ungdom oppvekst | antropologi.info

Selvmord en gammel tradisjon på Grønland?

Published on July 14, 2007 by lorenz Posted in Arktis, individ og samfunn, inuitter, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Mer enn halvparten av de 15-17årige på Grønlands østkyst har prøvd å ta sitt eget liv. Ifjør tok 40 menn og 18 kvinner selvmord. Grønland har fortsatt verdens høyeste selvmordstall (i forhold til innbyggertallet). – Selvmord er både en gammel tradisjon og en rettighet i arktiske strøk, sier antropolog Rane Willerslev til Kristeligt Dagblad.

Antropologen forsker på “selvmordsadfærd” i Arktis. Og overalt er mønsteret det samme: Det er stortsett unge menn mellom 16 og 30 år som tar sitt eget liv (eller prøver det). Han mener det feil å tro at selvmordene utelukkende kan forklares med ikke-fungerende familiemønstre, alkoholmisbruk og seksuelt misbruk som følge av “kulturtap”. Litteraturen viser at selvmord også fant sted på 1800-tallet, sier han.

Vi leser:

Han peger på, at selvmord anses for en fundamental rettighed i de arktiske egne, og at reinkarnationstankegangen mange steder fortsat trives. Man har således en forestilling om, at selvmordet er en offergave til ånderne selv i de folkeslag, der er kristne. Her er selvmord blot mere tabuiseret end i de befolkningsgrupper, der fortsat har en naturreligion.

Men uanset hvilken gruppe, der er tale om, bliver ungdomsselvmordene betragtet som asociale. Det vil sige, at det er en uacceptabel handling, at en ung mand, der lige er blevet forladt af kæresten, går ud og hænger sig uden at informere nogen.

Fra gammel tid var selvmord en løsning blant gamle som følte seg som belastning for fellesskapet, leser vi.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Saken er en del av en større artikkelserie som heter Grønlands børn: Kristeligt Dagblads journalist Karin Dahl Hansen har besøkt byen Tasiilaq i Ammasalik kommune i Østgrønland der barn “lever under forhold, der er svære at fatte”. Journalisten har en egen blogg om Grønlands børn.

SE OGSÅ:

Selvmord blant urfolk: Hva fremmer menneskenes sikkerhet i arktiske strøk?

Shanghai: Study says 1 in 4 youths thinks about taking own life

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Inuit language thrives in Greenland

International Polar Year opened – Anthropologists involved

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Nederlandsk antropolog forsker på nordmenn

Published on July 3, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Endelig! En utenlandsk antropolog forsker på nordmenn! I vår globaliserte verden, hvor føler Kristiansund-ungdommen seg hjemme? Dette lurer den nederlandske mastergradstudenten Margriet Juffer (26) på, skriver Tidens Tegn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her, hvorfor bor de ikke andre plasser? Med internett og kulturell globalisering, hvor føler ungdom som bor i distriktene seg hjemme?

Juffers studerer kulturantropologi ved universitetet i Utrecht. Men hvorfor foreta slike studier i Kristiansund, spør journalisten og antropologen gir et godt og interessant svar:

– Fordi jeg ville studere norsk ungdom. Det finnes mange globaliseringsstudier på mennesker fra den tredje verden, men lite på hva globalisering gjør med ungdom fra i-land. Norge er et av de rikeste landene i verden, men det trenger ikke bety at alle er veldig lykkelige. Norge har høy selvmordsstatistikk og relativt stort forbruk av narkotika og alkohol. Grunnen til at jeg valgte akkurat Kristiansund, er fordi det er en liten by i distriktet, uten universitet og høyskole. Byen er ikke utpreget urban.

>> les hele saken i Tidens Tegn

Hun gjør det som norske forskere unnlater å gjøre: Mange norske antropologer drar utenlands og de fleste som forsker i Norge studerer innvandrere og drar sjeldent ut “i distriktet”. Og forskerne med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn forsker stort sett på seg selv. Dermed er det nesten ingen som forsker på nordmenn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her,…

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Published on July 3, 2007 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, islam, kjønn, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk, for eksempel for å legitimere krigføring i muslimske land eller strengere innvandringspolitikk, blir det svært vanskelig for unge norske muslimer å identifisere seg med en feministisk posisjon. For feminister må det være en viktig utfordring å motsette seg at feministisk retorikk brukes til å undertrykke.

I sin doktoravhandling “Staying on the Straight Path. Religious identities and practices among young muslims in Norway” som hun leverte ifjor vinter, tok hun også opp kjønnsrollene. Til Kilden sier hun:

– Ungdommene har en sterk vilje til å videreføre religionen, men stiller samtidig spørsmål ved det de har lært hjemme. Hvilke deler av tradisjonen kan de forkaste eller gi avkall på og fremdeles være gode muslimer? Hva er kjernen i religionen? En viktig del av jakten på en ny muslimskhet er å utfordre kjønnsurettferdighet og enkelte kjønnede praksiser.

(….)

– Ungdommene baserer for en stor del sin kritikk av kjønnsurettferdighet i den islamske tradisjonen. Ikke minst i spørsmål angående ekteskapsinngåelse refererer de unge til at tvangsekteskap er forbudt i islam og at religionen gir både kvinner og menn rett til å bestemme hvem de vil gifte seg med.

(…)

– Norges Muslimske Ungdom og Muslimsk Studentsamfunn ser på seg selv som framskredne når det gjelder kvinners deltakelse sammenlignet med tilsvarende organisasjoner i andre europeiske land. De tilskriver gjerne dette at de er norske og at likestillingen står sterkere i Norge enn andre steder i Europa.

– Samtidig er aktive kvinner og diskusjoner om kjønn utbredt innenfor islamske revitaliseringsbevegelser både i Europa og i muslimske land. Så dette er ikke noe unikt norsk.

>> les hele saken i Kilden

Jeg intervjuet henne tidligere, se Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam – Intervju med Christine M. Jacobsen og skrev om oppgaven Doctoral thesis: Towards a transnational Islam. Hele avhandlingen er lagt ut på nettet.

SE OGSÅ:

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk,…

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

Published on June 20, 2007 by lorenz Posted in forbruk, identitet etnisitet, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

En liten kjole med bukse i størrelse seks måneder for 1099 kroner? Dyre klær for babyer og barn er i vinden som aldri før. Sosialantropolog Mari Rysst forsker på barneklær og trender. Hun mener at foreldre kjøper designerklær til barna mest for sin egen del. Foreldre med dyre vaner ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine:

– Foreldre bidrar til å skape barnas identitet fra de blir født til de flytter hjemmefra. De lærer dem et sett med verdier, som for eksempel at det er dyre klær og en kostbar stil som gjelder. Men dette handler jo gjerne om spesielle sosiale miljøer hvor dette betyr mye, og at barna kommer i gjenger hvor venner har designerstil og et høyt forbruk.

>> les hele saken i Moss Avis

SE OGSÅ:

Mari Rysst: Unge presset til å virke eldre enn de er

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Doktorgrad på Luksusforbruk: Mer forbruk! Mer luksus!

Nyrike er annerledes

Slik skaper de et felles verdigrunnlag

Published on June 17, 2007 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, ungdom oppvekst, vi og de andre

Likhet i ulikhet. En studie av hvordan en flerkulturell ungdomsgruppe i Uppsala, Sverige, skaper ett felles verdigrunnlag for samhandling heter masteroppgaven av Lillian Aune som nettopp er blitt publisert. Egentlig hadde antropologen tenkt å studere ungdomsvold og kriminalitet i en mindre privilegert bydel i Uppsala, men etterhvert fant hun ut at “multikulturelle gruppeprosesser og en felles identitetsdannelse var mer aktuelt”.

Hun gjorde så feltarbeid blant en “venninnegjeng” som består av sju jenter i alderen 16 – 17 år. To av jentene er etniske svensker, to er kurdere, en er iransk, en har iransk far og tjekkisk mor og en er libanesisk. Hun fant ut noe lignende som Viggo Vestel som studerte en ungdomsklubb utenfor Oslo. Ungdommene er pragmatiske:

Jentenes gruppesamhold blir et resultat av bevisste valg hvor enkelte verdier og stilarter integreres og omformes til en egen kulturell uttrykksform, der det vokser fram en ”ny” felles kultur på tvers av kulturelle og etniske linjer. Det vil si at de med sine ulike bakgrunner har ulike verdier, holdninger, tradisjoner og erfaringer i bagasjen, noe Barth (1993) referer til som ”cultural stock”. For at samhandling mellom jentene skal kunne finne sted må de selv bestemme hva som er relevant for samhandlingssituasjonen.

Gjennom et ”relevansfilter” bestemmer jentene hva som er relevant for situasjonen og ikke. Til tross for ulike bakgrunner skaper de likhet i ulikheten som fører til felles verdier og en felles ”cultural stock” som gjelder for gruppen.

Er oppgaven like spennende som temaet? Innledningen etterlater i hvertfall ikke noe spesielt godt inntrykk hos meg som leser. En begynner å tvile når forfatteren skriver at en i ungdomsforskningen ofte har konsentrert seg om forskjellene og ulikhetene som mange av subgrupperingene representerer – og så oppgir Ålund 1991 som kilde. Få sider senere skriver hun at det “i de siste årene er blitt mer vanlig med ”mainstream” – forskning på jenter også” og kilden er fra 1997. Oppgaven virker ikke særlig oppdatert?

Så skriver hun: “Sverige har tidligere vært preget av å være en homogen kultur, men antallet ”nysvensker” er med på å legge inn nye føringer i samfunnet.” Dette er også et ganske tradisjonelt perspektiv som burde utfordres på samme måte som bruken av ordet “multikulturell”: Er det nok at jentegruppas medlemmer har foreldre fra et annet land (de kom til Sverige da de var 3 – 4 år gamle) at de kan betegnes som “multikulturell”?

Og hvorfor fortsatt et eget kapittel om “feltarbeid i eget samfunn”. Er det ikke svært vanlig – spesielt innen nordisk antropologi?

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

For an Anthropology of Cosmopolitanism

– Her er grunnlaget for en global etikk – om seminaret “Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn”