search expand

“Journalistikk + sosialantropologi = sant”

Månedens antropolog Synnøve Aarsland har en lignende bakgrunn som meg. Etter å ha jobbet som lokaljournalist i NRK Sogn og Fjordane, holder hun nå på med forskningsformidling. Og hun mener også at antropologi og journalistikk er en utmerket kombinasjon.

I sitt bidrag til serien til Norsk Antropologisk Forening skriver hun blant annet:

Antropologien, ikkje minst feltarbeidet og arbeidet med hovudoppgåva, ga viktig lærdom eg kunne bruke i jobben som journalist. (…) Etter å ha vore på feltarbeid var eg van til kjensla av å skilje seg ut i flokken, vere den som stiller dei rare spørsmåla, som snakkar med alle, både raringar og lokalheltar. Eg var van med å møte folk med ein annan bakgrunn, ei anna ”livsverd” enn det eg hadde sjølv. Og slik var det også å vere journalist. (…)

Som journalist bør du vere på feltarbeid kvar dag. Mantraet frå redaksjonssjefen var alltid: snakk med folk! Gå ut og snakk med ”mannen i gata” og kva som opptek han og finn ut kva som rører seg i lokalsamfunnet. Det er då du får dei gode historiene. (…)

Du må dykke ned på mikronivå. Ei sak om overordna strukturar i samfunnet må underbyggast med folk. Høg og lav. Det globale i det lokale. Det er ofte nøkkelen til god lokaljournalistikk. Dersom du klarer å ta tak i eit generelt problem som gjeld oss alle og belyse det med eit lokalt case, ja då var du garantert å få saka ”på” i Dagsrevyen, Dagsnytt eller Her og Nå. Då hadde vi klart å ”heve” saka, slik vi også gjer i antropologien.

NRK er faktisk interessert i antropologer og andre med en litt annerledes bakgrunn:

I NRK sa dei til meg at dei ikkje vil ha straumlineforma folk med journalistutdanning, der dei kan eit handverk men ikkje noko om den verda vi lever i. Dei vil ha folk med variert fagbakgrunn, gjerne eit språk, gjerne landkunnskap, gjerne økonomi, historie og samfunnskunnskap. Dei vil ha folk som er kritiske og analytiske. Som ikkje tar alt for god fisk, og som tørr å stille dei upopulære spørsmåla, og som er kritiske til makta.

Nå jobber Synnøve Aasland som kommunikasjonsrådgiver ved SV-fakultet ved Universitetet i Oslo. Mye dreier seg om forskningsformidling:

Mi oppgåve er mellom anna å bidra og gje råd til forskingskonsulentar og forskarar i mediehandtering og formidling. Eg har etablert eit digitalt nyhendebrev for tilsette, og intervjuar forskarar, dekan og prodekan om nye og pågåande prosjekt, om fagpolitikk og strategi. Eg leverer innhald til eigne nettsider og skal også i gang med å skrive saker til nettavisa forsking.no. Eg deltek også i fora som er med på å forme dei nye nettsidene ved UiO, og diskuterer forskingsformidling og korleis vi skal profilere forskinga vår betre på eigne nettsider.

>> les hele saken på NAFs nettsider

SE OGSÅ:

Symbiosen mellom antropologi og journalistikk

Why anthropologists should become journalists

Nancy Scheper-Hughes: Public anthropology through collaboration with journalists

Flere antropologiske firmaer: Glocals – journalistikk og antropologi

Månedens antropolog Synnøve Aarsland har en lignende bakgrunn som meg. Etter å ha jobbet som lokaljournalist i NRK Sogn og Fjordane, holder hun nå på med forskningsformidling. Og hun mener også at antropologi og journalistikk er en utmerket kombinasjon.

I…

Read more

Antropologen og havet, fri kunnskap, antropologi og media : Ny Kula Kula utgave

Antropologistudentene i Bergen har nettopp gitt ut et nytt nummer av Kula Kula. Det er blitt veldig bra. Godt og profesjonelt skrevet, relevant også for ikke-studenter og folk utenfor Bergen:

Det fins flere saker i pdf-utgaven

Antropologistudentene i Bergen har nettopp gitt ut et nytt nummer av Kula Kula. Det er blitt veldig bra. Godt og profesjonelt skrevet, relevant også for ikke-studenter og folk utenfor Bergen:

Eilin H. Torgersen for eksempel har…

Read more

Nesten ingen “ikke-vestlige” stemmer i pensumlitteraturen

Til tross for all snakk om internasjonalisering ser Universitetet i Oslo fortsatt verden gjennom vestlige briller, skriver Anette Remme i en kronikk i Universitas.

Remme har gått gjennom 25 tilfeldig valgte pensumlister fra blant andre Asia- og Afrikastudier, juss, statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosialantropologi, samfunnsgeografi og sosiologi. Hun konkluderer med at “akademisk litteratur fra ikke-vestlige land eller Sør, fyller oppsiktsvekkende lite plass på Universitetet i Oslos (UiO) pensumlister”. Det står like ille til i alle fag inkludert antropologi.

Ingen av sentrale tenkere som Vandava Shiva, Amartya Sen og Walden Bello er nevnt i de 25 pensumlistene hun har sjekket. Akademikere i land i Nord og Sør ser ikke ut til å være likestilte stemmer i akademia.

Et globalt ansvar for kunnskapsdeling er viktig, skriver hun, og alle universiteter bør ha både mulighet og ansvar for å delta i et globalt kunnskapsnettverk. Hun oppfordrer “å gjøre de internasjonale fagene virkelig internasjonale”.

>> les hele saken i Universitas

Anette Remme er aktiv i SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond). SAIH har tidligere ifjor hatt en kampanje om akademisk frihet og retten til fri og global utveksling av kunnskap og året før om vårt bilde av Sør.

Sosiologene Hans Erik Næss og Ida Hjelde kom til samme konklusjon da de analyserte pensumet i sosiologien ved UiO, se For en mer transnasjonal sosiologi og – Se det globale i det lokale.

For å få et innblikk i forskning av afrikanske akademikere, se blant annet mitt tidligere innlegg Open Access Anthropology in Africa – an introduction.

SE OGSÅ:

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

På vei til akademisk apartheid?

– Historiefaget er etnosentrisk

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

Nina Dessau: Vi må ikke glemme de utenlandske akademikerne

Til tross for all snakk om internasjonalisering ser Universitetet i Oslo fortsatt verden gjennom vestlige briller, skriver Anette Remme i en kronikk i Universitas.

Remme har gått gjennom 25 tilfeldig valgte pensumlister fra blant andre Asia- og Afrikastudier, juss, statsvitenskap,…

Read more

Skal advare mot å studere antropologi

Er meningen med å studere å få en godt betalt jobb etterpå? Denne oppfatningen har åpenbart Dansk Industri som foreslår at hver utdannelse skal få sin egen “varedeklarasjon” der det kommer fram hvilke utdannelser fører til jobb eller ledighet, melder Berlingske Tidende.

Avisa trekker spesielt fram antropologi som tiltrekker mange, men der “chancen for at få et arbejde efter uddannelsen er ringe” (i Danmark).

Uddannelseschef Bjarne Lundager Jensen fra Dansk Industri sier:

– På universiteterne er der behov for at synliggøre, hvilke konksekvenser det har at vælge uddannelse. Det kan betyde rigtigt meget for ens karriere, liv og selvtillid, at man vælger et område med en realistisk chance for at få et job. Dét valg er ikke tydeligt nok for de unge og deres forældre i dag. Vi anbefaler derfor, at alle universiteter næste år skal have en deklaration på deres uddannelser.

Han har nok en ganske merkelig forståelse av akademia som dessverre ser ut til å gripe om seg. Men heldigvis intervjuer avisa arkitekturstudent Mia Ann Bruhn som sier “Arbejdsløshed skræmmer mig ikke“. Samme holdning har sikkert også mange antropologer:

På mit studie ved vi godt, at mange af os sandsynligvis bliver arbejdsløse. Og vi ved også, at ingeniørerne i gennemsnit tjener 5.000 kroner mere end os om måneden. Men det betyder ikke, at folk dropper ud eller bliver bekymrede. For de fleste af os er det vigtigst, at vi er kommet ind på et studie, som virkelig interesserer os.

Jeg synes, man skal man gå efter det, man har mest lyst til lave. Så må man bare stole på, at man nok skal klare sig på den ene eller anden måde. Det vælger jeg i hvert fald at tro på.

SE OGSÅ:

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Tör jag studera antropologi?

– Snakk om fagets “nytteverdi” i undervisningen!

Antropologer tjener minst

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

– Det viktigste opptakskravet bør være nysgjerrighet

Er meningen med å studere å få en godt betalt jobb etterpå? Denne oppfatningen har åpenbart Dansk Industri som foreslår at hver utdannelse skal få sin egen "varedeklarasjon" der det kommer fram hvilke utdannelser fører til jobb eller ledighet, melder…

Read more

Hvorfor er videreutdanningskonferansen for antropologer så dyr?

Antronettkonferansen 2009 – Norges eneste etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer, er åpen for påmelding! Kun 50 plasser, så her gjelder det å være rask, skriver Morten Kjeldseth Pettersen i en epost til antropologer.

Antronettkonferansen fokuserer på å oversette antropologisk kunnskap til en mer arbeidslivsorientert kunnskap. I tillegg ønsker konferansen å formidle hva som skjer på forskningsfronten innenfor ulike tema.

Programmet ser interessant ut. Men hvorfor er konferansen så dyr? 3000kr deltakeravgift for to dager er ikke lite. Og hvorfor er det kun 50 plasser? En liten, men eksklusiv forsamling? Jeg skrev tilbake til Morten Kjeldseth Pettersen og spurte:

antropologi.info: Hvorfor er det kun 50 plasser?

Morten Kjeldseth Pettersen: Det er flere grunner til at vi har begrenset antallet deltakere til 50 plasser. For det første så har vi tre parallelle arbeidsgrupper over to dager og erfaringsmessig så begrenser det seg til 15-20 personer i en diskusjon og derfor i en arbeidsgruppe. For det andre så er vi litt begrenset av lokalene. Vi har ett stort lokale og to litt mindre og er derfor begrenset slik.

Hvorfor er konferansen så dyr? Har dere vurdert rimeligere måter å avholde konferansen på?

Det er økte kostnader ved leie av lokaler og lignende som gjør at marginene våre er svært små og vi så oss derfor nødt til å øke prisen tilsvarende for å ikke gå i underskudd. Vi vurderer forskjellige løsninger for å gjøre konferansen rimeligere og håper å kunne senke prisen igjen dersom vi får dette til.

Er (dyre) hoteller det eneste alternativ? Hva med Blindern?

Nei, hoteller er ikke eneste alternativ, skjønt det er praktisk å avholde konferanse i forbindelse med et hotell da vi ofte får rabatter på overnatting og konferansepakke.

Antronettkonferansen arrangeres av Norsk antropologisk forening og regnes som ekstern i forhold til Blindern. Vi må da betale leie for lokaler som andre eksterne aktører også på Blindern.

Det er jo kritikkverdig at NAF regnes som eksterne på Blindern! Rabattene en får på disse hotellene hjelper ikke mye: Som enkeltperson må en ofte likevel ut med 800kr, mens det fins mange gjestehus og pensjonater der en får et enkeltrom for rundt halvparten. Ikke alle har en arbeidsgiver som betaler konferanseavgiften – dette gjelder spesielt antropologer utenfor akademia.

Takk for gode innspill! Dette er ting som jeg kan ta med til styremøtet hvor vi skal diskutere bl.a. konferansen.

Konferansen kan i år skilte med plenumsforedrag av Tian Sørhaug, som skal snakke om antropologi i kunnskapsøkonomien, Iver Neumann, som skal snakke om antropologi og diplomati og Anna Kirah, som skal snakke om å flytte antropologien fra deskripsjon og analyse til å arbeide med mennesker for å iverksette endringer i produkter og tjenester.

I tillegg er det seks arbeidsgrupper fordelt over to dager med følgende tematikk:

1. Britt Kramvig (Norut) & Trine Olsen-Slagman (Kudi): Kan du være min informant?

2. Henrik Sinding-Larsen (Culcom): Kulturendring som en dialektisk prosess i spenningsfeltet mellom personlige relasjoner og upersonlige systemer.

3. Benedicte Brøgger (BI): Å lære av egne erfaringer – og kanskje litt av andres.

4. Cecilie Øien (Fafo): Antropologi og politikkutforming: å formidle antropologisk kunnskap i media og det politiske feltet

5. Ingjerd Hoëm (SAI): Mellom forskning og formidling.

6. Anette Thiis-Evensen (daVinci): Mangfold og bedriftsledelse – viktig, riktig og lønnsomt?

For fullt program og påmelding, se http://antropologi.org/index.php?o=59&e=150&mid=167

Antronettkonferansen 2009 - Norges eneste etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer, er åpen for påmelding! Kun 50 plasser, så her gjelder det å være rask, skriver Morten Kjeldseth Pettersen i en epost til antropologer.

Antronettkonferansen fokuserer på å oversette antropologisk…

Read more