search expand

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Pass på! Antropologen ser deg. Hun gjennomskuer deg! “Et blikk på klærne, klokken eller leiligheten din, og sosialantropolog Charlotte Bik Bandlien kan si hvem du er”, skriver Forbrukerådet i Forbrukerrapporten.

Hun er en av de mange antropologer som jobber med reklame og forbruk. “Antropologi er blitt den nye frelsen innen forbrukerforståelse”, sier hun.

Forbruk er for henne mer enn bruk og kast, forklarer hun i intervjuet med Forbrukerrådet:

– Begrepet (…) gir hedonistiske assosiasjoner, og står i veien for faktumet at det langt fra dreier seg om bare å bruke og kaste. Forbruk kan vel så mye handle om et ønske om å utvise omtanke og omsorg, pleie av relasjoner og berike sinnet, blant annet gjennom personlige gavekjøp eller kulturopplevelser. Det ligger noe mer bak. Skal vi forstå folks forbruk av varer og tjenester, er det derfor viktig å ta kompleksiteten i fenomenet innover oss.

Og her kan antropologien bidra:

– Ved å sammenlikne menneskers forhold til og omgang med varer krysskulturelt, kan vi identifisere universelle eller allmenngyldige trekk på tvers av tilsynelatende usammenliknbare kontekster. Vil folk forstå merkevarers betydning, er det et dårlig sted å starte å anta at det er et nytt og vestlig fenomen at varer har symbolske aspekter, eller at mennesker omgir seg med statussymboler.

– Antropologiske metoder er videre velegnet til å fange opp hva folk faktisk gjør, ofte i motsetning til hva de sier at de gjør, og deltakende observasjon kan gi oss andre svar på folks motivasjoner enn for eksempel spørreundersøkelser.

Etter å ja jobbet i reklamebyrået Bates har hun startet opp for seg selv – ikke minst for å bidra til bedre markedsføring for økologiske og «etiske» forbruksvarer, leser vi.

>> les hele intervjuet i Forbrukerrapporten

Charlotte Bik Bandlien er blitt omtalt flere ganger tidligere, se bl.a. Hagemøbler og elitenes smak, Antropolog: Uten dress ingen makt og Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august

SE OGSÅ:

Flere saker om antropologi og forbruk

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Antropologistudenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Pass på! Antropologen ser deg. Hun gjennomskuer deg! "Et blikk på klærne, klokken eller leiligheten din, og sosialantropolog Charlotte Bik Bandlien kan si hvem du er", skriver Forbrukerådet i Forbrukerrapporten.

Hun er en av de mange antropologer som jobber…

Read more

Månedens antropolog: Hvordan bruke kunnskap om Kina i arbeidslivet?

Hun skrev sin masteroppgave om Kinas 200 millioner interne arbeidsmigranter. Da hun fortalte folk at hun skulle begynne å studere kinesisk i 1998, så de fleste ut som spørsmålstegn. Hva i all verden skulle hun bruke det til? Men hun har hele tiden kunne bruke Kina-kompetansen sin i arbeidslivet, forteller månedens antropolog Marte Kjær Galtung på nettsiden til Norsk antropologisk forening (NAF).

Hun har jobbet som praktikant og kulturattaché på ambassaden i Beijing. Etterpå fikk hun jobb i Øst-Asiaseksjonen i UD, der hun koordinerte regjeringens arbeid med ny Kina-strategi. Ifjor startet hun sitt eget firma, Access China. Nå skriver hun bok om det moderne Kina til Aschehougs kommende bokserie Bak nyhetene.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Marte Kjær Galtung har skrevet en tekst i Minerva Kina: endring og pragmatisme der hun viser at “regelen” om at det er en sammenheng mellom økonomisk vekst og demokratisering ser ikke ut til å gjelde i Kina.

Til Jyllands-Posten Viden sier hun at “bagsiden af det kinesiske vækstmirakel i det store hele ignoreret”.

Hun skrev sin masteroppgave om Kinas 200 millioner interne arbeidsmigranter. Da hun fortalte folk at hun skulle begynne å studere kinesisk i 1998, så de fleste ut som spørsmålstegn. Hva i all verden skulle hun bruke det…

Read more

Klarer kunsten seg uten forskningen?

Hva er et godt kulturbyråkrati? Hva er en treffsikker kunstpolitikk? Hvordan løse kjønnsskjevhetene i kunstlivet og hva er statens rolle i kulturpolitikken? Klarer kunsten seg uten forskningen? Nei, mener antropolog Ellen Aslaksen. Kunstfeltet trenger en like langsiktig forskningssatsning som oljesektoren, skriver hun i en kronikk i Dagbladet.

Kulturfeltet ligger sørgelig bak andre sektorer, skriver hun og fravær av relevant kompetanse et akutt problem for kulturforskningen:

Både utdanningspolitikken, helsepolitikken, samferdselspolitikken og alle de andre politikkområdene har solide kunnskapsmiljøer å både spille – og støtte seg på. Det finnes en rekke sektororienterte forskningsinstitusjoner med navn som NIFU-STEP, Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten og Transportøkonomisk institutt. De har som sine viktigste oppgaver å drive og fremme forskning til bruk på sine samfunnsområder.

Selv er jeg mest fascinert av hvordan de gjør det i oljesektoren. Det er i olja vi finner de riktig store pengene. Det er selvsagt en forskjell. Men med de store pengene kommer også de tydelige visjonene. Og det er de vi trenger for kulturfeltforskningen.

(…)

Vi trenger forskere med innsikt i både samtidas kulturfelt og i akademisk kunnskapsproduksjon. Vi trenger forskning som byr på refleksjon over virkemiddelbruk og kunstlivets vilkår. Og vi trenger ikke minst en bedre dialog mellom forskere og kunnskapsbrukere. Tiden er inne for å satse høyt og langsiktig på fremragende kulturfeltforskning.

>> les kronikken i Dagbladet

Ellen Aslaksen jobber som forsker i Kulturrådet. Jeg intervjuet henne for en stund siden, se – Bruk Kulturrådet! “Altfor få vet om det vi driver med”, sier Ellen Aslaksen og anmeldelsen av Aslaksens bok Ung og lovende Etnografi om unge kunstnere: Hvordan ser verden ut fra deres ståsted?

Hva er et godt kulturbyråkrati? Hva er en treffsikker kunstpolitikk? Hvordan løse kjønnsskjevhetene i kunstlivet og hva er statens rolle i kulturpolitikken? Klarer kunsten seg uten forskningen? Nei, mener antropolog Ellen Aslaksen. Kunstfeltet trenger en like langsiktig forskningssatsning som…

Read more

“Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv?”

For ikke så lenge siden sprang Ragnhild Therese Nordvik med en ungdomsgjeng gjennom gatene i Bolivia. Nå er hun
daglig leder i SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) – og månedens antropolog. Forskjellen mellom feltarbeidet hos gjengen og lederjobben er mindre enn en skulle tro, skriver hun i sin tekst på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening: Som antropolog prøver hun fortsatt å finne ut hvordan ting henger sammen:

Eg brukte eit halvt år på å stå og fryse på ein plaza, prøve å omsetje Eminem og 50 Cent sine tekstar frå jukeboksen på spelebula til stadig mindre imponerte gjengungdomar, finne strategiar for å unngå å verte overskjenka på festar, prøve å finne ei meining bak vald og valdtekter i ein gjeng som omtala seg som ein stor familie, og prøve å finne ut korleis alt dette kunne henge saman.

I dag heng eg meir på seminar om økonomistyring i frivillige organisasjonar, prøver å omsetje bistandsstrategispråk til den røynda vi opplever, finne strategiar for å motivere og få det beste ut av mine flinke medarbeidarar, og prøve å finne ei meining bak dei fine orda i PRSP-ar, regjeringa sine strategidokument og diverse FN-konvensjonar. Og framleis prøver eg å finne ut av korleis alt heng saman. Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv trass alt?

Antropologi er for henne ikke et fag, men et livssyn:

Kjerna av antropologi handlar ikkje om studiepoeng og endelege teoriar, men det er eit overordna rammeverk, ein måte å sjå på livet på. (…)

Å vere antropolog er mellom anna å vere nyfiken, open og prøve å forstå. Det er å tenkje: ”Kvifor meiner ho det?” og ikkje berre ”Ho tek feil”. Antropologar har lest, lært og erfart at det fins så mange ulike måtar å organisere og forstå samfunnet på, og at alle dei ulike måtane har ein intern logikk. Dette gjer oss – vonleg – meir opne for å stille spørsmålet: ”Fins det andre måtar å sjå på dette på?”, og så prøve å forstå desse andre måtan.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Ragnhild Therese Nordviks hovedoppgave om ungdomsgjengen er lagt ut på nettet:

Ragnhild Therese Valverde Nordvik: Å leve på kanten. Fellesskap og identitet i en ungdomsgjeng i El Alto, Bolivia

I Bistandsaktuelt 5/2005 ble hun beskrevet som “en typisk representant for de mange unge velkvalifiserte kvinnene som jobber med bistand”.

SE OGSÅ:

“Nesten som på feltarbeid” – Månedens antropolog på jobb i Uteseksjonen

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

For ikke så lenge siden sprang Ragnhild Therese Nordvik med en ungdomsgjeng gjennom gatene i Bolivia. Nå er hun
daglig leder i SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) - og månedens antropolog. Forskjellen mellom feltarbeidet hos gjengen…

Read more

Månedens antropolog Geir Golden Sæther: Antropologer bør gå i seng med fienden!

Som antropolog er det bedre å bidra til noe positivt i organisasjoner, enn kun å observere og kritisere i etterkant, mener Geir Golden Sæther som arbeider som antropolog i StatoilHydro. Norsk antropologisk forening kåret Sæther som månedens antropolog:

Det er ikke nok å skrive kronikker i nisjeaviser som Klassekampen og Morgenbladet, mener han. Antropologer bør gå i seng med fienden, med organisasjoner som antropologer vanligvis er skeptiske til; blant annet Forsvaret, UDI, store multinasjonale selskaper og konsulentbyrå.:

Det viktige er hva de gjør ”der inne”. Disse kan, som SV i flerpartiregjering, påvirke retningen gjennom kompromiss og informasjon (lobby). Odd Are Berkaak kalte det intravenøs antropologi. Jeg kaller det ”skadereduksjon”. Det må ikke gro en jantelovkultur som motarbeider de av oss som velger dette.
(…)
Istedenfor å spinne seg inn i akademisk arroganse og bare nedlate seg til å observere griseriet, kan man påvirke mye mer i positiv retning ved selv gå inn i rollen som gris og bli midtpunktet i festen. Antropologisk kunnskap trengs sårt i vår felles dugnad for å skape et menneskelig og velfungerende samfunn. Men for å nå dit må vi fortsette å utvikle antropologens ”verktøykasse” gjennom å dele erfaringer så den blir gjort anvendelig for en mer pragmatisk kontekst man ofte finner på arbeidsplasser utenfor akademia.

Sæther selv jobber i avdelingen Arbeidsmiljøteknologi i StatoilHydro. Nå i desember sendes han til en stor oljekonferanse i Dubai “for å fortelle tusenvis av teknologer og andre aktører i oljebransjen, at det å håndtere kulturforskjeller og kryss-kulturell kommunikasjon på en profesjonell og systematisk måte er viktig for å ivareta sikkerhet og regularitet i multinasjonale prosjekter”.

>> les hele saken på hjemmesiden av Norsk antropologisk forening

Geir Golden Sæther har tidligere kritisert antropologers fordommer mot karriereplanlegging. I sin hovedoppgave undersøkte han spørsmålet Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?. Han har en egen hjemmeside.

SE OGSÅ:

Starter opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer

Bruk teorier om afrikanske overgangsritualer for å forstå arbeidsledighet!

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Antropologi og militæret: “Norske antropologer bør si NEI”

Antropologi utenfor akademi – oversikt over eldre saker

Som antropolog er det bedre å bidra til noe positivt i organisasjoner, enn kun å observere og kritisere i etterkant, mener Geir Golden Sæther som arbeider som antropolog i StatoilHydro. Norsk antropologisk forening kåret Sæther som månedens antropolog:

Det er…

Read more