted in kjønn, kropp, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, ungdom oppvekst

Hvert år fødes det fem til ti barn med ubestemt kjønn i Sverige. Disse (sped-)barna blir så utsatt for en kjønnskorrigering slik at kjønnsorganet kan oppfylle kulturelle normer. Kosmetisk korrigering av barns kjønnsorganer har skjedd systematisk i den vestlige verden siden midten av 50-tallet. I en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm krever Cattis Grant at den ikke-medisinske offentligheten engasjerer seg mer for behandlingen av barn med “mangfoldige kropper”.

Disse inngrep er ikke alltid til barnas beste. De skjer ikke på medisinsk, men på kulturelt grunnlag:

Vad som ska korrigeras ligger ofta helt i betraktarens öga. Det är betraktaren som utifrån kulturella normer letar efter biologiska markörer på kön. Dessa uppfattningar behöver inte överensstämma med hur bärare av så kallat mångsidiga kroppar ser på sig själva.

(…)

Det krävs att forskare, utanför den medicinska diciplinen, följer upp och intervjuar människor som genomgått ingrepp. I dag hörs deras röster inte alls utanför den medicinska sfären.

Grant mener at disse inngrepene er et utslag av “kroppslig biopolitikk” der staten kontrollerer den individuelle kroppen og dermed også seksualiteten og reproduksjonen. Han retter sterk kritikk mot medisinerne og oppfatningen om en heteronormativitet (oppfatningen om eksistensen av to entydige kjønn):

Den medicinska världen fattar dock inte bara medicinska beslut när det gäller könskorrigerande ingrepp. Man har en bestämd uppfattning om hur kroppar behöver anpassas till heteronormaviteten för att bäraren inte ska känna sig olycklig och utstött. De könskorrigerande ingreppen görs lika mycket för att skydda barn och föräldrar från en potentiellt farlig omgivning. De medicinska utövarna blir alltså kulturella och moraliska väktare av någon form av ordning i samhället.

Stockholmsantropologen bruker bl.a. Victor Turners konsept om liminalitet for å beskrive barnas overgang fra å ha en uviss kjønnsidentitet til å bli et akseptert medlem i et samfunn:

Den liminala kroppen bryter mot den rådande ordningen med sina kvinnliga genitalier och en manliga kromosomuppsättning och är plötsligt varken det ena eller andra. Denna kris utlöser en könsutredning där läkarna försöker bestämma en könsstrategi för framtiden.

(…)

Även när kroppen börjar upplevas som återanpassad, den reagerar på testestoron, behöver dock könstillhörigheten i viss mån konstrueras, man måste ”göra om” könsorganet så det uppfyller de kulturella normerna för en pojke. När utredningen är färdig har individen återanpassats till samhället i någon mening.

Grant skriver at grensen mellom den typen kjønnskorrigering og omskjæring er flytende:

Barnkirurgen bland mina informanter tar bestämt avstånd från beteckningen könsstympning med orden: ”Vi sysslar verkligen inte med att försöka förkväva en kvinnlig sexualitet”. Men om dessa ingrepp handlar om att anpassa flickans kropp till en kulturell kategori som anses acceptabel i vårt samhälle är det per definition könsstympning, menar [kjønnsforsker] Henrik Hirseland.

>> last ned hele oppgaven her på antropologi.info

SE OGSÅ:
Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn av antropologen Marit Rasmussen