search expand

God natt, Blindern!

Er dette satire? Eller står det virkelig så ille til med forskningen? Nå har kommunikasjonskonsulentene inntatt Universitetet i Oslo. De har vel allerede skrevet denne pressemeldingen. Jeg må le når jeg snubler over alle disse fancy ordene men egentlig er dette en trist sak.

Les:

Undersøkelser viser at Universitetet i Oslo er et tradisjonsrikt universitet med akademisk tyngde og troverdighet. Samtidig er det i verdensklasse når det gjelder nivået på fremtidsrettet forskning, og utdanning av toppkandidater til offentlig virksomhet, næringsliv og organisasjoner.

– Vi skal bli enda bedre til å vise landets dyktigste, mest motiverte og karrierebevisste studenter hvorfor Universitetet i Oslo er det beste valget for dem, sier Siv Nordrum, kommunikasjonsdirektør ved UiO.

Kvaliteten på UiOs forskning og utdanning vises i den prestisjetunge Shanghai-rangeringen. Der ligger nemlig UiO som nummer en i Norge, og som nummer tre i Norden. Av totalt 16 000 universiteter og høyskoler på verdensbasis, ligger UiO på en 64. plass.

– I tillegg til å utdanne flere høykvalifiserte kandidater til arbeidslivet enn noe annet norsk universitet, har Universitetet i Oslos forskning bare siden 2004 resultert i over 300 innovasjonsideer, etablering av 14 nye selskaper og nær 30 kommersialiserte prosjekter. Dette ønsker vi at flere skal vite om, sier Nordrum.

Verdensklasse. Toppkandidater. Fremtidsrettet forskning. Innovasjonsideer. Kommersialiserte prosjekter. Prestisjtung. Karrierebevisst. Smak på ordene. Hvilke signaler gir de? God natt, Blindern!

>> les pressemeldingen i Uniforum

SE OGSÅ:

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Thomas Hylland Eriksen: Universitetenes grunnleggende unyttighet

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand

Er dette satire? Eller står det virkelig så ille til med forskningen? Nå har kommunikasjonskonsulentene inntatt Universitetet i Oslo. De har vel allerede skrevet denne pressemeldingen. Jeg må le når jeg snubler over alle disse fancy ordene men egentlig er…

Read more

Antropress er tilbake!

screenshot

(oppdatert 5.11.08 – nå er siden offisielt lansert) Få akademikarar bloggar om forsking meldte nylig På Høyden. Det er også mitt inntrykk. Antallet på bloggende antropologer har faktisk gått ned. Studentene derimot er blitt aktive på nettet. Etter litt over to års dvale har magasinet Antropress gjenoppstått i ny form.

I motsetning til forskernes tidsskrifter, er artiklene i Antropress også forståelig for lesere uten doktorgrad. Den første utgaven har mye spennende lesestoff, dessverre er ikke tekstene på nett enda (bl.a intervjuet med Fredrik Barth og teksten om Thailands sjønomader).

I denne utgaven finner vi bl.a. et intervju med Fredrik Barth, artikler om Film fra Sør, et reisebrev fra Kjersti Eskild Havenstrøm som studerer antropologi i London, Thea Marie Astrup skriver “Ja til antropologi i mediedebatter!” (handler om NRKs omstridte serie Den store reisen).

Thomas Hylland Eriksen skriver om Antropress i gamle dager og Ann-Charlotte ”Lotta” Granbom om sjønomader i Thailand i teksten Turistindustriens brød og et urfolks død og Assad Nasir svarer på spørsmålet Hva er sosialantropologi?

Dessuten er det totre spennende spalter. Maria Christophersen utforsker Oslos uteliv som felt. Hittil har hun vært på Mono, Parkteatretet og på Odeoen på Vestkanten. Hun forklarer:

Tidligere dette året var det en antropolog på AiA (Antropologer i Arbeid) som kommenterte at hele livet kan forstås som feltarbeid. Hele livet, med alle dens sfærer og arenaer, kan forstås som en uutømmelig kilde til antropologiske feltarbeid. Dermed kom tanken om Oslos uteliv som felt.

Kanskje forskjellige utesteder i Oslo kan peke til forskjellige kulturelle grupper med egne innhold som differensierer gruppene fra hverandre?

Den andre spalten befinner seg på en midlertidig side og heter “Utenfor lesesalen”, også skrevet av Maria Christophersen. Hun tester for oss alternativer til lesesalen på Blindern:

Når lesesalen blir for stille eller når den blir redusert til femminutters pauser fra kaffedrikking, da kan det være på tide å bevege seg vekk fra universitetet. Det finnes faktisk nok av innbydende leseplasser i Oslo by!

Kaffebarer er et opplagt alternativ. Det finnes uendelig med variasjon for ulike behov også. Småprat i bakgrunnen, eller brølende musikk. Store flotte lokaler med masse luft, eller lite, fokusert og privat. Kanskje trenger du Internett, eller kanskje det bare blir en distraksjon du helst skulle vært foruten.

I løpet av høsten skal undertegnede ta med seg pensum og bevege seg utenfor lesesalen.

Vilde Fastvold Thorbjørnsens spalte heter Fag fritt fra fantasien. Hun gir oss et innblikk i en antropologistudents sjel i natta før eksamen:

Jeg forsøker å sovne, men etter den omtrent femten timers dagen jeg har lagt inn på Blindern, inklusive de tre til fem koppene kaffe som gikk med underveis, fortoner dette seg som heller urealistisk.

Etter timevis rastløs vending og vriing døser jeg omsider ut i kaldsvettende drømmer der et Schönbergs soundtrack innrammer et psykedelisk kaos av teoretikere, argumentasjonsrekker og empiri, sammenfiltret med et aldeles helskrudd perspektiv på pensum jeg har kvernet meg gjennom de siste dagene. Når jeg våkner, fortoner verden seg på underlig vis så annerledes.

I den første innlegget Weber versus Vildes brødskive blir hun hjemsøt av Bourdieu, Weber og andre skumle skapninger mens hun prøver å spise et tysk Vollkornbrot.

Antropress-forfatterne har ikke egentlig begynt å blogge. Tekstene ser ut til å være skrevet for papir (ingen linker etc), men kanskje endrer det seg etterhvert. De har i hvertfall tatt i bruk den populære bloggløsningen WordPress som gir mange muligheter. “Nettsidene vil få kontinuerlig oppdatering”, skriver redaktør Tom Bratrud og det høres jo lovende ut.

>> Startside Antropress

>> Sniktitt på nye Antropress

SE OGSÅ:

antropologi.se – ny antropologisk møteplass

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Cicilie Fagerlid: “Blogging sharpens the attention”

Marshall Sahlins wants to make the Internet the new medium for pamphleteering

En vitenskaplig innføring i blogging

På vei til en ny digital underklasse?

screenshot

(oppdatert 5.11.08 - nå er siden offisielt lansert) Få akademikarar bloggar om forsking meldte nylig På Høyden. Det er også mitt inntrykk. Antallet på bloggende antropologer har faktisk gått ned. Studentene derimot er blitt aktive på nettet. Etter litt over…

Read more

Antropologer tjener minst

Hvilke yrkesgrupper tjener mest et halvt år etter siste eksamen? Teknisk Ukeblad har tallene klare for 32 grupper – og antropologer har havnet på 29.plass (og blir slått av sosiologene som er på 28.plass!).

Brutto-månedslønnen for en nyutdannet antropolog er 27 790 kroner som jo egentlig ikke er så verst. Antropologi er nok et fag som en ikke studerer for pengenes skyld og det tar gjerne ett eller flere år før en får en ordentlig og relevant jobb.

På toppen finner vi tannhelsefag med en månedslønn på 38 580 kroner.

Tallene er hentet fra NIFU STEPs ferske kandidatundersøkelse.

>> les hele saken i Teknisk Ukeblad

Hvilke yrkesgrupper tjener mest et halvt år etter siste eksamen? Teknisk Ukeblad har tallene klare for 32 grupper - og antropologer har havnet på 29.plass (og blir slått av sosiologene som er på 28.plass!).

Brutto-månedslønnen for en nyutdannet antropolog er…

Read more

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Kvantitet er blitt viktigere enn kvalitet: Nyliberal tankegods har for lengst holdt inntog i universitetene. Dette medfører strengere kontroll: I en ny handlingsplan er det snakk om at forskningstalentene skal ”fanges” og ”utnyttes”, kritiserer Gard Jenset, stipendiat ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen.

Handlingsplanen for forskerutdanning ved UiB vektlegger at stipendiatene skal gjennomføre på normert tid i så stor grad at det minner om Sovjet-liknende produksjonskvoter, skriver han:

– Handlingsplanen er preget av et institusjonsperspektiv hvor det overordnede målet framstår som den planmessige oppfyllelsen av nærmest Sovjet-lignende produksjonskvoter.

(…)

– Det er ikke selvsagt at stipendiatenes og universitetets behov sammenfaller i ett og alt, og slik sett er vel rapporten nokså dominert av en tellekant-tenkning. For UiB har det økonomiske konsekvenser om stipendiatene blir ferdig på normert tid eller ikke. For stipendiatene er det naturligvis en viss fordel i det å bli ferdig på normert tid, men er det viktigere å levere en god og gjennomarbeidet avhandling av høy kvalitet.

>> les hele teksten i På Høyden “PhD-fabrikken”

Professor Gjert Kristoffersen mener begrenset forskningsfrihet for stipendiater er veien å gå få å få flere til å avslutte innen “normert tid”. PhD-studenter som jobber med prosjekter som ikke passer inn, bør finne seg et annet universitet, sier han til På Høyden.

Samtidig skrev Bjarne Holm Jakobsen, geograf ved Københavns Universitet (KU), om lignende utviklinger i Danmark i kommentareren “Tidens totalitære strømninger” i Information. Han kritiserer økonomisk nyttetenkning, hierarkiske strukturer, der ansatte og studenter har mistet sin innflytelse: “En eksternt domineret bestyrelse og paralyserede ansatte ledere, i en hierarkisk struktur og uden demokratisk mandat, spiller magtens og afmagtens spil.”:

Universiteterne konkurrerer om politisk gunst, sælger deres uafhængighed til dem, der byder, og basisressourcer medgår i stort omfang til at etablere dele af universiteterne som virksomhedernes og virksomheden Danmarks forsknings- og udviklingsafdelinger.

Også når det gælder magtens kyniske misbrug af verdens grundlæggende og modsætningsfyldte vilkår til at tjene magtens spil, træder universitetet hjælpsomt til og understøtter magtens arrogance med pseudovidenskabelig spin og drømmen om fuld kontrol.

Han er også kritisk til de mange nye sentrene som er blitt etablert i det siste:

Vi ser for tiden, fra erhvervslivet og fra politiske interessenter, et så massivt opkøb af KU’s frie forskningsrum gennem etableringen af en række centre og anden påtvungen strategisk, samfinansieret og primært anvendelsesorienteret forskning, at det er vanskeligt at se den voldsomt indsnævrede, men bestemt fremragende tilbageværende grundforskning, som garantien for et langsigtet, uafhængigt, kritisk og bredt forskningsberedskab inden for alle kultur- og civilisationsbærende videnskabsgrene.

Universiteterne oplever et vedvarende fald i deres frie basisbevillinger, og betydelige dele af universiteterne kæmper med en kronisk underfinansiering af mange af sine forskere, af den langsigtede og brede grundforskning og af de stærke faglige videregående uddannelser, som også på sigt er en forudsætning for at opretholde faglig spændstighed og et kritisk fagligt beredskab.

>> les hele teksten i Information

SE OGSÅ:

For mye byråkrati, for mye toppstyring: Stjerneantropolog sier opp i protest

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid? – Intervju med Hedvig Bergem

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering”: Thomas Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

Kvantitet er blitt viktigere enn kvalitet: Nyliberal tankegods har for lengst holdt inntog i universitetene. Dette medfører strengere kontroll: I en ny handlingsplan er det snakk om at forskningstalentene skal ”fanges” og ”utnyttes”, kritiserer Gard Jenset, stipendiat ved Institutt for…

Read more

Ble frarådet å dra på feltarbeid i Oslo

Det står åpenbart ikke så bra til med antropologisk byforskning i Oslo: Rundt ti masterstudenter som ville gå på feltarbeid i Oslo ble frarådet fra enkelte på Sosialantropologisk institutt i Oslo i å gjøre det. Dette forteller Vibeke Hoem som har skrevet en oppgave om norsk-pakistanske og norsk-tyrkiske jenters valg av høyere utdannelse og studiehverdag i Oslo. Hun mener det trengs heller mer enn mindre storbyantropologi.

En av grunnene for denne motstanden var at det “fantes få som hadde kunnskap på dette feltet til å kunne veilede oss på Instituttet”, sa hun i et intervju med Samfunnsvitern (ikke på nett).

Jeg snakket med antropologen om oppgaven:

>> les intervju med Vibeke Hoem på hjemmesiden til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom)

>> last ned oppgaven

En av de andre som gikk på feltarbeid i Oslo er Elisabeth Skoglund Johnsen. Jeg omtalte oppgaven tidligere, se På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

SE OGSÅ:

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Bysamer forsømt av forskningen

Å være moderne same i Oslo – Astri Dankertsens masteroppgave i sosialantropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

Urban anthropologist: “Recognize that people want to come to the big cities”


“A postcolonial urban apartheid”: Two anthropologists on the riots in France

Det står åpenbart ikke så bra til med antropologisk byforskning i Oslo: Rundt ti masterstudenter som ville gå på feltarbeid i Oslo ble frarådet fra enkelte på Sosialantropologisk institutt i Oslo i å gjøre det. Dette forteller Vibeke Hoem som…

Read more