search expand

Hvorfor er videreutdanningskonferansen for antropologer så dyr?

Antronettkonferansen 2009 – Norges eneste etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer, er åpen for påmelding! Kun 50 plasser, så her gjelder det å være rask, skriver Morten Kjeldseth Pettersen i en epost til antropologer.

Antronettkonferansen fokuserer på å oversette antropologisk kunnskap til en mer arbeidslivsorientert kunnskap. I tillegg ønsker konferansen å formidle hva som skjer på forskningsfronten innenfor ulike tema.

Programmet ser interessant ut. Men hvorfor er konferansen så dyr? 3000kr deltakeravgift for to dager er ikke lite. Og hvorfor er det kun 50 plasser? En liten, men eksklusiv forsamling? Jeg skrev tilbake til Morten Kjeldseth Pettersen og spurte:

antropologi.info: Hvorfor er det kun 50 plasser?

Morten Kjeldseth Pettersen: Det er flere grunner til at vi har begrenset antallet deltakere til 50 plasser. For det første så har vi tre parallelle arbeidsgrupper over to dager og erfaringsmessig så begrenser det seg til 15-20 personer i en diskusjon og derfor i en arbeidsgruppe. For det andre så er vi litt begrenset av lokalene. Vi har ett stort lokale og to litt mindre og er derfor begrenset slik.

Hvorfor er konferansen så dyr? Har dere vurdert rimeligere måter å avholde konferansen på?

Det er økte kostnader ved leie av lokaler og lignende som gjør at marginene våre er svært små og vi så oss derfor nødt til å øke prisen tilsvarende for å ikke gå i underskudd. Vi vurderer forskjellige løsninger for å gjøre konferansen rimeligere og håper å kunne senke prisen igjen dersom vi får dette til.

Er (dyre) hoteller det eneste alternativ? Hva med Blindern?

Nei, hoteller er ikke eneste alternativ, skjønt det er praktisk å avholde konferanse i forbindelse med et hotell da vi ofte får rabatter på overnatting og konferansepakke.

Antronettkonferansen arrangeres av Norsk antropologisk forening og regnes som ekstern i forhold til Blindern. Vi må da betale leie for lokaler som andre eksterne aktører også på Blindern.

Det er jo kritikkverdig at NAF regnes som eksterne på Blindern! Rabattene en får på disse hotellene hjelper ikke mye: Som enkeltperson må en ofte likevel ut med 800kr, mens det fins mange gjestehus og pensjonater der en får et enkeltrom for rundt halvparten. Ikke alle har en arbeidsgiver som betaler konferanseavgiften – dette gjelder spesielt antropologer utenfor akademia.

Takk for gode innspill! Dette er ting som jeg kan ta med til styremøtet hvor vi skal diskutere bl.a. konferansen.

Konferansen kan i år skilte med plenumsforedrag av Tian Sørhaug, som skal snakke om antropologi i kunnskapsøkonomien, Iver Neumann, som skal snakke om antropologi og diplomati og Anna Kirah, som skal snakke om å flytte antropologien fra deskripsjon og analyse til å arbeide med mennesker for å iverksette endringer i produkter og tjenester.

I tillegg er det seks arbeidsgrupper fordelt over to dager med følgende tematikk:

1. Britt Kramvig (Norut) & Trine Olsen-Slagman (Kudi): Kan du være min informant?

2. Henrik Sinding-Larsen (Culcom): Kulturendring som en dialektisk prosess i spenningsfeltet mellom personlige relasjoner og upersonlige systemer.

3. Benedicte Brøgger (BI): Å lære av egne erfaringer – og kanskje litt av andres.

4. Cecilie Øien (Fafo): Antropologi og politikkutforming: å formidle antropologisk kunnskap i media og det politiske feltet

5. Ingjerd Hoëm (SAI): Mellom forskning og formidling.

6. Anette Thiis-Evensen (daVinci): Mangfold og bedriftsledelse – viktig, riktig og lønnsomt?

For fullt program og påmelding, se http://antropologi.org/index.php?o=59&e=150&mid=167

Antronettkonferansen 2009 - Norges eneste etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer, er åpen for påmelding! Kun 50 plasser, så her gjelder det å være rask, skriver Morten Kjeldseth Pettersen i en epost til antropologer.

Antronettkonferansen fokuserer på å oversette antropologisk…

Read more

Kulturanalyse.no – nytt antropologisk firma

Det er lenge siden jeg sist skrev om antropologer som driver sitt eget firma. Det er flere og flere som gjør det. Anne Ellingsen, som ifjor disputerte om “verdensmusikk”, driver firmaet kulturanalyse.no.

Slik markedsfører hun seg:

Velkommen til Kulturanalyse.no! Trenger du og din virksomhet en evaluering eller 
en utredning? Eksempelvis om integrering av innvandrere, livssynsmessig 
mangfold, eller tilrettelegging for funksjonshemmede …? 
Ønsker du kanskje å få skrevet en artikkel som belyser egen virksomhet?
 
Som antropolog og frilansskribent kan jeg hjelpe deg med alt dette.

Om firmaets historie leser vi dette:

På midten av nittitallet hadde Deichmanske bibliotek behov for flerspråklig bok- og lydmateriell, men savnet en seriøs importør. Som svar på dette startet jeg i 1995 ”Ellingsen Kitap import og detalj. (”Kitap” er tyrkisk versjon av det arabiske ordet kitab, som betyr bok.) Firmaet forsynte i mer enn ti år landets folkebiblioteker med tyrkisk, kurdisk og arabisk litteratur og musikk. Kitap endret i 2009 navn og virkeområde, og fremstår i dag som Kulturanalyse.no.

Hun har også lagt ut flere kronikker som hun har skrevet

SE OGSÅ:

– Godt marked for antropologiske firmaer

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Antropologer som konsulenter – i Sverige siden 1998

Litt eldre oversikt over antropologiske firmaer

Det er lenge siden jeg sist skrev om antropologer som driver sitt eget firma. Det er flere og flere som gjør det. Anne Ellingsen, som ifjor disputerte om "verdensmusikk", driver firmaet kulturanalyse.no.

Slik markedsfører hun seg:

Velkommen til Kulturanalyse.no! Trenger…

Read more

Tidsskriftet Kula Kula er tilbake med ny utgave!

cover

Hvordan er livet etter studiene? Hvordan er det å være på feltarbeid? Hva holder antropologene i Bergen på med? Kula Kula, tidsskriftet til antropologistudentene i Bergen, er tilbake på nett og på papir.

Etter litt over ett år uten studenttidsskrift i Norge, har vi nå plutselig to. Ifjor høst gjenoppsto Antropress i Oslo.

Studentene i Bergen har lagt en veldig fin utgave, jeg liker spesielt intervjuet med Anh Nga Longva. Veldig godt skrevet! Nettsiden har en veldig fin og enkel design som gir leselyst.

Ikke alle sakene fra papirutgaven (som kan lastes ned som pdf) er lagt ut som egen sak ennå.

>> besøk Kula Kula

SE OGSÅ:

Antropress er tilbake!

Imponderabilia – new international anthropology student journal

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

cover

Hvordan er livet etter studiene? Hvordan er det å være på feltarbeid? Hva holder antropologene i Bergen på med? Kula Kula, tidsskriftet til antropologistudentene i Bergen, er tilbake på nett og på papir.

Etter litt over ett år uten studenttidsskrift i…

Read more

Helsevesenet etterlyser antropologer

Hvorfor er svenskene så syke? Hvordan opplever eldre hverdagen i et pleiehjem? For å finne et svar på disse spørsmålene, har byråkratene engasjert antropologer.

Sundheds- og Ældreudvalget i Randers Kommune har bedt fire antropologer å undersøke pleiehjembeboernes livskvalitet, melder Amtsavisen. (Oppdatering: Også omtale på Randers kommunes nettside og i en ny sak i Amtsavisen)

Og i Sverige skulle antropologer forklare hvorfor svenskene er mest syk i hele Europa og hvorfor folk i enkelte deler av landet er mye sykere (spesielt på bygda) enn i andre deler. Den svenske Försäkringskassan vendte seg til antropologer / etnologer. Resultatet er en ny bok – “I ohälsans tid” av Jonas Frykman och Kjell Hansen, leser vi i Smålandsposten.

Frykman/Hansen kommer fram till att platsen mer än individen gav upphov till sjukskrivningarna. Människor tänker och känner med hjälp av dem de omges av. De såg att sjukskrivningstalen i hög grad var kopplade till ortens kultur. Den kultur som bestämmer attityder, värderingar och inställning och utgör platsens anda. Den skilde sig avsevärt åt mellan Småland och Jämtland.

Och mönstren satt envist i. De som flyttade till en plats anpassade sig. 

I de småländska samhällena fanns förtroende och hopp om att man själv skulle klara problemen, här fanns ett socialt tryck på invånarna att de ska jobba och göra rätt för sig. I Jämtland är man väldigt beroende av staten för sin arbetsmarknad och mer uppgiven. Man värnar om rätten till överlevnad för individen och samhället och tycker därför att både a-kassa och sjukskrivning är en självklar del av försörjningsunderlaget.

>> les hele saken i Smålandsposten

Det er altså “skamkänslor eller uteblivna sådana snarare än verkliga sjukdomar som avgör”? Nina Björk, anmelder i Dagens Nyheter, er skeptisk. Frykman och Hansen, skriver hun, har skrevet en svært normativ bok:

Naturligtvis är det en fullständigt acceptabel utgångspunkt för två forskare att tycka att sjukskrivningar är av ondo och att lönearbete bör vara livets mål och mening. Problemet uppstår när detta dels inte är uttalat, dels blir synonymt med helt andra fenomen som framtidstro, lycka, hopp och allmän individuell blomstring.

Mellan raderna skriver Frykman och Hansen fram ett recept för att hålla antalet sjukskrivningar nere i en bygd. Det receptet säger att den enskilda individen bör ha sitt främs­ta sociala sammanhang på sin arbetsplats och därför bli isolerad om han eller hon mister detta; han bör inte kunna visa sig på byn om han är sjukskriven för då går skvallret; hon bör inte ha några intressen som kan konkurrera med hennes lönearbete; han bör drömma om kontanter, inte om fri tid; hon bör vara inriktad på en avlägsen framtid, inte på att nuet ska ge henne det hon vill ha.

Att lyckas med ett sånt recept kan vara nödvändigt på en samhällsekonomisk nivå – sjukskrivningar kostar staten enorma summor. Men att likställa det med mänskligt hopp och mänsklig lycka är någonting annat.

>> les hele anmeldelsen i Dagens Nyheter

Frykmann har også skrevet en essay med tittelen Sjukskrivningar och kulturmönster i ohälsans land

SE OGSÅ:

Antropolog: Pleiehjem dreper

Ansetter antropolog for å få ned sykefraværet

Doktoravhandling: Langtidssykemelding positivt for utbrente

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Antropolog disputerer om Sveriges pensjonsreform

Hvorfor er svenskene så syke? Hvordan opplever eldre hverdagen i et pleiehjem? For å finne et svar på disse spørsmålene, har byråkratene engasjert antropologer.

Sundheds- og Ældreudvalget i Randers Kommune har bedt fire antropologer å undersøke pleiehjembeboernes livskvalitet, melder Amtsavisen.…

Read more

Jeg elsker deg = 100 tapte anrop

Elsker du noen veldig høyt, sender du hundre tapte anrop på rad. 70 prosent av mobiltrafikken i Bangladesh er tapte anrop. Innbyggerne har utviklet et kodesystem som gjør det mulig å kommunisere uten å betale. “Det er snakk om tapte anrop satt i system, der avbrutt oppringning blir et slags morsesignal”, sier Hanne Cecilie Geirbo til digi.no.

Hun er en av Telenors husantropologer og har ledet et prosjekt som har sett nærmere på dette fenomenet i et av verdens fattigste land der Telenor er på jakt etter nye markeder.

Denne måten å kommunisere på, foregår ifølge Geirbo i alle slags samfunnslag, blant begge kjønn og i alle aldre. Dette gjøres ikke bare for å spare penger. Tapte anrop brukes for eksempel også mye av folk som ikke kan lese og skrive.

Dessuten er det en utbredt sjekkemetode, sier hun:

– Det er mange historier om personer som har møtt hverandre utelukkende gjennom tapte anrop. Både jenter og gutter gjør dette. I samfunn som Bangladesh med ulike sosiale lag kan mobilen på denne måten bidra til å bryte ned eller viske ut sosiale skillelinjer.

– Tapte anrop kan også være en hemmelig arena og en fantastisk måte for enkelte å møte hverandre på.

Antropologen mener fenomenet er uttrykk for en «folkeinnovasjon», som Telenor kan lære mye av:

– Denne virksomheten viser en enorm kreativitet. Mobilteknologien er utviklet i én kontekst, men brukes i en helt annen. Det at folk klarer å ta i bruk teknologi på helt nye og uventede måter er interessant.

– Vi ønsker å utforske behovene som ligger bak, slik at vi kan utvikle nye tjenester og produkter som treffer markedet bedre.

>> les hele saken i digi.no

Se også tidligere sak om Hanne Cecilie Geirbo Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh? og tidligere saker om mobiltelefoner og antropologi:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Development anthropology via the mobile phone

Timo Veikkola – The Anthropologist as Future Specialist at Nokia

Why cellular life in Japan is so different – Interview with anthropologist Mizuko Ito

“The science of ethnography is an ideal tool to designing mobile phones”

Why the head of IT should be an anthropologist

Elsker du noen veldig høyt, sender du hundre tapte anrop på rad. 70 prosent av mobiltrafikken i Bangladesh er tapte anrop. Innbyggerne har utviklet et kodesystem som gjør det mulig å kommunisere uten å betale. "Det er snakk om tapte…

Read more