search expand

Kan en antropolog trives i NAV?

Jobber i NAV er ikke Norges mest populære jobber. Likevel havner flere der etter fullførte studier. I motsetning til mange som jeg kjenner, ser månedens antropolog Kristin Bergundhaugen ut til å trives.

Hun er jobbveileder og konsulent i NAV Grorud utenfor Oslo klarer å knytte jobben til faget:

Integrasjon, økonomi og kjønn og samfunn har vært emner som har interessert meg i flere år. Når jeg ser tilbake på dette virker det logisk å jobbe i Groruddalen hvor alle disse emnene er høyst aktuelle innenfor en enkelt arbeidsdag.

Hun skrev hovedoppgaven om norske familier i Spania (den er av en eller annen grunn kun tilgjengelig på papir, men det er en liten sak på Sjømannskirkens hjemmeside). I sosiologi mellomfag skrev hun en oppgave om muslimske kvinners problemer med å få jobb hvis de insisterte på å bruke hijab.

Hun fortsetter:

Mitt arbeid gir meg en fantastisk mulighet til å få et innblikk i menneskers liv og sosiale forhold. Hver dag får jeg bruk for antropologi og bruker min kunnskap aktivt for eksempel for å forklare om velferdsstaten til mennesker som aldri har levd i en velferdsstat. Kan dette sammenlignes med storfamilie, klan? Kan en forklare sosialstønad i et ”longterm” gaveperspektiv, som noe man får men som gis tilbake i form av å betale skatt den dagen en kommer i arbeid?

Å ha kunnskap om andre menneskers kulturelle bakgrunn og samfunnsformer, gjør at jeg til en viss grad kanskje kan forutse og forstå noe av deres valg og handlinger.

(…)

I løpet av en dag kan jeg skrive bekymringsmelding til barnevernet, hjelpe noen med å søke jobber, se på forlovelsesbilder fra Pakistan sammen med en stolt ung mann som nå trenger arbeid fordi han skal gifte seg med den ”søteste jenta i hele landsbyen”, og være på svømmetrening med innvandrerkvinner.

I løpet av en slik dag har jeg brukt mye av pensumet fra antropologi hovedfag, sosiologi mellomfag, kjønn og samfunn semesteremne, menneskekunnskap og god service fra restaurantbransjen, og nestekjærlighet fra……………… velferdsstaten?

>> les hele saken på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening

Jobber i NAV er ikke Norges mest populære jobber. Likevel havner flere der etter fullførte studier. I motsetning til mange som jeg kjenner, ser månedens antropolog Kristin Bergundhaugen ut til å trives.

Hun er jobbveileder og konsulent i NAV Grorud…

Read more

Symbiosen mellom antropologi og journalistikk

Norsk antropologisk forening (NAF) kåret frilansjournalisten Katrine Ree Holmøy som månedens antropolog desember. Hun forteller at det kan være en fordel å ha antropologisk bakgrunn i yrket som frilansjournalist og at det heller ikke skader å ha journalistutdannelse på feltarbeid:

Jeg har av og til tenkt at jeg burde gått rett på journalistikken, istedenfor å bruke fem år på Blindern mens andre sanket arbeidserfaring i den virkelige verden. Men kombinasjonen av sosialantropologi og journalistikk har vært god på flere måter, og som frilanser nyter jeg godt av å ha en solid faglig bakgrunn. Ikke minst lærte feltarbeidet meg mye om å møte og forstå mennesker som jeg deler få erfaringer med. Og journalistutdanningen var ikke noen dårlig ballast da jeg reiste ut i felten.
(…)
Sosialantropologien har gitt meg evne til å analysere og formidle. Men det jeg kanskje setter aller mest pris på er evnen til å synes nesten enhver problemstilling er interessant, og til å stille spørsmål ved tilsynelatende etablerte sannheter.

Katrine Ree Holmøy har skrevet mange saker for avisa Klassekampen. I august kom hun tilbake fra ett år som frilanser i New York og har siden då frilanset fra loftet på Litteraturhuset i Oslo:

Etter noen år som journalist virker akademias tidshorisonter uoverskuelige. Frilansjournalistikken gir meg muligheten til å regulere tempoet selv, om enn med konsekvenser for hvor mye jeg tjener. Lavere tempo betyr færre saker produsert, og mindre betaling. For meg er det viktig å finne et arbeidstempo hvor jeg får tid til å gjøre ting skikkelig, men samtidig ikke trenger dvele ved det samme prosjektet i for lang tid.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

Journalist-antropologen har en fin hjemmeside http://www.skrivende.no/ der hun har lagt ut mange tekster hun har skrevet (et eksempel på at det faktisk går an å lage gode hjemmesider med bloggverktøyet blogger).

Hun har skrevet hovedoppgaven “All we want is our freedom. An intersectional approach to Kurdish lives in Istanbul.”

SE OGSÅ:

Flere antropologiske firmaer: Glocals – journalistikk og antropologi

Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

Norsk antropologisk forening (NAF) kåret frilansjournalisten Katrine Ree Holmøy som månedens antropolog desember. Hun forteller at det kan være en fordel å ha antropologisk bakgrunn i yrket som frilansjournalist og at det heller ikke skader å ha journalistutdannelse på feltarbeid:…

Read more

Ny blogg om “antropologisk praksis”

Norske antropologer oppdager blogging: Igår skrev jeg om bloggen til Sandra Janzsó som utforsker Oslos sjekkemiljø. Idag får jeg (via Facebook) nyss om bloggen “Antropologisk praksis” av Trine Olsen-Slagman.

Bloggen skal handle om hvordan antropologi brukes utenfor akademia, bl.a. i næringslivet. Hun skriver:

Ønsket mitt er at denne bloggen kan bli et verksted hvor antropologiske begreper, verktøy, prosesser og tanker kan få lov å utvikles. Løfte frem gode, rare eller feilslåtte ideer som finnes blant verdens mange antropologpraktikere, og diskutere dem, studere dem og lære av dem. Samtidig er mitt ønske at denne bloggen blir et rom for artikulasjon og refleksjon omkring nytte og bidrag. Hva har vi å bidra med? Hvilken nytte er det at nettop vi gjør eller sier noe?

Tilslutt ønsker jeg at denne bloggen skal gi innspill til nyttig og fruktbart tverrfaglige samarbeid. Antropologer, som alle andre mennesker, er BEST sammen med andre. Ikke alltid – men svært ofte…

>> besøk bloggen

Antropologen jobber i firmaet Kulturell Dialog

SE OGSÅ:

antropologi.se – ny antropologisk møteplass

Antropress er tilbake!

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Paper by Erkan Saka: Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

Anthropology blogs more interesting than journals? or Why do anthropologists blog?

En vitenskaplig innføring i blogging

Norske antropologer oppdager blogging: Igår skrev jeg om bloggen til Sandra Janzsó som utforsker Oslos sjekkemiljø. Idag får jeg (via Facebook) nyss om bloggen "Antropologisk praksis" av Trine Olsen-Slagman.

Bloggen skal handle om hvordan antropologi brukes utenfor akademia, bl.a. i næringslivet.…

Read more

Slik bor en antropolog

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som “lever av å analysere din og min smak” ser ut, så finner du svaret i Aftenposten.

“Stuen til smaksgranskeren er klar for innkikk”, melder bladet euforisk og opplyser at trendanalytikeren Charlotte Bik Bandlien har “møblert med ting fra gamle Rikshospitalet, kantinen på jobben og Fretex”.

Vi får også vite at hun holder på med å skrive en bok om anvendt antropologi.

Antropologen har skrevet hovedoppgaven sin om retromøbler og har vært mye i media, se bl.a. tidligere saker

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Fiende nummer 1: Mainstream

Hagemøbler og elitenes smak

Antropolog: Uten dress ingen makt

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august 2005

Dette faller vi for hos kvinner – Ressursfordeling og kvinnesyn

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som "lever av å analysere din og min smak" ser ut, så finner du svaret i…

Read more

– Snakk om fagets “nytteverdi” i undervisningen!

cover

Da hun begynte å studere antropologi i 1999 hadde hun ikke tenkt at hun etterpå skulle havne i en administrasjonsstilling. Men månedens antropolog Mari D. Bergseth ser ut til å være fornøyd med sin stilling som studie- og forskningskonsulent ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK).

Antropologi-bakgrunnen er nemlig også nyttig i hennes jobb. “Jeg ser at min faglige bakgrunn gir meg muligheten til å nærme meg studieadministrasjonsfeltet på en litt annen måte enn kolleger med en annen bakgrunn”, skriver hun i teksten på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening (NAF).

Slike innsikter, fagets “nytteverdi”, bør en snakke mer om i undervisningen, skriver hun:

Jeg mener at de ”klassiske” studiene har verdier og gir oss innsikt som lar seg overføre, både til næringsliv, offentlig forvaltning og studieadministrasjon. Men som novise i faget, kjente jeg på en frykt for at antropologien ikke skulle være nyttig utenfor Akademia.

Jeg er glad for at jeg får lov til å være med å formidle fagets nytteverdi til studentene, men jeg er også av den oppfatning at vi må tørre å lytte til studentenes tilbakemeldinger på dette området. Jeg vet at det finnes vilje til å inkorporere denne delen av faget vårt i undervisningsporteføljen, utfordringen ligger i mangel på pensumslitteratur.

Håpet mitt er at de møteplasser Norsk antropologisk forening setter opp – som Antronettkonferansen, årskonferansen og denne spalten – kan skape bidrag til denne undervisningen.

Bergseth har skrevet hovedoppgaven om unge europeere i Strasbourg. Hun mener at mange antropologer er for lite opptatt av Europa som studiefelt. Oppgavens tittel er “Forent mangfold. Strasbourgs europaagenter og deres europeiskhet” (tilgjengelig i fulltekst).

>> les hele teksten av Mari D. Bergseth på NAFs hjemmeside

Bergseth har også skrevet teksten “En polakk er ingen ekte europeer” i årboka Betwixt and Between 2006

cover

Da hun begynte å studere antropologi i 1999 hadde hun ikke tenkt at hun etterpå skulle havne i en administrasjonsstilling. Men månedens antropolog Mari D. Bergseth ser ut til å være fornøyd med sin stilling som studie- og…

Read more