search expand

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

Antropolog Kristina Lucumi Johansen har begynt å blogge. Hun jobber for Peacebrigades International i Colombia – der hun også har vært på feltarbeid for hovedoppgaven. Refleksjonene om overgangen fra universitet til arbeidet sitt i det voldelige Colombia er tankevekkende:

Etter altfor mange år på universitetet, har jeg funnet tilbake til engasjementet mitt, som nesten ble kvalt i alle de postmoderne teoriene og all drøftingen, det å alltid se ting fra ulike perspektiv, aldri ta standpunkt, aldri handle… Jeg hadde nesten glemt hvordan det er å brenne for noe, som da jeg gikk ut om nettene og skrev dikt på veggene, solgte KK [Klassekampen] i byen og diskuterte politikk med alle jeg møtte… Nå får engasjementet et mer diplomatisk uttrykk, men så skal det også mye mindre til for å bli definert som radikal i Colombia: Det er tilstrekkelig å arbeide med menneskerettigheter, fordi det innebærer å kritisere det bestående og kjempe for endringer.

I sitt arbeid møter hun “mennesker som virkelig står for noe”, skriver hun:

Advokater som kjemper en farlig kamp i rettsystemet for at de ansvarlige for massakrer og politiske drap skal bli dømt, for at sannheten skal komme fram i lyset og ofrene skal få erstatning. Tøffe kvinner som organiserer andre kvinner i fattige bydeler, som lærer dem å kjempe mot overgripere, som viser dem hvordan de kan håndtere frykten og de væpnede aktørene. ”Vi føder ikke barn til krigen”. Unge mennesker som reiser rundt til konfliktfylte områder og holder kurs i menneskerettigheter i avsidesliggende landsbyer. Alle vet at det innebærer en risiko å fortsette med dette arbeidet, men de tror på det de gjør, og sprer gløden sin over på oss, som får lov til å følge dem et stykke på veien.

>> les hele saken på Kristina Lucumí Johansens blogg

SE OGSÅ:

Kristina Lucumí Johansen: Vold, sikkerhetspolitikk og kamp om rom i Bogotá

For mer fokus på «anvendbar» antropologi – kronikk av Kristina Lucumí Johansen

Kristina Lucumi Johansen: Som i en boble : Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom (Hovedoppgave i sosialantropologi)

Antropolog Ingvild Solvang dro også tilbake til landet der hun hadde vært på feltarbeid tidligere. Hun jobber med flyktninger i Indonesia: >> les intervjuet med henne: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner”

Antropolog Kristina Lucumi Johansen har begynt å blogge. Hun jobber for Peacebrigades International i Colombia - der hun også har vært på feltarbeid for hovedoppgaven. Refleksjonene om overgangen fra universitet til arbeidet sitt i det voldelige Colombia er tankevekkende:

Etter…

Read more

Ny månedens antropolog

En ny månedens antropolog er kåret av Norsk antropologisk forening. Fyren mener bl.a. at “samfunnsvitere (spesielt antropologer) utnytter internettets muligheter i altfor liten grad” og at “blogging demokratiserer akademia. >> les hele saken

SE OGSÅ:

Spesial: Open Access Anthropology – antropologisk kunnskapsdeling på internett

nyhetsarkiv: kunnskapsdeling på internett

En ny månedens antropolog er kåret av Norsk antropologisk forening. Fyren mener bl.a. at "samfunnsvitere (spesielt antropologer) utnytter internettets muligheter i altfor liten grad" og at "blogging demokratiserer akademia. >> les hele saken

SE OGSÅ:

Spesial: Open Access Anthropology - antropologisk…

Read more

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Dansk politi har ansatt antropologen Marie Bang Nielsen i forbindelse med sitt arbeid med utenlandske prostituerte. Antropologen er med i aksjoner på bordeller og massasjeeklinikker.

Hun forteller:

– Her kan jeg forberede politifolkene på, hvordan kvinderne vil opfatte aktionen og kontakten med dem. Jeg præsenterer også de sociale organisationer og fortæller kvinderne, hvad der foregår, og hvad der videre skal ske.

Hun skal være en brobygger mellom prostituerte, politiet og sosiale organisasjoner.

– En af mine opgaver er at medvirke til at lave nogle guidelines i forbindelse med politiets arbejde med mulige ofre for kvindehandel og for politiets samarbejde med de sociale organisationer. På den måde kan vi i fællesskab yde den bedst mulige støtte til de mulige ofre. Jeg skal også forsøge at styrke organisationernes tillid til politiet. Dermed kan deres vilje til at inddrage politiet øges, og så kan vi yde en optimal støtte til kvinden, var nogle af de ting Marie Bang Nielsen fortalte under høringen.

>> les mer på Politiets hjemmeside

>> intervju i Danmarks Radio

SE OGSÅ:

Justitsministeren i Danmark vil ha antropologer i politiet

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Thailendere velger selv prostitusjon

Dansk politi har ansatt antropologen Marie Bang Nielsen i forbindelse med sitt arbeid med utenlandske prostituerte. Antropologen er med i aksjoner på bordeller og massasjeeklinikker.

Hun forteller:

- Her kan jeg forberede politifolkene på, hvordan kvinderne vil opfatte aktionen…

Read more

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye – kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). “For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov”, skriver hun.

Som alltid blir en bedt om å fortelle om fagets relavans i arbeidslivet. Hun skriver blant annet:

Det er min påstand at det antropologiske aspektet med nærhet til informanten gjør meg til en mer observerende kommunikatør enn vanlig er; slik blir jeg spesielt raskt oppmerksom på tilsynelatende mangler i konsistens, eller sprik mellom målgruppens emiske kategorier og våre som avsender av budskap. Dette gjør antropologifaget særskilt verdifullt når en gruppe skal kommunisere troverdig og godt med en annen gruppe.

>> les hele innlegget på NAFs hjemmeside

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye - kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). "For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov", skriver hun.

Som alltid blir en…

Read more

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

355 hus ble helt eller delvis ødelagt på grunn av en eksplosjon i et fyrverkerilager i Seest i Danmark. Hva bygger vi i dag, når vi begynner fra bunnen? – Det som brente var ikke bare et hus, det var deres hjem. Et hus sitter i kroppen. Med et nytt hus må man starte forfra, gjenoppbygge fortellingen om sig selv”, sier antropolog Mark Vacher fra Center for Bolig og Velfærd ved Københavns Universitet som forsker på hjemmets betydning for danskere. Han har valgt Seest som forskningsområde.

Til Berlingske Tidende sier han:

Fra 1960 til i dag har Danmark ændret sig fra at være overvejende et produktionssamfund til at være et konsumsamfund. Det typiske menneske i dag er et, der aldrig er helt tilfreds, men arbejder på at blive det, og det forklarer bl.a. de fortløbende forandringer i hjemmet. Men endnu tydeligere afspejler kroppens behov sig i hjemmets indretning.

Tidligere skulle kroppen hvile ud efter arbejdsdagen, derfor var det vigtigt med en opholdsstue med behagelige møbler, hvor man kunne tilbringe aftenen. I dag er arbejdet ikke så trættende, til gengæld er kroppen kommet i fokus, og derfor indretter vi store badeværelser, hvor hele vægge er indrettet med spejle, så vi kan dyrke kroppen. Det er meget typisk, at de renoverede huse i Seest fik nye, store badeværelser. Og særskilte badeværelser til forældrene.

Han har også lagt merke til kjønnsforskjeller:

Køkkenerne er også store, de er den akse, hvorom de forskellige rum drejer sig, og her regerer kvinden. Ikke som en gammeldags husmor, men fordi hjemmet er kvindens domæne. Derfor er det heller ikke påfaldende, mener Mark Vacher, at hun ikke har sit eget værelse, for hun har lov til at være alle vegne. Manden derimod, han må typisk nøjes med et værelse, der er halvvejs et pulterrum, eller han er henvist til garagen eller skuret udenfor. Her kan han stå og sysle med de småting, som er blevet tilbage.

Han mener forresten at arkitektene ikke kan bygge hus idag uten å ha dratt inn en antropolog eller livsstilsforsker inn i prosessen.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

SE OGSÅ:

Antropologi og interiør I: Retro som status

Antropologi og interiør II: En studie om hjemmet i Norge og i Sveits

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Øye ser deg: Hun er sosialantropolog og kartlegger hjemmene våre

355 hus ble helt eller delvis ødelagt på grunn av en eksplosjon i et fyrverkerilager i Seest i Danmark. Hva bygger vi i dag, når vi begynner fra bunnen? - Det som brente var ikke bare et hus, det var…

Read more