utvikling | antropologi.info

Unni Wikan: Ved å støtte koranskolene støtter man fundamentalistisme

Published on October 28, 2007 by lorenz Posted in Asia, islam, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

Bistandsaktuelt fortsetter debatten om norsk støtte til koranskoler i Pakistan. I den ferske utgaven 8/2007 får vi vite at antropolog Unni Wikan, er sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler (madrasaer) i Nord-Vest-provinsen:

– Dette er fundamentalistiske indoktringeringsanstalter. Nord-Vest-provinsen er stokk fundamentalistisk. Ved å støtte disse koranskolene bygger man opp under fundamentalistiske lærere, og gir dem en sterkere posisjon.

Wikan mener at norske myndigheter burde lytte til den pakistanske advokaten og menneskerettighetsaktivisten Asma Jahangir som fikk UiOs menneskerettspris i 2002:

– Da jeg traff henne på en konferanse for noen år siden, var hun sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler. Hun sa da at ledelsen ved madrasaene etter hennes mening gir inntrykk av å være mer moderate for å få pengestøtte, mens de fleste i virkeligheten er fundamentalister. Jeg regner Jahangir som svært kunnskapsrik, og mener Norge burde se seg om etter alternative miljøer å støtte.

Men meningene er delte her og Kees van den Bosch, en forsker som “kjenner godt det norskstøttede utdanningsprosjektet i Nord-Vest-provinsen”, mener mye av den informasjonen som er kommet fram i media omkring koranskolene som potensielle utklekkingsanstalter for jihad-soldater, er helt feil:

– Det er som å si at norske, religiøse skoler utdanner korsfarere. Madrasaene er normale skoler som pakistanske foreldre mer enn gjerne sender ungene sine til fordi de mener at disse skolene kan gi barna en bedre utdanning enn det offentlige skolesystemet.

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

Debatten begynte i forrige nummer av Bistandsaktuelt, se Bør Norge gi støtte til koranskoler?. Saken ble så tatt opp av Dagsavisen, se Norge støtter omstridte koranskoler i Pakistan

– Dette er fundamentalistiske indoktringeringsanstalter. Nord-Vest-provinsen er…

– Misjonen er bedre enn sitt rykte

Published on June 8, 2007 by lorenz Posted in minoriteter og urbefolkninger, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling, vi og de andre

På utsyn.no forsvarer antropolog Asle Jøssang misjonens bistandsarbeid. Jøssing har selv bakgrunn som misjonær i Latin-Amerika og mener misjonen blir lett «syndebukk», mens de i virkelighet har hjulpet urbefolkninger mer enn mye annet bistandsarbeid, for eksempel med språk:

«Misjonering» brukes ofte i sekulære settinger og oser av pådytting, men misjon er overhodet ingen form for pådytting. Det er faktisk mange urbefolkninger som ønsker at kristendom skal være del av deres samfunn og som ønsker kontakt med kristne organisasjoner.
(…)
Norsk misjon har et image-problem knyttet til uttrykk som kulturimperialisme. Man har ikke greid å komme seg bort fra bildet om at misjonen prøver å dytte sine egne meninger, verdier og kristne ståsted ned over hodene til urfolk

>> les hele saken på utsyn.no

Jøssang har skrevet om temaet i Bistandsaktuelt i teksten Hvis vi var afrikanere.

I 2004 var det en større debatt om misjonens rolle i bistandsarbeidet. RORG har oppsummert debatten: Bistand med misjon….

SE OGSÅ:

Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

– Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk

«Misjonering» brukes ofte…

Tror ikke på mikrokreditt

Published on March 23, 2007 by lorenz Posted in fattigdom, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

Antropolog Thomas W. Dichter “vil kle av fredsprisvinneren”, skriver Adressavisa. Dichter er på besøk i Trondheim. Til sommeren kommer boken Hva er galt med mikrofinans?.

Dichter har svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i fattige land. Det fins ingen bevis for at tilgangen på kreditt spilte noen rolle i den økonomiske utviklingen av den “vestlige” verden. Småbedrifter ble i stedet startet av risikotakere som brukte sine egne sparepenger eller lånte av venner og familie.

Han peker på at dem med størst mulighet til å få slike lån, er de som har minst mulighet til å utnytte pengene til investeringer på grunn av dårlige infrastruktur og lite utviklede markeder. I stedet blir pengene brukt på forbruk.

>> les hele saken i Adressavisen

En litt mer dyptgående begrunnelse av argumentene finner vi (forhåpentligvis) i Dichters tekst Hype and Hope: The Worrisome State of the Microcredit Movement.

På NORADS fattigdomskonferanse i 2005 holdt han foredraget Tanker omkring bistandens begrensninger (MS Word!). Dichter har tidligere skrevet boka Despite Good Intentions. Why Development Assistance to the Third World Has Failed.

SE OGSÅ TIDLIGERE INNLEGG OM MIKROKREDITT:

Nobels Fredspris: Hva sier samfunnsvitere om mikrofinans?

Antropolog Thomas W. Dichter "vil kle av fredsprisvinneren", skriver Adressavisa. Dichter er på besøk i Trondheim. Til sommeren kommer boken Hva er galt med mikrofinans?.

Dichter har svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i…

– Migrasjon gir kvinner makt

Published on January 12, 2007 by lorenz Posted in arbeid(sliv), fattigdom, globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

Vår forstilling om passive og undertrykte innvandrerkvinner fører til at vi ignorer den kvinnelige migrasjonen. Flere og flere kvinner har valgt å reise ut på egen hånd for å forsørge sin familie og skape seg en framtid ifølge flere forskere, skriver Forum for køn og kultur.

94,5 millioner eller nesten halvdelen (49,6 prosent) av alle migranter i verden er i dag kvinner. I en del land er det faktisk kvinnene som reiser ut, mens mennene blir hjemme. I Filippinene forlater dobbelt så mange kvinner enn menn landet, i Indonesia og Sri Lanka tre ganger så mange. Det er spesielt kvinnenes andel blant afrikanske migranter som øker for tida i følge FN-tall.

Til Forum for køn og kultur sier forsker Helen Schwenken at kvinner det fins mange grunner til hvorfor kvinner velger å forlate landet og at de dermed er med på å bekjempe fattigdom og styke kvinnenes posisjon:

– Mange flygter fra kvindeundertrykkelse og fra brødre og fætre, der bestemmer over dem. Og når de ser sig om efter bedre livsperspektiver, vælger de ofte at rejse til et andet land. Fattigdom er en anden faktor, der skubber på udvandringen. Og så kan der være tale om opbrud i familiesituationen, fx skilsmisse eller dødsfald, som betyder, at kvinderne pludselig står alene med forsørgeransvaret for hele familien.

– Det giver selvstændighed at tjene sine egne penge, og det giver status at være den, der rejser ud og kan sende penge hjem. Det giver også indflydelse på, hvordan pengene skal bruges, hvilket er udtryk for øget magt.

I Europa havner kvinnene ofte i dårlig betalte jobber innen helse og sosial. De fleste jobber faktisk som “tjenestepiger” ifølge Bridget Anderson fra Oxford University’s forskningsprogramm i migrasjon, COMPAS:

– En del af disse kvinder opholder sig illegalt i det nye land. Men mange kommer ind med en arbejdstilladelse, der binder dem til én bestemt arbejdsgiver. Det betyder, at de er nemme ofre for udbytning i form af lang arbejdstid og ekstremt lave lønninger, fordi de risikerer at miste deres opholdstilladelse, hvis de klager.

Men på grunn av den dominerende forestillingen om innvandrerkvinnen (at hun er påheng til mannen), har kvinnenes situasjon fått lite oppmerksomhet, påpeker den franske forskeren Sabah Chaïb.

Vi må se med nye øyne på innvandrerkvinnene, mener derfor Helen Schwenken ifølge Forum for køn og kultur:

– Et mere nuanceret billede er vigtigt, fordi det kan medvirke til at sætte en ny politisk dagsorden. En dagsorden, der kan være med til at bekæmpe fx misbrug af tjenestepiger ved en styrket arbejdsmarkedslovgivning på området. Og så er det vigtigt at indse, at en del af den såkaldt illegale indvandring i EU er fostret af en efterspørgsel efter kvindelig arbejdskraft i en plejesektor, som vi ikke selv kan tilfredsstille.

– Vi skal ikke se dem udelukkende som ofre. Ofre for menneskehandlere, for kvindeundertrykkende mænd og for patriarkalske traditioner. De er heller ikke helte, men de er aktive arkitekter i deres eget liv og bidragydere til økonomisk udvikling og til ligestilling i deres hjemland.

>> les hele saken i Forum for køn og kultur

MER INFO:

FN-Rapport: Women and International Migration

Håpets korridor: Kvinnelige migranter er tema i FN rapporten ’State of the World Population 2006’ (FN-sambandet)

Bridget Anderson: Reproductive Labour and Migration (pdf)

Bridget Anderson and Ben Rogaly: Forced Labour and Migration to the UK

Filipinos and Care Work in the United Kingdom

Catherine Raissiguier (2003): Troubling mothers: Immigrant women from Africa in France (Jenda: A Journal of Culture and African Women Studies)

Helen Schwenken: “Domestic Slavery” versus “Workers Rights”: Political Mobilizations of Migrant Domestic Workers in the European Union (pdf)

Utlendingsdirektoratet vurderer å stoppe filippinske au pairer. Kall dem heller hushjelper og gi dem rettigheter, mener forsker. (Aftenposten, 25.4.06)

Norge stjeler mødre fra tredje verden (Kilden, 06.08.01)

Stadig flere barn i den fattige delen av verden vokser opp uten mamma (UiB Safari, 3.7.04) – mer om dette se Globale omsorgskjeder (Kilden, 17.3.05)

SE OGSÅ:

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

– Åpne grenser er løsningen

Migrasjon mer effektiv enn bistand

– Mer makt til de fattige!

Published on December 15, 2006 by lorenz Posted in fattigdom, globalisering transnajonalt, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling, vi og de andre

“La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge”, skriver antropolog Elisa Vik som holder på å skrive en hovedoppgave om mikrofinans. ~~Hun kritiserer Telenors kontroll over selskapet.~~ Som vi husker brukte nobelprisvinner Muhammad Yunus’ sin takketale til å presse Telenor. Grameen Banks mål er at de fattige kvinnene i Bangladesh skal være majoritetseiere i Grameen Phone.

Antropologen skriver:

Det er i tråd med Grameen filosofi om å gi tilbake respekten og verdigheten til de mennesker man i alle tider har betraktet som ute av stand til å ta vare på seg selv – og langt mindre styre og eie en bedrift.

Hun mener at Tore Bang er inne på noe vesentlig når han hevder at “Yunus ikke bare angriper Telenor, men også indirekte norsk bistand og den nasjonale identiteten:

Det interessante er denne holdningen som nordmenn og Telenor har arvet fra bistandshistorien om at nasjonale aktører i den tredje verden må passes på som barn. Vi har ikke tiltro til at de kan klare noe selv uten vår hjelp, kontroll, og “betimelige” krav og betingelser. Vi har påberopt oss rollen som formyndere og nekter å gi den fra oss helt uten videre.
(…)
At Telenor i tillegg tjener penger på å ha kontrollen er underordnet. De ville fortsatt tjent penger med 35%, men da ville de mistet kontrollen over selskapet, og *skrekk og gru*, Bangla-mennesker ville kunne ta avgjørelser uten at norsk teknologi og ekspertise fikk styre.

>> les hele saken på Elisa Viks blogg

SE OGSÅ:

Nobels Fredspris: Hva sier samfunnsvitere om mikrofinans?

"La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge", skriver antropolog Elisa Vik som holder på å skrive en hovedoppgave om mikrofinans. Hun kritiserer Telenors kontroll over selskapet. Som vi husker brukte nobelprisvinner Muhammad Yunus' sin takketale til…