search expand

Flere og flere kvinner på bukkejakt

Som tidligere nevnt, har Danmarks Jægerforbund ansatt antropologen Charlotte Jensen, bl.a. for å kartlegge den danske jegerkulturen. Hun fant blant annet ut at kvinner ikke bare jager småvilt. 48 prosent av kvinnene har vært på bukke- eller hjortejakt.

– Nøjagtigt som mændene tiltrækkes kvinderne af bukkejagten, fordi den tilbyder nogle ekstraordinære naturoplevelser og en høj grad af spænding, sier antropologen.

>> les hele saken på hjemmeside til Danmarks Jægerforbund

SE OGSÅ:

Danmarks Jægerforbund ansetter antropolog

Som tidligere nevnt, har Danmarks Jægerforbund ansatt antropologen Charlotte Jensen, bl.a. for å kartlegge den danske jegerkulturen. Hun fant blant annet ut at kvinner ikke bare jager småvilt. 48 prosent av kvinnene har vært på bukke- eller hjortejakt.…

Read more

Fusjoner: Hvordan skape et kulturelt fellesskap i den nye organisasjonen?

Når organisasjoner slås sammen og fusjonerer kan vi snakke om et kulturmøte. Det er kulturelle forskjeller mellom f.eks Microsoft og Yahoo eller mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Antropolog Lena Uldall driver Uldall Consult og har studert flere kommunesammenslåinger. I lederne.dk gir hun 10 råd “som kan give inspiration til, hvad ledere kan gøre, for at mødet mellem forskellige kulturer kan resultere i nye og gode samarbejdsrelationer.”

Kulturforskjellene har her altså ikke noe med innvandring å gjøre. Hver organisasjon har sin egen internkultur (måten å jobbe på, verdier etc). Hun innleder teksten slik:

At arbejde med kulturel forskellighed er vanskeligt, og det er en af de store udfordringer, ledere i det offentlige står overfor ovenpå kommunalreformen. Her i den første halvdel af 2007 handler ledelsesopgaverne meget om sikker drift, etablering af nyt it, telefonsystemer og nye beslutninger om retningslinjer og procedurer.

Medarbejderne vil i starten prøve at være positive og konstruktive overfor forandringen, så den første periode kan minde lidt om en fælles ”honeymoon”- oplevelse. Men efterhånden som tingene falder mere på plads, begynder frustrationerne omkring opgaveløsninger, snitflader mellem afdelinger og kolleger og kompetencesnakke. Frustrationer, der ofte vil afspejle de kulturforskelle, der er i organisationen.

>> les hele teksten på lederne.dk

hjemmesiden til Uldall Consult kan vi laste ned tre relaterte tekster.

SE OGSÅ:

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

Når organisasjoner slås sammen og fusjonerer kan vi snakke om et kulturmøte. Det er kulturelle forskjeller mellom f.eks Microsoft og Yahoo eller mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Antropolog Lena Uldall driver Uldall Consult og har studert…

Read more

Bruk teorier om afrikanske overgangsritualer for å forstå arbeidsledighet!

Antrofokus heter et nytt antropologisk firma som blir drevet av antropolog Anne-Marie Christensen. På firmaets hjemmeside finner vi gode beskrivelser av hvordan en kan bruke teorier fra fjerne land for å forstå “oss selv”. Jeg ba henne utdype litt. Hun skriver:

Vi får i stigende grad som antropologer vores eksistensberettigelse udenfor akademia i kraft af vores metoder. Version 2.0 bliver, som jeg ser det, at få lukket op for det store antropologiske skattekammer af erkendelser og teorier og bringe det i kreativ anvendelse i løsningen af nutidige moderne menneskelige udfordringer og problemstillinger. Næste udfordring bliver at få kommunikeret ud, at en anden af fagets forcer er evnen til at udlede noget grundlæggende menneskeligt ud fra minutiøse detaljerede studier uanset, hvor disse detaljer stammer fra rent geografisk.

For eksempel kan man anvende studier af overgangsritualer i afrikanske samfund til at belyse forandringen af identitet, som den arbejdsløse gennemgår i overgangen fra at have være i arbejde til at være arbejdsløs og i kontakt med systemet. Og kommunikationen og den magtmæsige relation mellem den arbejdsløse og systemets forvalter kan f.eks. belyses og forbedres med viden om det rituelle subjekts liminale tilstand.

Et andet eksempel er, at gaveudvekslingens principper kan anvendes til at sige noget grundlæggende om arbejdsmiljøet på en dansk arbejdsplads. Er indholdet af udvekslingen kun af faglig karakter eller er den også af mere privat karakter, hvem udveksler hvad med hvem, og hvor ligger niveauet af udveksling generelt i virksomheden ? Hvilke forestillinger om udveksling og socialitet har de ansatte i virksomheden og har de samme forventninger ?

>> les mer på Antrofokus’ hjemmeside

>> oversikt over antropologiske firmaer (gammel layout, jeg jobber med en ny oversikt)

Anne-Marie Christensen er også utdannet konfliktløser og mekler, se tidligere omtale “Danskerne er deres egne værste urostiftere og terrorister”.

SE OGSÅ:

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

– Næringslivet er oppskrytt! Antropologer må markedsføre seg bedre og ikke være redd for å starte en egen bedrift

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Hvordan antropologiens blik kan anvendes indenfor indenfor markedsføring

Antrofokus heter et nytt antropologisk firma som blir drevet av antropolog Anne-Marie Christensen. På firmaets hjemmeside finner vi gode beskrivelser av hvordan en kan bruke teorier fra fjerne land for å forstå "oss selv". Jeg ba henne utdype litt. Hun…

Read more

– Kjøkkenet er et rom for oppdragelse

Nordmenn er opptatt av interiør, men de gjør ikke alt det som blir foreskrevet i interiørbladene. Kjøkkenet er ikke blitt husets hjerte, Derimot er kjøkkenet et rom for oppdragelse, sier antropolog Gunn Helen Øye.

Kjøkkenet har flere regler knyttet til seg enn noe annet rom i boligen: ikke dessert før middag, ikke bruk mobil ved spisebordet, far har fast plass, ikke ha albuene på bordet, ta av kapsen når du spiser, og så videre.

>> les hele saken i Vesterålen Online

SE OGSÅ:

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Antropologi og interiør 2: En studie om hjemmet i Norge og i Sveits

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Nordmenn er opptatt av interiør, men de gjør ikke alt det som blir foreskrevet i interiørbladene. Kjøkkenet er ikke blitt husets hjerte, Derimot er kjøkkenet et rom for oppdragelse, sier antropolog Gunn Helen Øye.

Kjøkkenet har flere regler knyttet til…

Read more

Månedens antropolog mars: Pål Skedsmo ved Fridtjof Nansens institutt

Hvordan få seg jobb? Karrieren til månedens antropolog (kåret av Norsk antropologisk forening) er typisk. Pål Skedsmo som nå jobber som forsker ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) på Polhøgda (Lysaker) skriver:

Min tilværelse på FNI begynte med en utlysning av et ettårig studentstipend. Halmstrået som var lagt ut for ikke-statsvitenskapelige studenter var ordet tverrfaglig. Så det grep jeg begjærlig, noe som førte til at jeg etter endt feltarbeid i Murmansk hadde en stipendplass som ventet på meg på Polhøgda. Prosjektet mitt gikk ut på å undersøke hvordan norsk hjelpetrang og demokratiseringsiver over den norsk-russiske grensa manifesterer seg i en miljøorganisasjon for ungdom i Murmansk – og miljøvernernes respons på dette.

Feltarbeidet i Murmansk resulterte i masteroppgave: ”Doing good in Murmansk? Civil society, ideology and everyday practices in a Russian environmental NGO”. Etter at den var i boks åpnet det seg en mulighet for ansettelse ved FNI, som han selvsagt takket ja til.

>> les hele teksten

Pål Skedsmos presentasjonsside er det lagt ut flere tekster av han. Dessuten har antropologen vært i media i forbindelse med debatter om “Nordområdene”, bl.a. i NRK og Bergens Tidende.

Hvordan få seg jobb? Karrieren til månedens antropolog (kåret av Norsk antropologisk forening) er typisk. Pål Skedsmo som nå jobber som forsker ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) på Polhøgda (Lysaker) skriver:

Min tilværelse på FNI begynte med en utlysning av et…

Read more