search expand

Månedens antropolog: – Feltarbeidserfaringen verdifull for arbeidslivet

Månedens antropolog mener at jobben i voksenopplæringen ligner på feltarbeidet. Og erfaringen fra feltarbeidet i Guatemala hjelper henne til å gjøre en god jobb, skriver hun. Veronica Øyre heter hun, er “prosjektleder for bedriftsintern norskopplæring i prosjektet ”Et krafttak for norskopplæringen” i Skullerud, Oslo.

På nettsidene til Norsk antropologisk forening (NAF) skriver hun at hvordan hun utfører sin jobb, preges i stor grad av at hun er antropolog:

Min jobb kan i stor grad sammenlignes med prosessen under et feltarbeid og prosessen medå jobbe med en hovedoppgave. I dette arbeidet må jeg først finne potensielle bedrifter, for så å opprette en kontakt. Når relasjonen er etablert begynner jeg med kartlegging av bedriften. En kartlegging av bedriften kan sammenlignes med å være i felten.
(…)
I mitt arbeid må en også jobbe selvstendig, som er en evne en tilegner seg under et feltarbeid. Når en drar på feltarbeid, jobber en faktisk helt alene, finner strategier og analyserer alene. Denne måten å jobbe på gir verdifull erfaring, noe jeg spesielt ser i jobben jeg har i dag. 

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

Øyre ble ferdig med universitetet i fjor. Hun skrev hovedoppgaven “The taught is being caught”. En studie av transformasjon og kroppsliggjøring i en New Age gruppe i Guatemala (finnes kun på papir)

SE OGSÅ:

“Nesten som på feltarbeid” – Månedens antropolog på jobb i Uteseksjonen

“Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv?”

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Månedens antropolog mener at jobben i voksenopplæringen ligner på feltarbeidet. Og erfaringen fra feltarbeidet i Guatemala hjelper henne til å gjøre en god jobb, skriver hun. Veronica Øyre heter hun, er "prosjektleder for bedriftsintern norskopplæring i prosjektet ”Et krafttak…

Read more

– Fagforeningene trenger en sosialantropologisk gjennomlufting

En aktivistantropolog i fagligpolitisk tjeneste kaller hun seg: Jorid Tveita er blitt kåret til månedens antropolog av Norsk antropologisk forening.

Jorid Tveita er leder i Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening.

Mens hun studerte, hadde hun en deltidsjobb på et hotell. Slik kom hun i kontakt med fagforeningene (igjen et eksempel på hvor nyttig det er med en deltidsjobb selv om den ved første blikk ikke er relevant!) Etter uteksamineringen fikk hun jobb som studieleder i Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening.

På kurs hos fagforeninga skal alle lære om de lover og regler som regulerer arbeidsforhold og om hvordan man må snakke med norske sjefer for å bli hørt og forstått. Det var en strålende morsom kombinasjon av forkynning, juss og krysskulturell kommunikasjon.

Det passet utrolig godt for en vestlandsk sosialantropolog som hadde jukset litt innenfor jussfaget. Det var en jobb som nesten ble et kall mens jeg holdt på. Det lille jeg hadde klart å tilegne meg på sosialantropologistudiet viste seg usedvanlig nyttig i arbeidet med å gi kursene en etterlengtet globalisert tilrettelegging

Det viktigste hun fikk med seg i jobben som studieleder var alle livshistoriene hun hørte på kursene. Disse historiene, skriver hun, gav henne et bredt innsyn i dette verdens beste land å bo i:

Det er et ydmykende faktum at vår velstand i sannhet bæres oppe av en stadig strøm av mennesker utenfra som fyller de jobbene nordmenn gradvis ikke lenger vil ha. Mennesker som i alt for mange tilfeller utnyttes brutalt og slites ut i tjeneste på våre arbeidsplasser og som med sin lave lønn skaper stor rikdom for kyniske profitører.

Denne kunnskapen og den viktige kampen mot en videre utvikling av et slikt samfunn gjør at jeg fortsatt jobber i samme fagforening, men nå som leder.

Men fagforeningene er på noen områder gammelmodige og har ikke tilpasset seg den globale virkeligheten. Tida er “overmoden for en sosialantropologisk gjennomlufting av hele organisasjonen”, skriver hun:

Veien er lang og manges innsats er nødvendig for å nå målet om en virkelig representativ fagbevegelse og ikke bare noen utpekte innvandreralibier histen og pisten i organisasjonen, selv om de gjør en etterlengtet innsats der de befinner seg.

Det har i disse årene ofte vært både vittig og tragisk å være vitne til en så stor og gammelmodig organisasjons forsøk på betimelig og nødvendig endring. Det er så man kunne få lyst til å skrive en sosialantropologisk analyse av hele prosessen.

 
>> les hele saken på NAF sine hjemmesider

Antropologen har vært mye i media med saker om utbytting av hotellansatte – bl.a. En boltreplass for useriøse, Krever respekt fra Olav Thon og – For å overleve må vi arbeide hardt. Sånn er det bare.

SE OGSÅ:

Når velferdsstaten møter verden – ny bok

– For mer fabrikkantropologi

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

En aktivistantropolog i fagligpolitisk tjeneste kaller hun seg: Jorid Tveita er blitt kåret til månedens antropolog av Norsk antropologisk forening.

Jorid Tveita er leder i Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening.

Mens hun studerte, hadde hun en deltidsjobb på…

Read more

Kunst, antropologi, forvaltning: Ellen Aslaksen er månedens antropolog

Norsk antropologisk forening (NAF) fortsetter med sin populære serie “Månedens antropolog”. Vi møter Ellen Aslaksen, forskningsleder i Norsk kulturråd. “Å skille mellom ”jobben” og “antropologien” oppleves verken som meningsfullt eller fruktbart. For meg er dette dypt sammenvevde størrelser”, skriver hun:

Jeg har i hele mitt yrkesliv som antropolog, jobbet innenfor et kunstfaglig, estetisk, kunstsosiologisk og kulturpolitisk arbeidsfelt. Og mye av arbeidet mitt har dreid seg om å utforske hva antropologiske perspektiver kan bidra til av innsikter om dette samfunnsområdet.

Et eksempel er boka “Ung og levende. Unge kunstnere – erfaringer og arbeidsvillkår”. Oppdraget var å skrive en utredning, resultatet ble en lettlest og spennende etnografi, som jeg skrev da jeg anmeldte boka for tre år siden.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

Jeg intervjuet Ellen Aslaksen om arbeidet i Kulturrådet

SE OGSÅ:

Klarer kunsten seg uten forskningen?

Norsk antropologisk forening (NAF) fortsetter med sin populære serie "Månedens antropolog". Vi møter Ellen Aslaksen, forskningsleder i Norsk kulturråd. "Å skille mellom ”jobben” og "antropologien" oppleves verken som meningsfullt eller fruktbart. For meg er dette dypt sammenvevde størrelser", skriver hun:

Jeg…

Read more

Forhandlet med en av verdens verste krigsforbrytere

Hva kan man gjøre som antropolog? Svar nr 234: Å forhandle med krigsforbrytere. I Weekendavisen finner vi en lang artikkel om antropologen Anton Baaré som i ett år pendlet mellom sitt hjem i Århus og Uganda. Hans jobb var å forhandle med Joseph Kony, “nummer ét på den Internationale Straffedomstols liste over eftersøgte, chef for en af Afrikas mest bestialske militser – ifølge Morgenbladet – “den kristne Bin Laden”.

Antropologen har i nesten 20 år jobbet med demobilisering av væpnede styrker og deres re-integrering i lokalsamfunnet i Asia og Afrika. Han forteller:

Hvis man kan løse små, praktiske problemer i sådan en situation, så bliver der lyttet. Det gælder om at få parterne til at tage ejerskab til selv de små konklusioner: Folk føler, at de bliver hørt. Det gode ved militærfolk er, at de er så opgaveorienterede. Det var dét, jeg gjorde. Jeg forhandlede med dem, så de små processer ude i bushen blev til prototyper på det, der gerne skulle ske i den store proces.

10. april 2008 skulle fredsavtalen ratifiseres. Joseph Kony har sagt ja til å skrive under. Men Kony møter aldri opp. Avtalen blir aldri underskrevet.

Hjemme i Århus ringer Anton Baarés mobil hele tida. Folk i Uganda gir ikke opp, de vil ha fredsavtalen i boks. Men situasjonen har forbedret seg ifølge antropologen. I Nord-Uganda opplever hundretusenvis av folk at det er fred for første gang på mange årtier. Folk begynner å forlate flyktningeleirene som de har bodd i altfor lenge.

>> les hele saken i Weekendavisen

SE OGSÅ:

Antropolog Sverker Finnström om Uganda: Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk

Antropolog Ingvild Solvang: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Hva kan man gjøre som antropolog? Svar nr 234: Å forhandle med krigsforbrytere. I Weekendavisen finner vi en lang artikkel om antropologen Anton Baaré som i ett år pendlet mellom sitt hjem i Århus og Uganda. Hans jobb var å…

Read more

Dansk antropolog leder »Projekt Hip Hop Palæstina«

“Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj”, sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa har snakket med flere deltakere, bl.a. Balqees Farraz, en av to jenter som driver med Breakdance:

Jeg valgte breakdance for at kunne udtrykke min vrede og smerte. Vi lever under Israels besættelse. Der er en smerte inden i os, som vi kan bruge dansen til at formulere.

Rapperen Sameh Zakout mener hip hop kan lage broer:

Vores politikere har ikke formået at forbedre situationen her – tværtimod. Musik og kunst har altid været en vej til at styrke og redde bevægelser for eksempel i Sydafrika og Algeriet. Hiphop har åbnet en masse døre for mig som palæstinenser. De unge kan bruge musikken til at skabe sig en bedre fremtid – frem for at kaste med sten. Jeg ved, hvordan det er at blive arresteret eller skudt på. Det kan gøre en sindssyg.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Thomas Hylland Eriksen sa nylig noe lignende på et seminar: Heller mer kunst enn flere bøker!

SE OGSÅ:

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Socially conscious hip-hop is worldwide phenomenon

"Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj", sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa…

Read more